vekst hos planter

Lengdeveksten nær organenes spiss kalles også primær vekst, fordi det er den første som foregår under plantens vekst.

I alle stengelspisser, grenspisser og rotspisser finnes et delingsvev, et meristem, som kalles apikalmeristem. I dette foregår det deling av celler. De nye cellene vokser til de når den samme størrelsen som morcellen. Dette kalles plasmavekst eller embryonal vekst.

Samtidig som nydannelsen av celler foregår, går et omtrent like stort antall av meristemcellene over til strekningsvekst. Dette betyr at den enkelte celle hovedsakelig vokser i lengderetningen. Veksten foregår umiddelbart bak meristemet og viser seg som en lengdevekst for stengelen eller for roten.

Sonen for lengdevekst er av begrenset lengde. I røtter er den bare noen millimeter, men ofte flere centimeter i stengler. Veksten fører bare i mindre grad til økt diameter hos planteorganet. Når cellene er ferdige med lengdeveksten, går de inn i en differensieringsfase. I denne fasen utvikles de enkelte cellene til forskjellige celletyper med ulike funksjoner i planten.

Hos alle trær, busker og mange tofrøbladede urter finnes også sekundær vekst. Dette er en ren tykkelsesvekst hos planten. Veksten skjer ved at det oppstår et nytt delingsvev i cellevev som er dannet som resultat av differensieringen etter den primære veksten. Dette nye delingsvevet kalles kambium.

Ved tangentiale delinger av kambiumcellene og differensiering av de dannede cellene, produseres vedvev (ved) på innsiden og silvev (innerste del av barken) på utsiden av selve kambiet. Økningen i vedmasse bidrar til økt diameter hos for eksempel en trestamme.

Som regel følger veksten hos celler, organer og hele planter en S-formet (sigmoid) kurve. Den er først langsom, øker så eksponensielt, har en kortere eller lengre periode med konstant veksthastighet og avtar så til slutt. De største hastigheter som er målt, er hos skudd av bambus, som kan vokse inntil 60 centimeter på et døgn, asparges opptil 30 centimeter og mais 10–12 centimeter per døgn. Plantenes vekst er sterkt avhengig av forskjellige faktorer.

Temperaturen av stor betydning. Temperaturen påvirker all enzymaktivitet i cellene og dermed stoffomsetningen, som er en betingelse for vekst. Fordi det er respirasjonen som leverer energi blant annet til veksten, er det oftest en klar sammenheng mellom respirasjon og vekst. Minimumstemperaturen er den nedre grensen for vekst, optimumstemperaturen gir størst vekst, og maksimumstemperaturen er øvre grense for vekst.

Ulike arter har svært forskjellige krav til temperatur. Dette gjenspeiles i utbredelsen av de ulike artene. Arktiske og alpine planter kan vokse ved temperaturer under 0 °C, og har ofte optimumstemperatur omkring 10 °C. Planter fra den tempererte klimasonen har minimumstemperatur omkring 5 °C, optimum ved 25–35 °C og maksimum ved 35–40 °C. For tropiske planter ligger de tilsvarende temperaturene en god del høyere, med maksimumstemperatur ved 45–55 °C. Mange planter reagerer på at temperaturen veksler mellom dag og natt, termoperiodisme, med økt vekst. Andre planter har imidlertid like god vekst når temperaturen er konstant døgnet rundt.

Lys har en indirekte virkning på veksten fordi det gir økt fotosyntese og stoffproduksjon, som igjen er grunnlaget for respirasjon og vekst. Lyset har virkning på plantenes form og utseende (fotomorfogenese). I mørke blir plantene bleke, sterkt forlenget og med bare små, skjellaktige blad (etiolert vekst). Selv ganske svakt lys fører til at disse karakterene forsvinner, men først i godt lys blir plantenes utseende og vekst normal. Lys virker altså hemmende på strekningsveksten. Denne virkningen skjer ved at fargestoffene fytokrom og kryptokrom hos plantene absorberer bestemte deler av lysspekteret, som videre fører til mer normal vekst med kortere stengel og større blad. Lysets varighet, daglengden, har stor betydning for vekst og utvikling av planter. Se fotoperiodisme.

Andre faktorer som er viktige for veksten, er vann og mineralstoffer. Ved vannmangel er det først og fremst cellestrekningen som hemmes.

Høyt saltinnhold i jorden, for eksempel saltvann eller sterk gjødsling, hindrer tilstrekkelig vannopptak. For normal vekst krever plantene tilførsel av visse mineralstoffer (se mineralnæring).

Plantenes vekst påvirkes av forskjellige hormoner som produseres i ulike deler av planten. Auxin og gibberelliner er typiske vekststimulerende hormoner, cytokininer stimulerer blant annet celledelinger, mens abscisinsyre og etylen i overveiende grad hemmer vekst.

• planteanatomi