Anaplasmose - håndbok for helsepersonell
Sist endret
Anaplasmose er en bakteriell sykdom som overføres til mennesker ved flåttbitt.
Om anaplasmose
Anaplasmose ble inntil 2003 kalt human granulocytær ehrlichiose (HGE). Sykdommen forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen er den mest utbredte flåttbårne infeksjonen hos dyr i Europa og smittestoffet er vanlig i flåttområder i Norge. I Europa smitter bakterien hovedsakelig via skogflått (Ixodes ricinus). Hos sau (sjodogg) er det den vanligste flåttoverførte sykdommen i Norge, og sykdommen rammer omtrent 300 000 lam årlig. Sykdom hos dyr kjennetegnes av høy feber og nedsatt appetitt. Hunder får ofte diaré. Reservoar for bakterien er ukjent. Human anaplasmose ble første gang påvist i Minnesota, USA i 1994. Det første europeiske tilfellet ble identifisert i 1997. I Norge ble de første tilfellene av human anaplasmose (den gang ehrlichiose) påvist i 1998. Det er per 2018 rapportert 9 tilfeller hos mennesker i Norge. Studier har vist at 10-16% av befolkningen har antistoffer i blodet mot bakterien.
Neoerlichiose
Bakterien Candidatus Neoehrlichia mikurensis er de senere år påvist i flått i mange europeiske land, og 5-7 % av undersøkte norske flått har denne bakterien. Sykdommen rammer stort sett personer med dårlig immunforsvar. Sannsynligvis får de fleste som blir smittet ingen symptomer. Det er påvist Neoehrlichia hos fire norske pasienter med akutte symptomer, men bakterien er også blitt påvist hos flere immunsupprimerte med asymptomatisk/subklinisk infeksjon.
Human monocytær ehrlichiose
Bakterien Ehrlichia chaffeensis kan forårsake human monocytær ehrlichiose (HME) som også overføres av flått og gir et liknende sykdomsbilde som human anaplasmose. Denne formen av ehrlichiose er kun påvist i USA.
Smittemåte
Vektorbåren smitte gjennom flåttbitt ved at flåttens spytt kommer inn under huden. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Vanligvis 7-21 dager.
Symptomer/forløp
Vanligvis asymptomatisk eller svært milde symptomer som feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet. I sjeldne tilfeller mer alvorlig sykdomsbilde som pneumoni, nyresvikt og nevrologiske symptomer. Dødelig utgang er beskrevet, især blant eldre og immunsvekkede personer. En infeksjon med anaplasmose gir ikke immunitet.
Diagnostikk
Antistoffpåvisning og ev. PCR-analyse. Kun enkelte laboratorier utfører foreløpig undersøkelsen.
Forekomst i Norge
De første tilfellene av human anaplasmose (den gang kalt human granulocytær ehrlichiose, HGE) ble meldt MSIS i 2000. Det er ukjent om det finnes spesielle endemiske områder i Norge. Det er per 2018 rapportert 9 tilfeller av anaplasmose hos mennesker i Norge.
Behandling
Human anaplasmose behandles effektivt med doksysyklin, og de fleste pasientene blir feberfrie i løpet av 24 - 48 timer etter påbegynt behandling.
Forebyggende tiltak
Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud, dvs. bruk av lange benklær og støvler. Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det samme gjør insektmidler på klærne, pyretrum og pyretroi (særlig permetrin).
Etter ferdsel i områder med mye flått bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Det kan også anbefales å dusje dersom dette er mulig. Flåtten er 1-10 mm stor avhengig av hvor mye blod den har sugd. Likeledes bør man undersøke tøyet, også vrangen, slik at ev. flått ikke skal få mulighet for å feste seg på huden ved senere påkledning. Det finnes ingen vaksine tilgjengelig.
Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter m.m. fjerner ikke flåtten. Det gjør ingenting om litt av biteredskapen sitter igjen. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak. Det er ikke indikasjon for profylaktisk behandling med antibiotika etter ethvert flåttbitt.
Meldingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.