Lincoln (by i Storbritannia)

Det som i dag utgjør gamlebyen i Lincoln, ble grunnlagt som en koloni for pensjonerte soldater rundt år 71, da den romerske legionen flyttet til York. Byen ble anlagt på toppen av en en kalksteinsrygg med vidstrakt utsikt, og var av romerne kjent som Lindum Colonia. Ruiner etter romernes by finnes fremdeles, blant annet deler av bymuren og byporten Newport Arch.

Etter hvert ble bosettingen utvidet nedover bakken, og det skilles i dag mellom «uphill» og «downhill» i Lincoln. Det moderne sentrum er utviklet «downhill», med restauranter, universitet og underholdningsindustri sentrert rundt havneområdet Brayford Pool.

Lincolnkatedralen ligger på toppen av åsen og dominerer bybildet. Kirken ble påbegynt i 1072, men fremtrer i dag som en kirke fra 1200-tallet. Vestfronten, fullført omkring 1250, kan ha vært forbilde for Nidarosdomen. Englekoret, oppført i årene 1256–1280 av Simon fra Thirsk, er kanskje det fineste eksempel på decorated style. Kirkens sentraltårn, som er 83 meter høyt, er det høyeste kirketårnet i Europa uten spir.

Omkring kirken ligger flere georgianske og middelalderske bygg. Lincoln Castle er et unikt motte and bailey-slott bygd av normannerne i 1068, etter ordre fra Vilhelm Erobreren. Her oppbevares en av fire gjenværende eksemplarer av Magna Carta fra 1215. Slottet er restaurert og åpent for besøkende.

Lincoln fikk byrettigheter i 1154 og var et viktig handelssentrum i Midt-England i middelalderen.

• Storbritannias geografi
• arkitektur i Storbritannia
• Englands historie