Skoggrense er grensa mellom skog og snaufjell.
skoggrense
Skoggrensa går høyere opp i sørvendte lier som får mye sol. Den går høyest opp rundt de store fjellområdene som her i Bøverdalen ved foten av Jotunheimen.
Temperatur
Det er temperaturen som bestemmer hvor høyt mot fjellet trær kan vokse. Treslagene har ulike krav til hvor mye varme de trenger for å spire og vokse opp. Bjørk kan ha det kaldere enn gran og furu. Derfor er det oftest bjørk som vokser øverst mot fjellet og danner skoggrensa.
I noen områder finnes det ikke bjørk og da kan grana vokse høyest mot fjellet. Slik er det blant annet i fjella nord for Lillehammer mot Rondane.
Skoggrense og tregrense
Skogstorkenebb er en veldig vanlig plante i Norge. Den vokser ofte til over skoggrensa. Blomstene er oftest lilla eller rosa. Hvite er vanlige mot nord og fjellet.
Trær er forskjellige. Noen individer klarer seg med mindre varme enn andre. Disse kan tåle vind og kulde og vokser lenger opp i fjellet. Opp til det som kalles tregrensa. Derfor er skoggrensa ofte uklar. For å kalles skog må trærne stå ganske tett sammen. Miljøet inne i skogen er annerledes enn utenfor.
Skoggrensa når høyest opp i solvendte, varme sørhellinger. Her kan det være skog så mye som 100 meter høyere enn i de skyggefulle nordhellingene.
Planter i skoggrensa
Noen steder er det ikke bjørk i fjellskogen. Da kan grana danne skoggrensa slik som her på Øyerfjellet i Innlandet fylke.
Slik som trærne, så har også plantene på marka ulike krav til temperatur. I skoggrensa møter planter fra lavlandet de hardføre plantene fra fjellet. Blåbær, skogstorkenebb og gullris vokser sammen med rypebær, fjellkrekling og blålyng. Einer, dvergbjørk og vier er vanlige og kan ofte danne tette kratt.
Klimaendringer
Etter siste istid har det vært både varme og kalde perioder i Norge. Da har skoggrensa flytta seg oppover i de varme periodene. Da det ble kaldere, flyttet skoggrensa seg nedover igjen. For 9 000 år siden var det en varm periode. Da var det furuskog på Hardangervidda. Så ble det kaldere igjen og skogen forsvant.
Nå stiger temperaturen på Jorda. Det gjør den også i norske fjell. Da kryper skoggrensa oppover.
Men klimaet er ikke alene om å påvirke skoggrensa. Før gikk det mange husdyr i fjellskogen. De spiste gras, urter og småbjørk. Sammen med hogst av trær til brensel og materialer på setrene, blei skogen holdt nede. Nå er det slutt på det meste av drifta på setrene. Det er mange færre beitedyr også. Da gror setervoller og utmarksbeiter igjen. Skogen tar over.
