Fiskeriutstillingen i Bergen i 1865

Xylografi av åpningen av utstillingen fra Skilling-Magazin, 9. september 1865.

Fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 var en internasjonal fagutstilling for fiskeri og beslektede næringer. Den ble arrangert ved Bergens Museums nye bygning på Nygårdshøyden fra 8. august til 8. september og regnes som den første utstillingen av sitt slag i Skandinavia. Med over 23 000 solgte billetter i en by med rundt 27 700 innbyggere, vakte utstillingen stor lokal interesse og ble omtalt som en folkefest.

Utstillingen samlet deltakere fra flere europeiske land, samt USA, Egypt og Tunisia. Den omfattet 22 klasser med blant annet fangstredskaper, båter, konserveringsmetoder og vitenskapelige arbeider. Hvert deltakerland hadde egne rom for sine redskaper, mens produkter ble vist frem i fellesarealer. I tillegg ble det holdt foredrag og diskusjoner om fiskeripolitikk, teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid.

Utstillingen fikk internasjonal omtale og inspirerte senere arrangementer, som fiskeriutstillingen i Arcachon i Frankrike i 1866 og London i 1883. På nasjonalt plan førte den til økt oppmerksomhet om fiskerinæringens betydning, og den bidro til å styrke Bergens Museums rolle som kunnskapsinstitusjon innen marin forskning.

Bakgrunn

I juni 1864 ble Norges første fiskeriutstilling avholdt i Ålesund, hovedsakelig for Romsdal Amt, men utstillingen tiltrakk seg også utstillere fra andre deler av landet. Inspirert av denne utstillingen ønsket bergenske handelsmenn å arrangere en større internasjonal utstilling, og mente at det nye museumbygget til Bergen Museum, som var under oppføring på Nygårdshøyden, ville være et egnet lokale.

I september 1864 ble et forslag om en internasjonal fiskeriutstilling, underskrevet av flere handelsmenn, sendt til Børskomiteen. Den 28. september ble dette videreformidlet til byens magistrat, som støttet forslaget. Den 12. oktober vedtok bystyret å arrangere fiskeriutstillingen ved det kommende museumsbygget.

Komiteen satte som mål å samle og vise frem redskaper, fangstmetoder, fartøy, produkter og vitenskapelige arbeider relatert til fiskeri fra forskjellige deler av verden. En av hoveddrivkreftene bak prosjektet var ønsket om å vise fiskerinæringens økonomiske potensial for en bredere offentlighet, samt å fremme vitenskapelig basert forvaltning av norske fiskeressurser.

Planlegging og forberedelser

Høsten 1864 ble det dannet en komite for å planlegge utstillingen. Komiteen besto av 17 menn, blant andre museumsdirektør Daniel Cornelius Danielssen, borgermester Carl Nicolai Stoud Platou, amtmann Hans Thomas Meinich og zoologen Johan Koren. Professorene og zoologene Michael Sars og Georg Ossian Sars bidro med faglig rådgivning og leveranser av materiale til utstillingen.

Hvalskjelleter ble hengt opp i taket i Hvalsalen på Bergens Museum i forkant av utstillingen.

Utstillingen ble finansiert gjennom et samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter. Bergen kommune bidro med 1600 speciedaler, som utgjorde omtrent en tredjedel av de totale kostnadene. De resterende to tredjedelene ble bevilget over statskassen, i henhold til en kongelig proposisjon fremlagt for Stortinget i 1866.

Utstillingsprogrammet ble fastsatt 24. oktober. Det fungerte både som en kunngjøring og en oppfordring til deltakelse, der rammer, formål og praktisk informasjon om utstillingen ble presentert. Programmet beskrev hvilke typer gjenstander som kunne meldes på, hvordan bedømmelse og premiering ville foregå, og hvilke frister som gjaldt. Gjennom Indredepartementet ble programmet oversatt til flere språk og distribuert via konsuler og bekjentskaper i land rundt Østersjøen og Nordsjøen, samt i Frankrike, Spania, Østerrike, Italia, USA og de britiske koloniene i Nord-Amerika.

Programmet ble også annonsert i utenlandske aviser som Aftonbladet, The Times og Hamburger Børsen-Halle. Samtidig med den utenlandske promoteringen ble også den kommende utstillingen bekjentgjort i nasjonale aviser, samt under vårsildefisket og Lofotfisket.

I utlandet brukte komiteen og den norske regjeringen lokale agenter til å samle inn og organisere transporten av utstillingsgjenstander. I tillegg tok komitemedlemmene i bruk private nettverk og bidro selv med både informasjon og anskaffelser til utstillingen.

Bergens Museum ansatte flere midlertidige medarbeidere for å bistå med katalogisering og montering av utstillingsobjektene. Det ble trykket en egen utstillingskatalog som også inneholdt vitenskapelige beskrivelser av de viktigste objektene.

Byggingen av det nye museumsbygget ble gjennomført med tilstrekkelig fremdrift til at utstillingsgjenstandene kunne plasseres der etter hvert som de ankom. Nødvendig planerings- og oppfyllingsarbeid i områdene rundt bygningen, som følge av terrengforholdene, ble ferdigstilt i tide. Til åpningshøytidelighetene ble det reist en trepaviljong foran hovedinngangen, ettersom museumsrommene allerede var i bruk, med benker langs sidene for «Damer, Bladreferenter osv.».

Avbud fra kongen og kronprinsen

Statsråd Christian Zetlitz Bretteville åpnet utstillingen 7. august 1865.

Med tillatelse fra Bergens representskap henvendte utstillingskomiteen seg til regjeringen med forespørsel om kongen kunne foreta den høytidelige åpningen av utstillingen. Hvis dette ikke lot seg gjøre, ønsket man at kronprins Oscar kunne utføre oppdraget. Kongen avslo, da han av familiære og andre årsaker ikke hadde anledning.

Forespørselen gikk deretter videre til kronprinsen, som heller ikke kunne innpasse åpningen, opprinnelig planlagt til 1. august, i sitt program. Han åpnet likevel for muligheten dersom åpningen kunne utsettes noen dager. Åpningen ble derfor forskjøvet til 8. august, ettersom kronprinsen på dette tidspunktet «havde gived Haab om at ville og kunne overtage Ledningen av den nævnte Høitidelighet». Imidlertid satte familiære forhold – kronprinsessen ventet barn – en stopper også for dette. Til slutt besluttet regjeringen at Indredepartementets leder, statsråd Christian Zetlitz Bretteville, skulle forestå åpningen.

Deltakelse

Den internasjonale fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 var den første større fiskeriutstillingen i Skandinavia. Den samlet bidrag fra 15 nasjoner og fungerte som et forum for presentasjon og utveksling av kunnskap, teknologi og produkter knyttet til fiskerinæringen. I tillegg til et omfattende norsk bidrag, deltok utstillere fra blant annet Skandinavia, Russland, Nederland, Storbritannia, USA, Egypt og Tunisa. Flere av disse landene sendte både produkter og representanter, inkludert fagfolk, diplomater og næringsdrivende. Flere utenlandske utstillere bidro med ny teknologi og metoder som ikke tidligere var kjent i Norge, og det ble lagt vekt på å vise produkter fra ulike marine økosystemer.

USAs utsending i Stockholm mente utstillingen ville ha interesse for både norske og amerikanske myndigheter, særlig med tanke på fiskerinæringens betydning i New England.

Fra USA ble det mottatt én utstillingsgjenstand, trolig som følge av situasjonen etter borgerkrigen. Den amerikanske gesandten i København formidlet at Agerdyrkningsselskapet i delstaten New York hadde ønsket å sende en representant, men at forholdene forhindret deltakelse. Utstillingen ble også omtalt i amerikansk politisk sammenheng. Den 12. februar 1865 sendte president Abraham Lincoln et notat til Senatet og Representantenes hus, der han informerte om den planlagte utstillingen og videresendte korrespondanse fra USAs representasjon i Stockholm. Den 3. mars vedtok Kongressen en resolusjon som oppfordret presidenten til å gjøre utstillingen kjent for allmennheten i USA.

I et vedlagt brev til den norsk-svenske utenriksministeren understreket USAs utsending i Stockholm at fiskerispørsmål hadde relevans for deler av den amerikanske økonomien, særlig i New England. Han skrev at utstillingen sannsynligvis ville være av interesse for både norske og amerikanske myndigheter og befolkning.

I henhold til programmet skulle alle utstillingsgjenstander være ankommet innen 20. juli, men mot slutten av måneden var det kun kommet størstedelen av de nederlandske bidragene, samt noen norske, engelske og tyske. Utstillingens åpning, som opprinnelig var satt til 1. august, var allerede utsatt til 8. august i håp om at kronprinsen kunne foreta den offisielle åpningen. I mellomtiden ankom flere viktige forsendelser, blant annet svenske bidrag med dampskip fra Göteborg, gjenstander fra Sunnmøre med et fartøy fra Ålesund, samt ytterligere bidrag fra både Norge og utlandet.

Åpning av utstillingen

Prosesjon til museet

På utstillingens åpningsdag 7. august 1865 var «Byen i Festdragt, Butiker og Kontorer lukkede fra Kl. 11» ifølge Bergensposten. Åpningen startet med en prosesjon fra Bergen børs til museumsbygget på Nygårdshøyden. I spissen for prosesjonen gikk statsråd Christian Zetlitz Bretteville fulgt av byens ledende embetsmenn og flere utenlandske representanter.

Det oppsto uenighet om hvem som skulle delta i prosesjonen, noe som førte til kritikk, særlig fra de som hadde bidratt økonomisk, men som ble forbigått. Bergensposten beskrev opptoget slik: «Ombølget af en tallrig, festklædt menneskemasse gik Toget i høitidelig Stildhed over Torvet, gennem Smaastrandgaden og Olaf Kyrresgade til det nye Musæum. Overalt på Veien vare Husene vinduer optagne av Damer og Herrer.»

Throndhjems Stiftsavis var mer ironisk i sin omtale:

Formodentlig for at give Toget et værdigt til Dagen svarende høitideligtt Præg, marcherede Processionen den lange Vej gjennem Byen i den største Taushed. Ingen «flyvende Faner» og «klingende Spil» åbnede Toget, der paa Grund heraf fik mere Utseende af et Likfølge end noget andet og foranlediget «den uvitende Almue» til med Bergensernes egne Gave til at opfatte den muntre Side ved enhver Ting, til at Spørge «Kor e Like?»

Throndhjems Stiftsavis. 23. august 1865

Ved museet ble prosesjonen mottatt av utstillingskomiteen under fremføringen av «Sønner av Norge».

Åpningen

Museet med midlertidige tribuner i før åpningen av utstillingen.

Borgermester Platou holdt åpningstalen, der han uttrykte beklagelse over de kongeliges fravær, men samtidig takket statsråden for hans nærvær. Bretteville hilste fra kongen og fremhevet at Bergen nå kunne betraktes som «denne Norges, ja jeg kan sige Europas fornemste Markedsplads for Fiskeprodukter».

Etter talene foretok statsråd Bretteville og hans følge en inspeksjon av utstillingen, før Bretteville offisielt erklærte den åpnet. Åpningen ble markert med salutt fra feltkanoner. Dagen etter, 8. august, ble utstillingen åpnet for publikum. Åpningen ble omtalt i Illustreret Nyhedsblad 27. august 1865:

Foran den nye Musæbygning, hvis Indre var altfor opfyldt af Udstillingsgjenstande til at kunne afgive Plads for en større Menneskemængde, havde man nemlig opreist et Slags Pavillon eller Tribune. De tilstødende Veie og Marker vare som oversaaede af mennesker, deels fra Byen og nærmeste Omegn, deels fra det øvrige Land og fra Udlandet.

Det Hele afgav et meget livligt Skue: Stive Englændere og norske Bondegjenter med hvidt Skaut og røde Baand i Haaret dannede Grupper, der indbyrdes beskuede hinanden som Rariteter; brede Hollændere og slanke Spaniere søgte forgjæves at faa Rum ved Siden af Havstrilerne, medens bergenske Gadegutter smøg afsted mellem Mængden som Aale i Tang.

På ettermiddagen ble det arrangert en festmiddag i Logens selskapslokaler, som til anledningen var utvidet med en mellombygning til det tilstøtende nabohuset. Middagen samlet en rekke prominente gjester og varte til langt på natt, der stemningen ble beskrevet som «meget animeret».

Organisering

Utstilling av ulike typer tørrfiskprodukter.

Utstillingen var inndelt i 22 klasser som dekket ulike deler av fiskerinæringen, herunder redskaper, båttyper, metoder for konservering og bearbeiding, samt vitenskapelige og statistiske arbeider. Inndelingen gjorde det mulig å systematisere de ulike bidragene og legge til rette for sammenligning på tvers av land og teknologiske løsninger.

De deltakende landene fikk egne rom til å vise frem sine fiskeredskaper og tekniske innretninger, mens bearbeidede produkter som tørket fisk, tran og hermetikk ble samlet i fellesarealer og gruppert etter type.

Utstillingsomfang

Antallet utstilte gjenstander ved utstillingen var høyere enn det som fremgikk av den trykte katalogen som registrerte 2 832 utstillingsnumre, hvorav 40 % var av utenlandsk opprinnelse. Flere av utstillingsnummerne omfattet flere objekter, og en rekke gjenstander ankom først etter at katalogen var trykket.​

Flere utenlandske utstillere bidro med ny teknologi og metoder som ikke tidligere var kjent i Norge, og det ble lagt vekt på å vise produkter fra ulike marine økosystemer.

Premiering

Bronsemedalje fra fiskeriutstillingen

Utstillingskomiteen vedtok at alle utstillinger skulle vurderes av en jury for å kåre de beste produktene i hver kategori. Premiering ble gjennomført med utdeling av bronsemedaljer, samt hedersdiplomer. Medaljenes avers var preget med et portrett av kongen med inskripsjonen «KARL XV NORGES OG SVERIGES KONGE» langs randen. På reversen var det langs randen preget en krans av fiskeredskaper og -produkter. I senter sto innskriften «Den internationale Fiskeriudstilling i Bergen MDCCCLXV» med Bergen byvåpen under. For å sikre best mulig utførelse av medaljene ble de laget i Paris av medaljøren Alphée Dubois, der selve pregingen ble utført ved Monnaie de Paris.

Juryen for fiskeriutstillingen ble delt i to hovedklasser: En for redskaper og én for utstyr. Hver klasse var igjen delt i tre avdelinger, med fem medlemmer i hver, hvor tre skulle komme utenbys fra og to fra Bergen. Juryen var planlagt å bestå av totalt 32 medlemmer, med 18 utenbys, hvorav flere fra utlandet.

For å sikre faglig tyngde og upartiskhet ble deler av juryen oppnevnt av den norske regjeringen, mens andre medlemmer ble valgt av ulike fiskerikommuner. Det ble lagt vekt på å få med internasjonale eksperter, og det var ønsket at deltakende land skulle være representert. I midlertid ble det bare tre utenlandske jurymedlemmer, på grunn av praktiske vanskeligheter med å få utenlandsk deltakelse i tide.

Det ble utdelt 57 medaljer og 136 hedersdiplomer for de beste produktene i hver klasse. I sin avsluttende merknad trakk juryen frem to enkeltpersoner de mente fortjente særskilt offentlig anerkjennelse: Apoteker Peter Möller fra Christiania ble berømmet for sin innsats for utviklingen av tranproduksjon, som ifølge juryen hadde nådd en kvalitet som kunne hevdes å overgå tilsvarende produkter fra andre land. Christopher Faye, stadsmegler i Bergen, ble fremhevet for sin oppfinnelse av glasskavl, et redskap som i økende grad erstattet trekavl i lofotfisket og andre deler av landet. Juryen anbefalte at begge ble tildelt Selskapet for Norges Vels gullmedalje.

Medaljene, preget i Paris, var først ferdige i desember 1865, men på grunn av sesongopphør i dampskipsfarten kom de ikke til Bergen før våren 1866. Utdelingen fant sted på Bergens rådhus i nærvær av magistraten, stiftamtmannen, formannskapet og tilstedeværende jurymedlemmer, der 26 utstillere fra Bergen og omegn mottok sine belønninger. Belønninger til norske utenbys utstillere ble sendt via lokale myndigheter, mens utmerkelsene til utenlandske utstillere ble oversendt Indredepartementet for videre formidling.

Utstillinger

Publikum inspiserer ulike typer fiskeredskaper runder utstillingen.

Utstillingen var systematisk inndelt i seksjoner som dekket ulike aspekter av fiskerinæringen. En seksjon fokuserte på fangstredskaper og teknikker, hvor besøkende kunne se en rekke garn, teiner og kroker fra forskjellige land. En annen seksjon presenterte båttyper, inkludert modeller av både norske og utenlandske fiskefartøy, som illustrerte variasjonen i design og funksjon. Konserveringsmetoder ble også fremhevet, med utstillinger av tørket, saltet og røkt fisk, samt ulike tranprodukter. I tillegg ble det vist vitenskapelige arbeider relatert til fiskeri, som demonstrerte den økende interessen for forskning og utvikling innen næringen.

I en av salene ble det etablert en egen naturhistorisk utstilling med fokus på norske sjødyr, der dyrene ble presentert enten som utstoppede eksemplarer, nedlagt i sprit eller som skjeletter. I Hvalsalen var det flere større skjeletter, inkludert åtte hvalskjeletter fra museets faste samling, montert i taket.

For første gang i Bergen ble det vist frem levende fisk i et provisorisk akvarium, bygget i kjelleretasjen i forbindelse med utstillingen. Dette representerte en tidlig bruk av akvarieteknologi i Norge. Samme sted ble produkter med kraftig lukt som tran, selskinn, tørrfisk og saltet sild, plassert for å skåne publikum for ubehagelige lukter.

De russiske utstillingsgjenstandene fra områder som Polhavet, Kvitsjøen, Volga, Peipus, Svartehavet og Det kaspiske hav vakte stor interesse, til tross for at fiskeproduktene hadde blitt skadet under den lange transporten i sommervarmen. Juryen bemerket likevel at «Storen i fersk og velconserveret saltet Tilstand maa være en særdeles delikat Spise».

Juryen vurderte og smakte seg gjennom matproduktene under utstillingen, og delte ut premier til de beste bidragene. Dette var før hermetikkens teknikker var fullt utviklet, og juryen bemerket at «Af de fineste Fiskesorter og Crustaceer, som Lax og Hummer, havde Norge udstillet en Mængde Prøver, hermetisk nedlagte i Blikdaaser, hvoraf dog flere havde været slet tættede, saa at deres Indhold var ganske bedærvet.» Muslinger konservert i eddik siden 1864 hadde klart seg bedre, men «dog tabt noget af deres Friskhed». Juryen fikk også smake håkjerringtran, omtalt som egnet både til belysning og som maskinolje. Under kategorien «paa anden Maade tilberedet Fisk» ble det presentert et nytt produkt: Fiskemel. Dette kunne blandes i brøddeig, og både brød med og uten havremel ble servert – der sistnevnte «lugtede og smagte stærkt af Tørfisk.»

Regatta på Hjeltefjorden

Regatta i Hjeltefjorden i forbindelse med utstillingen.

Utstillingen omfattet også en egen seksjon for fiskefartøyer, der 30 båter ble utstilt på Lille Lungegårdsvannet. Den 26. august ble det arrangert en regatta i Hjeltefjorden for å demonstrere båtenes sjødyktighet. Kappseilingen, som regnes som Norges første offentlige regatta, ble gjennomført under krevende værforhold med kraftig regn og sterk vind fra sør, beskrevet i Illustreret Nyhedsblad som «et Hundeveir».

Foredrag

Diskusjoner om fiskerier og tilhørende spørsmål var i utgangspunktet ikke en del av det offisielle utstillingsprogrammet. Men ettersom mange fremstående fagpersoner var samlet i byen, og det fra flere hold ble uttrykt ønske om faglige samtaler, ble diskusjoner og foredrag likevel arrangert i museets forhall.

Fiskerifaglige foredrag under utstillingen

Advokat J. Thuesen foreslo i sitt foredrag opprettelsen av en offentlig bestyrelse for fiskeriene, støttet av sakkyndige, for å styrke organisering, forskning og internasjonalt samarbeid. Han viste til vellykkede eksempler som det skotske Board of Fisheries, samt initiativ i Ålesund og behovet for et lignende selskap i Nordland.

Kjøpmann Hans Thiis Møller fra Molde tok for seg sildefisket, og viste til den hollandske silden som et kvalitetsmål og eksempel på kommersiell suksess. Med dette som utgangspunkt argumenterte han for modernisering av det norske sildefisket, særlig sommerfisket i Nordland. Møller trakk også frem utfordringer knyttet til risikoforhold til havs, ugunstig vær og mangelfull administrativ støtte til fiskerne.

H. Raschs foredrag under fiskeriutstillingen i 1865 omhandlet det uutnyttede potensialet i østersfisket langs norskekysten. Til tross for naturlige forekomster i blant annet Oslofjorden og Nordland, var næringen begrenset og preget av lokalt konsum. Rasch pekte på at kunstige østersbed, som i Danmark og England, kunne gi økonomisk utbytte, og foreslo lignende forsøk i Hardanger og Sogn. Han mente østers kunne bli en eksportvare, men understreket behovet for forskning og bedre organisering.

Utstillingens avslutning

Den internasjonale fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 ble avsluttet 18. september etter en forlengelse på to dager grunnet stor interesse fra publikum. Utstillingen, som var åpen hverdager fra 10.00 til 18.00 og søndager fra 14.00 til 19.00, tiltrakk 23 748 besøkende, en betydelig andel av Bergens 27 700 innbyggere, inkludert offiserer og mannskap fra orlogsskip som hadde gratis adgang. Billettinntektene var beskjedne med 1 231 skilling.

Ved avslutningsseremonien talte borgermester Platou, som understreket utstillingens betydning for næringen og dens potensiale for internasjonalt samarbeid. Stiftamtmann Smitt takket utstillingskomiteen, og et musikkorps spilte nasjonalmelodier mens et batteri salutterte. Arrangementet ble avsluttet med hurra-rop og flagging på Tyskebryggen og Triangelen.

Vurdering i ettertid

Utstillingen viste frem et bredt spekter av fiskerirelaterte utstillingsgjenstander fra både Norge og utlandet, og ble ansett som en viktig begivenhet for å fremme utviklingen av fiskerinæringen.

I Frankrike ble utstillingen nevnt i forbindelse med planleggingen av den internasjonale fiskeri- og vannkulturutstillingen i Arcachon i 1866. Den franske vitenskapelige komiteen refererte til erfaringene fra Bergen som et viktig forbilde for sin egen utstilling. I Storbritannia ble fiskeriutstillingen i Bergen anerkjent som en pionerutstilling. Den ble referert til i forbindelse med den internasjonale fiskeriutstillingen i London i 1883, hvor man anerkjente Bergens rolle i å etablere standarden for slike arrangementer.

Galleri

• 
  Diplom, tegnet av Henrich Bucher, gitt til museumsdirektør og overlege Daniel Cornelius Danielssen, som takk for innsatsen som medlem av den internasjonale juryen under fiskeriutstillingen.
• 
  Fiskeriutstillingens klasse K inneholdt 65 modeller av ulike fiskefartøy, 45 av dem fra Norge. Den ene av de to utstilte båtene fra Frankrike var denne modellen av den 18 fots åpne fiskebåten fra Portel ved Boulogne.
• 
  To sider fra katalogen til fiskeriutstillingen.
• 
  Program og invitasjon sendt ut 24. oktober 1864.
• 
  Illustrasjonen viser et utvalg av datidens moderne fiskeriteknologi fra utstillingen, med bl.a. østerstang, ålerive, linerulle, flekkekniv, klepp, og harpuner.
• 
  Illustrasjon av to teiner fra utstillingen.
• 
  Den norske avdelingen.
• 
  Tidlige forsøk på hermetisering av laks og hummer ble vist frem, men flere av boksene hadde lekket og innholdet var ødelagt.
• 
  Forsiden av Skilling-Magazin fra 7. oktober 1865 som viser den internasjonale fiskeriutstillingen
• 
  Plan over «Den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865»
• 
  Den 12. februar 1865 sendte president Abraham Lincoln et notat til Senatet og Representantenes hus, der han informerte om den planlagte utstillingen og videresendte korrespondanse fra USAs representasjon i Stockholm.

Noter

Type nummerering

Eksterne lenker

• Beretning om den Internationale Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865. Bergen: Udstillings-Committeen. 1865. 

Autoritetsdata