Hopp til innhold

Sørøst-Asia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sørøst-Asia er ifølge FN en subregion i Asia som dekker området sør for Kina og øst for India. Den omfatter 11 internasjonalt anerkjente suverene stater med et samlet landareal på 4 340 700 km² og 686 824 689 innbyggere i juli 2023.[1][2] Befolkningstettheten er 161 innbyggere per km².

Land: Folketall[3] Areal km²[4] Hovedstad Styreform[5] Religion[6] Offisielle språk
Indonesias flagg Indonesia 285 721 236 1 904 569 Jakarta Republikk Islam Indonesisk
Filippinenes flagg Filippinene 116 786 962 342 353 Manila Republikk Kristendom Engelsk og filippinsk
Vietnams flagg Vietnam 101 598 527 331 212 Hanoi Republikk Ateisme Vietnamesisk
Thailands flagg Thailand 71 619 863 513 120 Bangkok Monarki Buddhisme Thai
Burmas flagg Myanmar 54 850 648 676 578 Nay Pyi Taw Republikk Buddhisme Burmesisk
Malaysias flagg Malaysia 35 977 838 330 803 Kuala Lumpur Monarki Islam Malayisk
Kambodsjas flagg Kambodsja 17 847 982 181 035 Phnom Penh Monarki Buddhisme Khmer
Laos’ flagg Laos 7 873 046 236 800 Vientiane Republikk Buddhisme Lao
Singapores flagg Singapore 5 870 750 710 Singapore Republikk Buddhisme Engelsk, kinesisk, malayisk og tamilsk
Øst-Timors flagg Øst-Timor 1 418 517 14 874 Dili Republikk Kristendom Tetum og portugisisk
Bruneis flagg Brunei 466 330 5 765 Bandar Seri Begawan Sultanat Islam Malayisk
Sum 700 031 699 4 537 819
FNs inndeling av verden i subregioner.

Begrepet «Sørøst-Asia» kom i bruk etter andre verdenskrig, etter at de allierte hadde organisert en felles kommandostruktur for regionen, «South East Asia Command».[7] I kolonitiden ble regionen gjerne kalt «Bakindia»[8] eller «Indokina»[9] for fastlandsområdet, og «Insulindia» for øyområdene.[10]

Sunda og Sahul, før havet steg etter siste istid.

Før havnivået steg etter siste istid blir landmassen i Sørøst-Asia gjerne referert til som Sunda. Denne landmassen var betydelig større enn i dag, og man regner med at det var herifra de første menneskene for omkring 65 000 år siden krysset over havet til Sahul (en landmasse som da omfattet dagens Australia, Ny-Guinea og Tasmania). Sunda er viktig som begrep for å forstå tidlig menneskelig migrasjon, økologi, og utviklingen av Sørøst-Asias unike dyreliv.

Det regionale samarbeidsforumet Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) ble stiftet i 1967. Øst-Timor og Papua Ny-Guinea har observatørstatus, mens de øvrige landene er medlemmer. Hovedkvarteret ligger i Jakarta i Indonesia.

Indonesia er det største og mest folkerike landet i regionen. Den østligste delen av landet, Vest-Papua på Ny-Guinea, er geografisk og etnologisk en del av Melanesia i Oseania.

De største byene i Sørøst-Asia, med estimert innbyggertall i 2024:[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FN: World Statistics Pocketbook 2021
  2. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  3. ^ FN: Worldometers. Estimert folkemengde for 1. juli 2025
  4. ^ FN: Worldometers. Liste over land og territorier rangert etter areal
  5. ^ FN-sambandet: Fakta om land.
  6. ^ pewresearch.org: Religious composition by country in percentages.
  7. ^ «MB1/C Mountbatten Papers: South East Asia Command, 1943-6» (PDF). 1946. Besøkt 8. juli 2019. 
  8. ^ Fraa 1815 til 1830, fraa 1830 til 1852, fraa 1852 til vaar Tid. Kristiania: Det norske Samlags Forlag. 1883. s. 178 o.a. 
  9. ^ Malthe Conrad Bruun brukte begrepet Indokina i 1804, jfr Géographie mathématique, physique & politique de toutes les parties du monde
  10. ^ Eduard Douwes Dekker skapte begrepet Insulindia i forbindelse med romanen Max Havelaar 1860
  11. ^ FN: World population review. Largest cities by population 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sørøst-Asia&oldid=25126202»