Bursitt er betennelse i en slimpose (bursa). Slimposer fungerer som en beskyttende puter mellom vev som beveger seg mot hverandre. Betennelse kan oppstå ved overbelastning eller skade på slimposen, ved revmatisk sykdom eller infeksjon. De vanligste stedene for bursitt er skulder, albue, hofte, kne og hæl.
bursitt
Det finnes over 150 slimposer i kroppen. De er små hulrom som er bygd opp tilsvarende en leddhule og fylt med en liten mengde væske, som tjener som smøremiddel.
Ved bursitt kan overproduksjon av væske i slimposen skyldes overbelastning, direkte skade eller revmatisk sykdom. Disse bursittene er aseptiske, altså uten bakterier eller andre smittestoffer. Ved urinsyregikt kan det felles ut urinsyrekrystaller i slimposer og medføre slik aseptisk betennelse. Ved leddgikt (revmatoid artritt) og ved spondyloartritt kan det også bli betennelse i slimposer og seneskjeder.
Bakterier kan også trenge inn i slimposen gjennom huden eller bli tilført via blodet og forårsake en infeksiøs bursitt.
Seneskjeder kan betraktes som spesialiserte slimposer. Slimposene kan således bli irriterte som følge av seneskjedebetennelse (tendinitt). Særlig ved skulderleddet kan det utfelles kalk i slimposene.
Bursitt kan gi smerte ved trykk og aktiv bevegelse når en bruker musklene. Akutt bursitt er typisk mer smertefull ved bøying enn ved strekking av det berørte leddet. Kronisk bursitt medfører ofte betydelig hevelse i slimposen, men lite smerter.
Rødhet, smerte og økt varme over en slimpose kan tyde på infeksjon.
Ved undersøkelse av ledd og muskler kan ømhet ved trykk og redusert aktiv bevegelighet gi mistanke om bursitt. Om nødvendig kan tilleggsundersøkelser med ultralyd, MR og analyse av væske fra slimposen også gjennomføres. I slik væske kan en vurdere om det foreligger blant annet urinsyrekrystaller eller tegn til infeksjon.
Behandlingen av bursitter og seneskjedebetennelser består hovedsakelig av ro og eventuelt injeksjonsbehandling med kortikosteroid. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan også være aktuelt. Hvis tilstanden har vært langvarig, kan fysioterapi være nyttig for å gjenopprette styrke og funksjon.
Ved infeksjon er antibiotika viktig. Kirurgi kan bli nødvendig, men det er sjelden.
De fleste med ikke-infeksiøs bursitt blir bra av seg selv i løpet av noen få uker. Imidlertid kan man få tilbakefall, spesielt hvis utløsende årsaker ikke unngås.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.