smitte

Et smittestoff er et sykdomsfremkallende stoff. Det kan være bakterier, virus, sopp, prioner eller parasitter.

Smittekilder kan være mennesker, dyr, mat, drikke og omgivelsene. Mennesker eller dyr som er bærere av et smittestoff er smitteførende. En bærer kan ha symptomer og tegn på sykdom, men kan også være symptomfri.

De viktigste inngangsportene for smitte i kroppen er huden, særlig åpne sår, slimhinner i øynene, nesen, munnen, svelget, luftveiene, tarmen og kjønnsorganene, og morkaken ved smitte fra mor til barn under graviditet.

Hvor smittestoffet trenger inn, avhenger i vesentlig grad av smittestoffets egenskaper og smittemåten. Om smitte skjer, avhenger også av mottakerens immunsystem og om vedkommende er immun mot smittestoffet.

Selv om smittestoffet trenger inn og smitte overføres, forutsetter sykdom oftest at smittestoffet formerer seg i smittemottakeren. Smittestoffets evne til å forårsake skade og fremkalle sykdom kalles virulens.

Inkubasjonstiden er tiden det tar fra man har blitt eksponert for smittestoff til man viser symptomer eller tegn på sykdom.

Kontaktsmitte kan være direkte, det vil si at smitten overføres ved fysisk berøring mellom individer. Det kan for eksempel være håndhilsning, kyss eller samleie, der smittestoffet overføres fra en smittet person til en mottaker.

Indirekte kontaktsmitte skjer når et smittestoff fra en smitteførende person overføres til en gjenstand eller en overflate, og derfra til en smittemottaker.

Typiske mellomledd er dørhåndtak og andre overflater som mange berører. Det er gjerne hendene til den smitteførende personen som overfører smittestoffet til det forurensede mellomleddet, og hendene til mottakeren som sprer det videre til vedkommendes øyne, munn eller nese.

Tarmsmitte (eller fekal-oral smitte) er en form for indirekte kontaktsmitte. Ved utilstrekkelig hygiene kan smittestoff fra avføringen til en smitteførende person overføres til munnen til en smittemottaker. Typiske mellomledd er forurensede mat- og drikkevarer, vann eller hender. Sykdommer som overføres slik er blant annet norovirus (som gir omgangssyke) og hepatitt A.

Dråpesmitte er overføring av smittestoff uten fysisk kontakt, gjennom dråper som spres når en smitteførende person nyser og hoster, eventuelt også når de snakker, ler eller puster.

Dråpesmitte kan også forekomme når en smitteførende person kaster opp, eller ved sprut eller søl av kroppsvæsker som inneholder smittestoff (for eksempel blod eller urin). Dråpesmitte kan også overføres indirekte via hender, gjenstander og overflater.

Dråpene er små og vil som regel ikke spre seg mer enn to meter fra kilden. Smittestoffet i dråpene kan havne i mottakerens munn, nese eller øyne, men de er for store til at de kan bli pustet inn og komme ned i de nedre luftveiene (luftrøret, bronkiene og lungene). Sykdommer som overføres ved dråpesmitte er blant annet forkjølelse og influensa.

Ved luftsmitte finnes smittestoffet i mikroskopiske aerosoler som svever i lufta. Dette er partikler som består av støv eller svært små dråper kalt dråpekjerner. Fordi de er så små, kan de pustes inn og gi infeksjon i lungene. Aerosoler kan sveve lengre i luften enn dråper, og luftsmitte kan derfor spre seg fra rom til rom.

De mest smittsomme infeksjonssykdommene vi har, som for eksempel meslinger og vannkopper, spres ved luftsmitte.

Smitte kan også spres via blod, for eksempel ved blodoverføring eller hvis man deler kontaminerte sprøytespisser. Hepatitt C er et eksempel på et virus som kan spres via blodbåren smitte.

Smittestoff kan overføres fra mor til barn under svangerskapet. Smitten overføres da fra morens blod, gjennom morkaken, til barnet. I tillegg kan barnet smittes av moren under fødsel og ved amming. Eksempler på smittestoff som kan smitte fra mor til barn er hiv og toksoplasmose.

Når smittestoff overføres med vann, kalles det vannbåren smitte. Dette kan skje ved forurensing og utilstrekkelig desinfeksjon av råvann (ubehandlet drikkevannskilde), eller lekkasje og forurensing på vannledningsnettet.

Matbåren smitte kan skyldes utilstrekkelig hygiene, feil ved tilberedning eller lagring av maten. Forebyggende tiltak inkluderer blant annet korrekt håndhygiene, god hygiene på kjøkkenet, og tilstrekkelig oppvarming og nedkjøling av maten.

Smitte som overføres fra dyr til mennesker, og i noen tilfeller fra mennesker til dyr, kalles zoonoser. Zoonoser smitter ved direkte kontakt med smitteførende dyr, for eksempel gjennom et stikk eller bitt. Et eksempel på dette er rabies.

Noen smittestoffer overføres via organismer som fungerer som vektor (smittespreder), og er bærer av smittestoffet. Et eksempel på dette er skogflått, som blant annet kan spre borreliose og skogflåttencefalitt (TBE).

Smitten kan også skje indirekte, gjennom kontakt med forurensede gjenstander og overflater eller ved inntak av forurensede drikke- og matvarer.

Enkelte smittestoffer stammer fra kilder som råtnende organisk materiale, jord, trær eller bygningsmaterialer. Dette er typisk for visse typer sopp som smitter via luftsmitte og gir opportunistiske infeksjoner. Enkelte smittestoff i miljøet kan også etablere seg innendørs. Legionella-bakterier kan for eksempel vokse i installasjoner med temperert vann.

Man kan også smittes av smittestoffer ved bading i basseng eller friluft. Et eksempel er bakterien Vibrio, som kan formere seg i sjøvann. Denne bakterien kan føre til infeksjoner ved å infisere sår i huden.

I tillegg ivaretas smittevern blant annet gjennom vaksinasjonsprogram. Vaksinering stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir immun og beskyttet mot den aktuelle sykdommen.

I tillegg til å beskytte den enkelte, kan vaksinering begrense spredning av smitte i en befolkning. Når mange er immune, blir færre syke og smitteførende. Hvis en stor andel av befolkningen er immune mot en sykdom, kan man oppnå flokkimmunitet og forebygge større smitteutbrudd. Flokkimmunitet beskytter også personer som ikke kan ta en vaksine.

• Les mer om vaksiner, vaksinering og barnevaksinasjonsprogrammet

Noen enkle vaner som forebygger smitte, er god håndhygiene og å bruke papirlommetørkle eller albuekroken til å dekke over munn og nese når man må nyse eller hoste.

Man kan forebygge spredning av seksuelt overførbare infeksjoner ved å bruke kondom og teste seg for infeksjon hvis man har hatt ubeskyttet sex med en ny partner.