Nobelprisene

Tolv norske har blitt tildelt enten en av nobelprisene eller minneprisen. Den siste norske prisvinneren er Jon Fosse som ble tildelt litteraturprisen i 2023. May-Britt Moser og Edvard Moser ble tildelt prisen for fysiologi eller medisin i 2014 for sin oppdagelse av gitterceller, som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.

Flere tildelinger av Nobelprisen har skapt debatt, enten fordi valgene ble oppfattet som politisk eller moralsk problematiske, eller fordi sentrale kandidater ble oversett. Den mest omtalte unnlatelsen er at Mahatma Gandhi, til tross for gjentatte nominasjoner, aldri mottok Nobels fredspris. I 1948, året han ble drept, valgte komiteen å ikke dele ut prisen med begrunnelsen «ingen egnet kandidat». Dette er senere blitt erkjent som en klar forsømmelse.

Fredsprisen til Henry Kissinger og Lê Đức Thọ i 1973, for våpenhvilen i Vietnam, ble møtt med kraftig kritikk. Krigen var ennå ikke avsluttet, og Lê Đức Thọ avslo prisen. Også tildelingen til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin i 1994 vakte sterke reaksjoner, særlig på grunn av Arafats rolle som leder for PLO. Da Barack Obama mottok fredsprisen i 2009 etter mindre enn ett år som president, ble avgjørelsen kritisert som forhastet og symbolsk snarere enn basert på oppnådde resultater.

Litteraturprisen har også hatt flere omstridte tildelinger. Sovjetiske myndigheter tvang Boris Pasternak til å avslå prisen i 1958, mens Jean-Paul Sartre nektet å ta imot den i 1964 av prinsipielle grunner. Da Peter Handke fikk prisen i 2019, utløste det omfattende protester på grunn av hans støtte til serbiske nasjonalister under Balkan-krigene. Samtidig har litteraturprisen vært kritisert for store utelatelser: forfattere som Leo Tolstoj, Henrik Ibsen, James Joyce, Marcel Proust og Virginia Woolf ble aldri hedret, til tross for sin varige innflytelse.

Også de naturvitenskapelige prisene har tidvis skapt diskusjon. Enkelte tildelinger er blitt kritisert for å ha oversett medoppdagere eller for å ha tildelt prisen for arbeid som senere viste seg å være omstridt eller ufullstendig, men slike saker har sjelden hatt den politiske og moralske tyngden som kontroversene rundt freds- og litteraturprisene.

Den såkalte økonomiprisen, opprettet av Sveriges Riksbank i 1968, har også vært omdiskutert. Mange har hevdet at økonomi ikke var del av Alfred Nobels opprinnelige testament, og at prisen dermed har et annet grunnlag enn de øvrige Nobelprisene.

Nobelprisene har også blitt kritisert for skjev fordeling mellom fag, kjønn og geografi. I de naturvitenskapelige prisene har kvinner lenge vært sterkt underrepresentert, selv om dette bildet har endret seg noe de siste årene. Flere har også pekt på at prisene i stor grad har gått til forskere i Europa og Nord-Amerika, til tross for den økende betydningen av forskning i Asia og Afrika.

Jag undertecknad Alfred Bernhard Nobel förklarar härmed efter moget betänkande min yttersta vilja i afseende i den egendom jag vid min död kan efterlemna vara följande:

Öfver hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följandesätt: Kapitalet, af utredningsmännen realiseradt till säkra värdepapper, skall utgöra en fond hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytta.

Räntan delas i fem lika delar som tillfalla: en del den som inom fysikens område har gjort den vigtigaste upptäckt eller uppfinning; en del den som har gjort den vigtigaste kemiska upptäckt eller förbättring; en del den som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den som inom literaturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska Institutet i Stockholm; för literatur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget.

Det är min uttryckliga vilja at vid prisutdelningarne intet afseende fästes vid någon slags nationalitetstillhörighet sålunda att den värdigaste erhåller priset antingen han er Skandinav eller ej.

Detta testamente är hittils det enda giltiga och upphäfver alla mina föregående testamentariska bestämmelser om sådane skulle förefinnas efter min död.

Slutligen anordnar jag såsom varande min uttryckliga önskan och vilja att efter min död pulsådrarne uppskäras och att sedan detta skett och tydliga dödstecken af kompetente läkare intygats liket förbrännas i såkallad cremationsugn.

Paris den 27 November 1895
Alfred Bernhard Nobel

Forsiden (avers) viser Alfred Nobel i profil, mens baksiden (revers) varierer etter prisutdelende institusjon. De «svenske» medaljene (fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur) ble utformet av Erik Lindberg i 1902 og har hatt samme motiv siden. Fredsprismedaljen er den eneste som lages i Norge og ble utformet av Gustav Vigeland. På de svenske medaljene er prisvinnerens navn inngravert på en plate på baksiden; på freds- og økonomimedaljen står navnet på kanten.

Reversmotiver:

• Fysikk og kjemi: Naturen framstilles som en gudinne som trer fram fra skyene med et overflødighetshorn, mens Vitenskapens ånd holder sløret til side. Motto: Inventas vitam iuvat excoluisse per artes, «Det er en heder å ha forbedret livet gjennom oppdagede kunster».
• Fysiologi eller medisin: En kvinneskikkelse som symboliserer medisinen, med en åpen bok i fanget, samler vann som strømmer fra en stein for å lindre en syk jentes tørst.
• Litteratur: En ung mann under et laurbærtre lytter til og nedskriver Musenes sang.
• Fred: Tre menn legger armene om hverandre, med omskriften Pro pace et fraternitate gentium – «For fred og brorskap mellom folkene». På kanten graveres «Prix Nobel de la Paix», tildelingsåret og mottakerens navn.

Minneprisen i økonomi er designet av Gunvor Svensson-Lundqvist. Forsiden viser Nobels portrett; baksiden en stjerne og nordlys, inspirert av Kungliga Vetenskapsakademiens emblem.

Fram til 1980 ble medaljene slått i 23 karat gull; siden har de vært i 18 karat resirkulert gull, forgylt med 24 karat. De svenske medaljene ble produsert ved Myntverket i Eskilstuna (1902–2010), deretter av Det Norske Myntverket (2011) og fra 2012 av Svenska Medalj i Eskilstuna. Fredsprismedaljen har hele tiden blitt preget av Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hvert diplom er et unikt håndlaget kunstverk laget for den enkelte prisvinner. Litteraturdiplomet skrives på pergament, de øvrige på håndlaget papir. De «svenske» diplomene er på svensk og inneholder som regel en kort begrunnelse for tildelingen. Fredsprisdiplomet er på norsk og har tradisjonelt ikke hatt begrunnelse i selve diplomet.

Fredsprisdiplomet ble opprinnelig utformet av Gerhard Munthe og var i bruk til 1969. Ørnulf Ranheimsæters design ble brukt 1970–1990. Siden 1991 har diplomet fått ny utforming hvert år, med et originalt kunstverk av en norsk samtidskunstner og en egen kalligrafert tekstside.

Det laveste prisbeløpet var i 1923 (115 000 svenske kroner).