Åsnes kirke

Den første kirken på Åsnes var sannsynlig en stavkirke bygd omkring 1200 og viet til Jomfru Maria. Den lå på Nørdre-Åsnes gård, og er nevnt i biskop Øysteins jordebok fra 1300-tallet. Kirken antas å ha vært brukt til rett etter reformasjonen.

I etterreformatorisk tid ble den andre Åsnes kirke bygd på Telle. Denne kirken er nevnt i skriftlige kilder fra 1600- og 1700-tallet. Utvidelser og reparasjoner ble utført etter vurderinger fra 1686 og 1702. På tross av disse, ble det besluttet å rive kirken i 1739, da den gamle kirken var i for dårlig forfatning.

Etter rivningen av den gamle kirken ble den nåværende kirken reist. Åsnes kirke står fortsatt på Telle men nå ligger den høyere oppe, for å være beskyttet mot flom. Kirken ble innviet i 1744, men den ble ikke offisielt ferdigstilt før 1747.

Kirkebygningen har blitt restaurert en rekke ganger, henholdsvis i 1854, 1876, 1924, 1936 og 1950-tallet. I den omfattende restaureringen i 1876 fikk kirken blant annet nye takstoler, og dermed høyere tak. I forbindelse med oppussing i 1936 ble interiøret fargesatt av fargekonsulent Domenico Erdmann.

Under krigen mot Sverige i 1808–1809 ble kirken brukt som tilholdssted for svenske krigsfanger, og en fellesgrav for svenske og norske falne under striden ble anlagt på kirkens grunn. I dag står det et minnesmerke foran kirken til minne om falne fra denne krigen.

Eldste del av inventaret er en døpefont laget av kleberstein fra første halvparten av 1200-tallet, som trolig også stå i den første kirken.

Kirkens altertavle var utformet av Lars Pinnerud, og noen figurer fra den opprinnelige altertavlen finnes nå i Norsk Folkemuseum. Altertavlen ble byttet ut under restaureringen i 1870-årene av en altertavle lagd av Axel Ender som viser oppstandelsen. Kirken fikk nytt orgel på slutten av 1700-tallet.

• kirke
• Åsnes

• Østbye, Nils Astrup (red.) (1994): Åsnes kirke 250 år, Åsnes menighetsråd, Flisa.