Seminarium Scholasticum

Kongen i København opprettet en stilling for Seminarium Scholasticum som skulle kombineres med posisjonen som lektor ved Katedralskolen i Trondheim. Thomas von Westen ble tilsatt som tolk og lærer i samisk 6. februar 1717 og direkte underlagt Misjonskollegiet og sidestilt med stiftamtmannen (statsforvalter) og biskopen, begge stillinger av høyeste rang. Denne nye strukturen skapte utfordringer og maktkamp mellom de gamle og nye autoritetene i Trondheim. Den endelige instruksen for Seminarium Scholasticum ble vedtatt av Misjonskollegiet 13. februar 1717.

Å utdanne nye misjonærer ble ansett som avgjørende for å opprettholde misjonen blant samene. På den måten ble en del av Katedralskolen i Trondheim endret til Seminarium Scholasticum og underlagt Misjonskollegiet i København. Trondheim ble valgt fordi området for misjonsarbeid blant samene i Trøndelag og Nord-Norge hørte under biskopen i byen.

Seminarium Scholasticum skulle først og fremst utdanne misjonærer der også leseopplæring og grunnleggende kristen opplæring (katekisering) var en del av den opplæringen som en misjonær skulle ha, med religiøs undervisning som vektla Luthers katekisme. Å lese var nødvendig for å lære bibelens ord, og leseopplæring var derfor en viktig del av misjonens opplysningsarbeid. Både pedagogisk og språkpolitisk hadde von Westen klare oppfatninger om at opplæringen skulle skje av misjonærer og lærere som behersket samisk. Samisk ble dermed et eget fag i misjonærenes utdannelse.

Driften av seminaret skulle snart møte økonomiske utfordringer. Thomas von Westen var ivrig etter å videreføre misjonen med de personene han hadde engasjert til arbeidet blant samene og i Trondheim. En viktig oppgave var derfor å skaffe midler til driften, blant annet ved bruk av von Westens egne ressurser. Fra september 1717 var seminaret satt i drift med fire norske og to samiske gutter. Samarbeidet mellom biskopen i Trondheim og Thomas von Westen var imidlertid vanskelig og handlet blant annet om etableringen av institusjoner (for eksempel kirker) som von Westen mente var nødvendige for misjonsarbeidet i Finnmark.

Motsetningene med biskopen i Trondheim viste seg bli krevende og skulle få stor betydning for seminaret. Striden dreide seg blant annet om von Westens pietisme , mens biskop Peder Krog ble oppfattet som en representant for ortodoks teologi . Konflikten i Trondheim inngikk i et større bakteppe av interne kirkelige stridigheter, preget av flere feider tidlig på 1700-tallet mellom pietistene og de ortodokse. De ortodokse la vekt på bibeltro og den rette lære, mens pietistene fremhevet bot og omvendelse. For Seminarium Scholasticum var det særlig viktig at pietistene og de ortodokse hadde ulike syn på misjon.

Selv om det kom fire nye seminarister til Trondheim i 1726 som var klare til å begynne sine studier, var rekrutteringen sviktende og driften av seminaret de siste årene før von Westens død preget av vanskeligheter. På dødsleie gjorde von Westen det klart at all hans eiendom og verdier var brukt i misjonens tjeneste. Da Thomas von Westen døde 9. april 1727, markerte det slutten på Seminarium Scholasticum i Trondheim.

I 1728 besluttet Misjonskollegiet å legge ned seminaret, redusere antallet misjonærer og sørge for at samiske barn lærte dansk får å kunne lese danske bøker og delta i gudstjenester sammen med nordmennene. Strategien mislyktes, men med støtte fra biskopene Fredrik Nannestad og Johan Ernst Gunnerus ble von Westens linje gjenopplivet. En fortsettelse av hans seminartanke og opplæring blant samene skulle derfor senere bli en realitet gjennom opprettelsen av Seminarium Lapponicum fra 1752.

• samisk utdanningshistorie
• seminarium lapponicum
• thomas von westen

• Skjelmo, Randi Hege og Liv Helene Willumsen. Thomas von Westens liv og virke. Vidarforlaget, 2017.