Ørland lufthavn, Brekstad

Det var den tyske okkupasjonsmakten som startet planlegging av en landingsplass på Ørland under andre verdenskrig. 22. april 1941 kunngjorde Wehrmacht at arbeidet med en flyplass skulle starte opp, og ga ordre til ekspropriering av rundt 45 tomter til formålet.

I utgangspunktet var rullebanen planlagt med 1600 meters lengde, men når den sto ferdig mot slutten av 1941, var lengden utvidet til 2000 meter. Rullebanen var laget av tre.

Året etter startet arbeidet med å lage en tverrbane, som skulle bli 1600 meter. Denne ble laget med betongdekke, noe som tok lengre tid å fullføre. Den andre rullebanen sto klar sommeren 1944.

Det var også planlagt en tredje rullebane, men denne ble bare påbegynt før krigen var over. Ved slutten av andre verdenskrig ble flyplassen overtatt av Royal Air Force.

Inntil 1949 var lufthavnen bare blitt benyttet militært, men dette året startet Trøndelag Flyveselskap en sivil rute mellom Ørland lufthavn og Trondheim lufthavn, Lade. Flyet som ble benyttet var en Auster, med kun tre seter. Den sivile rutedriften i 1949 ble kortvarig.

Som følge av militært behov ble hovedrullebanen i 1952 utvidet til 2700 meters lengde, og den andre rullebanen ble deretter utvidet til 2600 meter.

På denne tiden var den sivile bruken av lufthavnen begrenset, og det var kun ambulansefly fra Polarfly og Widerøe som av og til var innom. I tillegg hadde SAS noen landinger, da de benyttet Ørland som alternativ flyplass ved flygning til/fra Nord-Norge og deres rute fra Oslo over Nordpolen mot Los Angeles.

I 1958 startet en fraktrute med sjømat mellom Ørland og Stockholm. Denne ruten ble fløyet med en Lockheed M18 Lodestar, og ble operert fram til 1962.

Den første passasjerflygningen med større fly ble startet i 1967, da Braathens SAFE åpnet en sommerrute mellom Ørland og Trondheim lufthavn, Værnes. Trafikken var imidlertid lav, så ruten ble ikke videreført året etter. Imidlertid var den tilbake i 1971, da Widerøe startet flygningene til Værnes.

I 1978 ble terminalbygning bygget. Tidligere var all passasjerhandling foretatt i et lite rom i en brakke. Med ny terminal kom oppsving i trafikken, og i en periode hadde lufthavnen fire daglige avganger med fly – to mot Trondheim lufthavn Værnes og to mot lufthavner på Helgeland og Vestlandet.

Fram til 1985 var lufthavnen underlagt strenge militære betingelser, men da ble den innlemmet i det nasjonale flyplassnettet, og det ble enklere med sivil drift. Dette førte til at kommunen gjorde investeringer på den sivile delen av lufthavnen, blant annet med større oppstillingsplass for fly. I 1986 ble Ørland benyttet som erstatningslufthavn for Trondheim lufthavn Værnes, mens denne fikk skiftet ut sin rullebane. Kommunen hadde også et ønske om å etablere en heliport ved lufthavnen, for å ha mulighet til å kunne betjene oljefeltet Haltenbanken med helikopter ut fra Ørland, med denne ble i stedet etablert ved lufthavnen i Kristiansund.

I 1980-årene var det hovedsakelig Widerøe som opererte flygningene til Ørland, men de la ned sine ruter i 1987. I årene som fulgte var både Norving og Valdresfly inne i kortere perioder.

Da Oslo lufthavn Gardermoen åpnet i 1998, ønsket Ørland kommune å etablere en rute mellom Ørland og Oslo. Valdresfly og Heli-Trans ga tilbud på drift, og kommunen valgte å inngå avtale med sistnevnte. Ruten ble startet i april 1998, men ble stengt i oktober samme år.

Lavprisselskapet Ryanair tegnet i 2002 en intensjonsavtale med kommunen om å starte daglige ruteflygninger mellom Ørland og London Stansted Airport. Ryanair ønsket å ha flygninger til Trondheim og Trøndelag, og mente at Trondheim lufthavn Værnes var uaktuell på grunn av høyt avgiftsnivå. Ørland kommune strakte seg langt for å få dette til, men fordi det manglet tilstrekkelig infrastruktur, valgte Ryanair å ikke starte ruten. Spesielt ville det vært nødvendig med en større terminalbygning for å kunne betjene store fly på en god nok måte.

Kommunen ønsket en permanent rutedrift mot Oslo, og sammen med Forsvaret gikk de i dialog med det danske flyselskapet North Flying og dannet Air Norway. 23. mai 2003 startet Air Norway sine flygninger fra Ørland til Oslo med en Fairchild T. Dette ble en suksesshistorie for lufthavnen, med solid passasjervekst.

Det russiske flyselskapet Aeroflot ønsket i 2004 å fly sjømat mellom Trøndelag og Japan, og vurderte Ørland lufthavn. Planene ble imidlertid stoppet av det norske luftforsvaret, som ikke ønsket Aeroflots flygninger til Ørland.

Lufthavnterminalen ble oppgradert i 2007, blant annet på grunn av behovet for sikkerhetskontroll og separering av avreisende- og ankomne passasjerer.

I 2024 ble rullebanen utvidet til 3000 meter, for å kunne ta ned større militære fly.

I 2009 valgte Luftforsvaret å la alle sine ansatte reise fra Trondheim lufthavn Værnes i stedet for Ørland, da dette ga tilgang til rimeligere flybilletter. Dette førte til en kraftig nedgang for Air Norway med rundt 1300 passasjerer årlig, og dette gjorde driften på de sivile flygningene mer kostbar. Air Norway måtte etter hvert gi opp driften og legge ned rutene mot Oslo.

De siste årene har ulike flyselskap forsøkt seg på Ørland. Både FlyViking og AirLeap har hatt korte perioder med bruk av flyplassen. Da AirLeap innstilte driften i januar 2022, startet Danish Air Transport (DAT) opp med avgang nordover mot Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Senere har de utvidet driften, og de opererer nå også ruter mot Oslo og Florø.

• ICAO flyplasskode: ENOL
• IATA flyplasskode: OLA
• Betjening: ATC (Air Traffic Control)
• Rullebane (TODA): 3001/3002 meter
• Høyde: 5,5 meter over havet

• lufthavn
• Ørland
• Fosen