Mosebøkene er de fem første bøkene i Den hebraiske bibelen (Tanakh) og kristendommens Det gamle testamentet. Ifølge jødisk og kristen tradisjon er Mosebøkene skrevet av Moses.
I jødedommen er bøkene betegnet etter sine innledningsord:
- Bereshit (I begynnelsen)
- Shemot (Navnene)
- Vayiqra (Og Herren kalte)
- Bamidbar (I ørkenen)
- Devarim (Ord)
På latin er bøkene kjent som:
- Genesis (Opphavsboken)
- Exodus (Utvandringsboken)
- Leviticus (Levittenes bok)
- Numeri (Oppregningsboken)
- Deuteronomium (Den annen lovbok)
Innhold
Mosebøkene innledes med beretningene om skapelsen og menneskets urhistorie. Videre fortelles det om stamfaren Abraham og hans etterkommere. Sentralt i Mosebøkene står beretningene om hvordan israelittene, under ledelse av Moses, flyktet fra Egypt, krysset Sivsjøen og sluttet en pakt med JHVH (Jahve) ved Sinaifjellet. De ti bud danner kjernen i pakten, men de mange supplerende forpliktelsene, lovene og levereglene regnes i jødisk tradisjon som like bindende for jøder. Mosebøkene avsluttes med fortellingen om Moses' død på Nabofjellet.
Opprinnelse
Mosebøkenes opprinnelse og innhold er omstridt, også i dag. Striden kan føres tilbake til 1600-tallet, da enkelte begynte å betrakte bibeltekstene med vitenskapens metoder. Julius Wellhausen (1844–1918) systematiserte den såkalte dokumenthypotesen (flerkildehypotesen), som hevder at Mosebøkene består av tekster fra forskjellig tid og forskjellige miljøer. Wellhausen skiller mellom forskjellige kilder: Jahvisten, etter gudsnavnet JHVH (av kristne bibelforskere ofte uttalt Jahve), Elohisten, etter gudsbetegnelsen Elohim, Deuteronomisten fra 600-tallet og Presteskriftet fra tiden etter Det babylonske eksil (586–538 f.Kr.). Dokumenthypotesen har hatt bred tilslutning frem til i dag, om enn ikke alltid i samme versjon.
Dagens forskere er ikke lenger like overbeviste om at forskjellige gudsnavn og ulik stil må skyldes ulike skriftlige og muntlige kilder. Enkelte hevder at Mosebøkene i sin helhet kan være forfattet etter eksilet i Babylon, for å skape en felles fortid og identitet. De fleste moderne forskere er enige om at Mosebøkene fikk sin endelige utforming i tiden etter Det babylonske eksil.