Thukydid var en gresk historiker fra Athen. Han bestemte seg alt ved utbruddet av den peloponnesiske krig i 431 fvt. for å skrive dens historie. Han deltok selv i krigen som strateg i forsvaret av Amfipolis i Thrakia i 424, men tapte byen og måtte gå i eksil. Han vendte antagelig tilbake til Athen etter byens fall i 404.
Thukydids historieverk er i 8 bøker. Det fører skildringen frem til 411/410 og er åpenbart uavsluttet. Med en strengt politisk samtidshistorie setter han en ny standard for kritisk historieskrivning. I indirekte polemikk mot Herodot utelukker han det mytiske og anekdotiske som uvedkommende, legger vekt på nøyaktighet i kronologi og i fremstillingen av de faktiske hendelser og han etterprøver sine kilder.
Som kilde til gresk historie i mellomkrigstiden (479–431) har Thukydid begrenset betydning; han konsentrerer seg her om det athenske sjøherredømmet. Den peloponnesiske krig har for Thukydid en allmenn gyldighet; han søker å avdekke de generelle kreftene og lovene i det historiske forløpet og å holde disse ut fra de uberegnelige og irrasjonelle faktorene. Han skjelner mellom ytre foranledning og dypereliggende årsaker. Viktige ledd i den omhyggelige årsaksbelysningen er de innlagte talene, cirka 40 i alt.
Thukydid er beslektet med samtidens rasjonalisme (sofistikken, medisinen). Han kan karakteriseres som en illusjonsløs, men ikke normløs analytiker.
Thukydids verker er oversatt til norsk av Henning Mørland (2 bind, 1962).