Alocasia

Slekten omfatter middels store til svært store urter med klar eller hvit melkesaft. Bladene har lang bladstilk med tydelig bladslire og danner en endestilt krone. Bladformen er varierende, men ofte pilformet. Blomsterstanden består av en kolbe (spadix), med et kort, kongleformet område med hunnblomster nederst, et smalt parti med sterile blomster, og øverst et lengre kongleformet eller sylindrisk område med hannblomster. Kolben er omgitt av et hylsterblad (spatha) som er lengre enn kolben. Hylsterbladet danner et kammer omkring hunnblomstene og har en tydelig innsnevring rundt de sterile blomstene. Frukten er et oftest rødlig bær med ett til fem frø.

Pollineringen skjer ved hjelp av fluer og biller og er ofte forbundet med oppvarming (thermogenese) som bidrar til spredning av duftstoffer. Hunnblomstene blomstrer først, og de pollinerende instektene fanges i kammeret som hylsterbladet danner omkring hunnblomstene. Når hannblomstene åpner seg, slippes insektene ut og får med seg pollen til neste blomsterstand.

Slekten omfatter cirka 80 arter og er utbredt fra India, gjennom Sørøst-Asia til det østlige Australia. De vokser oftest på skyggefulle steder i fuktig tropisk og subtropisk skog.

Arten Alocasia macrorrhizos har stivelsesrike, spiselige stengelknoller som har vært brukt i stor utstrekning som husdyrfôr og i mindre grad som menneskemat. De er giftige i frisk tilstand, men ikke etter koking. Denne arten er innført som prydplante til mange tropiske områder.

• myrkonglefamilien