Japan

De japanske øyene er fjellrike med lavland, hovedsakelig i form av små kystsletter. Mesteparten av lavlandet er på øya Honshu. De høyeste fjellkjedene ligger på Hokkaido og Honshu. Den høyeste toppen er den kjegleformede vulkanen Fuji-san på Honshu, 3376 moh.

Vassdragene er korte og til dels meget vannrike. Det er flere store innsjøer. Kystlinjen er mer enn 27 000 kilometer lang. Det er hyppige jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet, av og til med tsunamier (flodbølger). Japan har 160 vulkaner og cirka 3000 varme kilder.

Japan har monsunklima der dominerende vindretninger veksler med årstidene. De japanske øyene ligger i en nordlig temperert sone og en sørlig subtropisk og tropisk sone. Det er større klimaforskjeller enn breddegradene alene tilsier.

Vegetasjonen er frodig og variert. Mer enn 50 prosent av arealet er skogdekt. I midtre Japan går skoggrensen cirka 2800 meter over havet. Det er mange arter av blomsterplanter. Mange av disse finnes bare i Japan. Den fredede kjempesalamanderen lever i fjellbekker. I havet er det rike fiskeforekomster.

• Les mer om Japans geografi, Klima i Japan, Planteliv i Japan og Dyreliv i Japan.

Japans befolkning er svært ensartet. 98,5 prosent regnes som japanere, 0,5 prosent er koreanere og 0,4 prosent er kinesere. Urfolket ainu bor for det meste på den nordlige øya Hokkaido.

Japan er tett befolket. 91,3 prosent bor i urbane strøk. Hovedstaden Tokyo har 38 millioner innbyggere (2015). Folketallets vekst er svakt negativ.

Den gjennomsnittlige levealderen er svært høy for begge kjønn. Forventet levealder ved fødsel er 87,14 år for kvinner og 81,09 år for menn (2024). Japan har en høy selvmordsrate, og selvmord er ledende dødsårsak for japanere under 30 år.

83,9 prosent av japanerne er shintoister og 71,4 prosent er buddhister (2005); tallene overstiger 100 prosent fordi mange bekjenner seg til begge religioner. 2 prosent er kristne.

Japan har ikke noe offisielt språk, men japansk er nasjonalspråket og blir brukt i administrasjonen.

• Les mer om Japans befolkning og religion i Japan.

Japan er et konstitusjonelt keiserdømme med parlamentarisk demokrati. Keiseren har i dag kun seremonielle funksjoner. Den politiske makten ligger hos parlamentet (Kokkai) som består av representanthuset (Shugi-in) med 480 medlemmer som velges for fire år, og rådgiverhuset (Sangi-in) med 242 medlemmer som velges for seks år.

Statsministeren må være medlem av parlamentet, som regjeringen er ansvarlig overfor. Japan har et flerpartisystem, men Det liberaldemokratiske partiet har hatt makten i nesten hele etterkrigstiden.

Japan er inndelt i 47 prefekturer som administreres av valgte guvernører. Prefekturene er inndelt i mindre administrative enheter.

Militærtjeneste er frivillig og uten verneplikt. Grunnloven forbyr forsvaret retten til å erklære krig og bruk av militær makt i internasjonale konflikter.

Japan er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, OECD, APEC, G 8 og ‘ASEAN Plus Three’.

• Les mer om Japans politiske system og Japans forsvar.

Skriftlige kilder til japansk historie strekker seg tilbake til cirka 500 evt. Landet besto da av flere patriarkalsk styrte ættesamfunn med hver sine landområder. Buddhismen fikk stor betydning omkring år 550. I 1185 tok overhodet i Minamotu-slekten tittelen shogun (overgeneral). Tittelen ble arvelig, og shogunen var Japans reelle hersker til 1868.

Skepsis mot kristne kolonimakter medvirket til at Japan i 1636 isolerte seg fra omverdenen. Landet forble stort sett lukket inntil 1853 da det ble tvunget til å åpne seg mot Vesten. Det ble da klart at Japan måtte gjennomgå en moderniseringsprosess for å bevare uavhengighet og indre stabilitet.

I 1868 styrtet keiser Mutsuhito shogunatet, og Japan ble et konstitusjonelt monarki. Rask industrialisering og effektivisering av landbruket fulgte i høyt tempo i tiden som fulgte. Landet ble dessuten en militær stormakt i Stillehavet. Gjennom kriger mot Kina (1894–1895) og Russland (1904–1905) fikk Japan herredømme over Korea og landområder i Kina og den sørlige delen av Sakhalin-halvøya.

I 1933 meldte Japan seg ut av Folkeforbundet og sa opp alle avtaler om militære begrensninger. I 1937 gikk Japan til krig mot Kina og befestet alliansen med Tyskland og Italia. 7. desember 1941 angrep Japan Pearl Harbor og kom slik i krig med USA og de allierte i andre verdenskrig. I løpet av kort tid erobret japanske styrker Burma (Myanmar), Malaysia, Indonesia, Filippinene og mange øyer i Stillehavet. Landet kapitulerte 15. august 1945 etter at atombomber hadde utslettet Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august).

Japan undertegnet en fredsavtale i 1951 og ga avkall på alle besittelser og krav i Kina, og i 1952 fikk landet tilbake full suverenitet. Industrien var gjenoppbygd få år etter krigen, levestandarden steg drastisk og Japan ble i løpet av de følgende tiårene en økonomisk stormakt.

I 2011 inntraff Japans kraftigste jordskjelv i historisk tid. Dette utløste Fukushima Daiichi-katastrofen som er en av verdens verste kjernefysiske ulykker.

• Les mer om Japans historie, Japans historie etter 1945 og se oversikt over Japans historie.

Mindre enn 15 prosent av Japans areal er dyrket mark. Det viktigste jordbruksproduktet er ris, som dyrkes på mer enn 40 prosent av det dyrkede arealet og står for 35 prosent av landbruksproduksjonen. Til tross for mye skog må mye trevirke og tremasse importeres. Japan har den tredje største kjernekraftindustrien i verden.

Fiskeri foregår fra fartøyer på alle verdenshav. Kystfisket har økt, og det drives oppdrett av laks, ørret og tang. Til tross for internasjonale protester driver japanere hvalfangst både i kystfarvann og i Antarktis.

Japan er kjent for skipsbygging, eksport av komplette industrianlegg og er en av verdens største produsenter av biler, motorsykler og høyteknologiske produkter. Kjemisk og petrokjemisk industri har stor betydning. Japan har en av verdens største handelsflåter.

Turisme er viktig. Tokyo og Kyoto er blant de mest besøkte destinasjonene.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Japan og mynt, mål og vekt i Japan.

De fleste japanske barn går i førskole fra de er tre år. Det er gratis og obligatorisk skolegang fra de er seks til 15 år. Nesten alle elever fortsetter i videregående skole. Japan har 796 universiteter (2024), de fleste private.

Det statlige kringkastingsselskapet Nippon Hoso Kyokai (NHK) har flere fjernsyns- og radiokanaler. Det finnes mange kommersielle fjernsyns- og radioselskaper. I 2023 lå Japan på 68. plass av 180 land på Reportere uten grensers rangering av pressefrihet i verden.

Japans eldste bevarte litteratur er fra 700-tallet. «Genji monogatari» («Fortellingen om Genji»), skrevet av Murasaki Shikibu rundt 1010, regnes av mange som verdens første fullstendige roman. I Muromachi-perioden (1336–1600) utviklet diktformen haiku seg.

På 1900-tallet var påvirkning fra europeisk og amerikansk litteratur sterk. Kawabata Yasunari (1899-1972) fikk Nobelprisen i litteratur i 1968, Kenzaburo Oe (1935-2023) i 1994. Blant nyere forfattere er Haruki Murakami (1949-) den mest fremtredende.

De eldste spor av japansk musikk er fra 200-tallet før vår tidsregning (fvt.). Den japanske hoffmusikken gagaku med opprinnelse i kinesisk hoffmusikk fra 600-tallet regnes som verdens eldste orkestertradisjon. Japans mest kjente komponist, sanger og skuespiller i Vesten er Ryuichi Sakamoto (1952-2023).

Japan er en av verdens største filmprodusenter, med stor produksjon av tegnefilmer. Den mest kjente regissøren er Akira Kurosawa (1910-1988).

Japansk kjøkken er enkelt og preget av estetikk, ferske råvarer og servering av mange små retter. Fisk og skalldyr samt grønnsaker og alger står sentralt. Sushi vant innpass i Norge fra rundt årtusenskiftet. Den japanske risvinen sake serveres ofte lunken i små porselenskopper.

Sumobryting regnes som Japans nasjonalsport.

• Les mer om: skole og utdanning i Japan, medier i Japan, idrett i Japan, Japans litteratur, kunst i Japan, kunsthåndverk i Japan, arkitektur i Japan, hagekunst og landskapsarkitektur i Japan, musikk i Japan, teater i Japan, dans i Japan, film i Japan og Japans kjøkken.

Diplomatiske forbindelser mellom Japan og Norge ble opprettet i 1905. Japan har ambassade i Oslo, og Norge har ambassade i Tokyo.

Japan er, etter Kina, Norges største handelspartner i Asia. Japan er et av de viktigste markedene for norsk sjømat, norske skipsfartstjenester og norsk reiselivsnæring.

• FN-sambandet om Japan
• Utenriksdepartementets landsider om Japan
• BBCs landside om Japan
• CIA World Factbook om Japan
• Offisiell statistikk