Kaspihavet er verdens største innsjø. Den ligger mellom Europa og Asia og er 1200 kilometer lang og opptil 450 kilometer bred. Kaspihavet er ustabilt, og målingene varierer fra 360 000 til 380 000 kvadratkilometer (km²), men oftest anslått til cirka 370 000 km². Overflaten ligger om lag 28 meter under havet, og vannet er salt.
Kaspihavet
Faktaboks
Kaspihavet
Det kaspiske hav
russisk Kaspijskoje More
persisk Daryay-e Khezer
i oldtiden Mare Caspium, Mare Hyrcanium
- Areal
- 370 000 km²
Den nordlige delen av Kaspihavet er grunt og har lavt saltinnhold. Den nordvestlige delen tilhører Russland, mens Kasakhstan ligger i nordøst. I kasakhstansk sektor ligger det enorme oljefeltet Kashagan.
Land og elver
Strandlinjen er delt mellom Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Aserbajdsjan. Flere store elver munner ut i Kaspihavet, som er uten avløp. Fra nord kommer elvene Volga, Ural og Emba, fra vest elvene Kuma, Terek og Kura og fra sør blant annet Safid Rud. Østsiden er ørken uten elver.
Kaspihavet er den dypeste delen av den om lag 700 000 km² store kaspiske forsenkningen, som i tertiær tid dannet en sammenhengende sjø med avløp gjennom Manutsjforsenkningen til Svartehavet. Fordampning og tektoniske forandringer har forårsaket svingninger i havets nivå. Etter 1945 har dessuten havets dybde og flateinnhold blitt betydelig mindre som følge av at Volga, som er viktigste tilløp med 75 prosent av den totale vanntilførselen, i stigende grad blir nyttet til industri- og irrigasjonsformål.
Kaspihavet og områdene rundt. Nedslagsfeltet for innsjøen er markert med gult. Den store og nesten avstengte bukta på østsiden er den svært salte Karabogasbukta.
Geografi
Sør for Kaspihavet ligger Iran, i sørøst Turkmenistan og i vest Aserbajdsjan med Apsjeronhalvøya som sees øverst i venstre hjørne av bildet.
Kaspihavet kan deles i tre områder:
- I nord er sjøen grunn, under 200 meter, og med gjennomsnittsdybder på fire til seks meter. Saltholdigheten her er på omkring én promille.
- Det midtre området er dypere (789 meter på det dypeste) og atskilt fra det sørligste området ved en undervannsrygg som strekker seg mot sørøst fra Apsjeronhalvøya til Krasnovodsk.
- Sør for denne ryggen når Kaspihavet sin største dybde, 995 meter.
Saltinnhold
Fiske har lenge vært en viktig næringsvei ved Kaspihavet og gitt grunnlag for mange bosettinger. Her er fiskerhytter i Bag langs Irans kaspiske kyst.
Den gjennomsnittlige saltholdigheten i innsjøen er 13 promille, litt mer enn en tredjedel av verdenshavenes saltholdighet. Saltet inneholder mer magnesiumsulfat enn natriumklorid. På dyp 500 meter under overflaten er innholdet av hydrogensulfid så stort at ingen organismer kan leve. Den om lag 18 000 km² store Karabogasbukta skiller seg fra resten av Kaspihavet ved sin høye saltholdighet på 320 promille, om lag ti ganger havets saltholdighet.
Klima
Klimaet langs Kaspihavet varierer betraktelig. Om vinteren veksler middeltemperaturene fra cirka –10 °C i nord til nærmere 10 °C lengst i sør. Sommertemperaturene ligger de fleste steder omkring 24–27 °C, og fordampningen er stor. På nord- og nordøstbredden er den årlige nedbørmengden bare 100–200 millimeter, mens sør- og sørvestbredden mottar fra 1600 til 2000 millimeter i året.
Fiske- og dyreliv
Belugastøren (huso) er den største fisken i Kaspihavet og en av verdens største fisker. Den er opphavet til den berømte kaviaren, og bestanden er derfor kritisk truet av overfiske. Her er den avbildet på et frimerke fra Aserbajdsjan.
Det foregår et rikt fiske i Kaspihavet, særlig i nord. Det fiskes blant annet stør, laks, sild og karpe. Stør gir råstoff til den berømte russiske kaviaren, og kaviar produseres også i Iran. Det finnes fem størarter, blant annet den kjempestore belugaen. I senere år har imidlertid fisket blitt redusert som følge av den synkende vannstanden og uttørring av mange yngleplasser. Overfiske har gjort at belugabestanden er kritisk truet.
Kaspisel, en nær slektning av ringselen, finnes bare i Kaspihavet.
Olje og gass
Havbunnen i Kaspihavet inneholder store petroleumsforekomster. Olje og gass utvinnes offshore av alle de fem landene, især utenfor Apsjeronhalvøya ved Baku i Aserbajdsjan. I 2000 ble det ifølge IEA produsert drøyt 1,1 millioner fat olje per dag i og rundt Kaspihavet. I 2010 var dette tallet steget til nærmere 2,7 millioner. Aserbajdsjan og Kasakhstan er de klart største produsentene.
Da Kashagan-feltet i kasakhstansk sektor ble oppdaget i 2000, ble dette ansett for å være verdens største oljefunn på over 30 år. Utfordrende klimatiske, tekniske og politiske forhold har gjort oljefeltet svært kostbart å bygge ut. I 2018 hadde anlegget en produksjonskapasitet på 370 000 fat olje per dag.
Kaspihavet er i tillegg en viktig ferdsels- og transportåre.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.