Kroatia

Kroatia omfatter landskapene Kroatia, det sørlige Istria, Slavonia og Dalmatia. En midtre del av innlandet består av åser og fjell, og en nordøstlig del er lavere med fruktbar jord. Det høyeste fjellet er Dinara, 1831 meter over havet. Landet har en skjærgård på mange øyer, holmer og skjær. Regnet fra nord er de største øyene Krk, Cres, Brač, Hvar og Korčula. Den samlede kystlinjen for fastlandet og alle øyene er 6278 kilometer. Lengste elv er Sava, og største innsjø er Vransko jezero. Det er flere karstlandskaper, spesielt i De dinariske Alper i sørvest.

Det er middelhavsklima ved kysten og kontinentalt klima i innlandet, særlig i øst. Kaldeste måned er januar (gjennomsnittlig −3 °C) og varmeste måned er juli (gjennomsnittlig 18 °C).

Plante- og dyrelivet er svært artsrikt. Det er registrert omtrent 5600 arter av karplanter, hvorav 523 er endemiske (stedegne). Av pattedyr er det påvist 101 arter, blant annet bever, brunbjørn, gaupe, ulv, mår, oter, elg og villsvin. Det er registrert 387 fuglearter, 41 arter av reptiler og 20 arter av amfibier, blant annet ildsalamander og hulesalamander, 152 arter av ferskvannsfisker og 442 arter av saltvannsfisker.

• Les mer om Kroatias geografi, Planteliv i Kroatia og Dyreliv i Kroatia.

Områdene omkring hovedstaden Zagreb har tettest bosetning. Landet har et lavt fruktbarhetstall og en aldrende befolkning. 58,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

92 prosent av befolkningen er kroater. Serbere utgjør 3 prosent av befolkningen (2021). Andre minoritetsgrupper er bosniaker, ungarere, slovenere, tsjekkere og rom.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 81 år for kvinner og 74,6 år for menn (2024).

Offisielt språk er kroatisk. Omtrent 96 prosent har kroatisk og 1 prosent har serbisk som hovedspråk (2021).

87 prosent av befolkningen er kristne. De fleste kristne er romersk-katolikker, som utgjør 79 prosent av befolkningen. Muslimer utgjør 1,5 prosent av befolkningen (2021).

• Les mer om Kroatias befolkning.

Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Parlamentet (Hrvatski Sabor) har ett kammer med 151 medlemmer som velges ved direkte valg for fire år. Presidenten er statsoverhode, øverstkommanderende for de væpnede styrker og velges ved direkte valg for fem år og maksimum to ganger. Presidenten utnevner statsministeren.

Landet er inndelt i 20 fylker (zupanija) og én by (grad), Zagreb, som har spesiell fylkesstatus.

De væpnede styrkene består av hær, marine og flyvåpen. Førstegangstjenesten er frivillig for kvinner og menn og varer i åtte uker. Kroatiske styrker deltok i 2014 i NATO-operasjoner i Afghanistan (ISAF) og i Serbia.

Kroatia er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, EU, NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE), Europarådet, Det internasjonale pengefondet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens handelsorganisasjon (WT0).

• Les mer om Kroatias politiske system og Kroatias forsvar.

På 300-tallet fvt. anla grekerne kolonier ved kysten mens gallere levde i de nordlige områdene. Illyria ble den romerske provinsen Illyricum i 168 fvt., og i år 10 evt. ble denne delt i Pannonia og Dalmatia. Slavisktalende kroater innvandret på 500-tallet og ble romersk-katolske kristne i løpet av 600–800-tallet.

Kroatia var et selvstendig kongerike fra 910 til 1091. Det var underlagt først ungarsk, senere østerriksk-ungarsk styre mellom 1102 og 1918. I 1868 ble Kroatia et kongerike med indre selvstyre. I 1918 brøt Kroatia med Ungarn, og landet ble samme år en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenerne, omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929, og det ble innført kongelig diktatur. Den nye statsdannelsen ble dominert av serberne, og forholdet mellom dem og de undertrykte kroatene var dårlig.

Da Tyskland og Italia under andre verdenskrig okkuperte Jugoslavia i 1941, ble den uavhengige staten Kroatia med Ustasja-lederen Ante Pavelić opprettet. Den gjennomførte en brutal etnisk rensing av serbere, sigøynere og jøder. Samtidig var det en betydelig motstand mot fascismen i Kroatia.

I 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i Josip Titos kommunistiske forbundsstat. 1970-årene ble preget av motstand mot Titos kommunistiske Jugoslavia og ønske om selvstendighet. Valget i 1990 ga flertall i nasjonalforsamlingen til partiet Den demokratiske union (HDZ). I 1991 erklærte både Slovenia og Kroatia uavhengighet. Serbiske og jugoslaviske styrker intervenerte militært, og det oppsto krig i serbiske områder av Kroatia. Det var harde kamper blant annet i Slavonia i nordøst, der byen Vukovar ble ødelagt, i Krajina-regionen og i Dubrovnik.

I desember 1991 ble Republika Srbska Krajina (RSK) proklamert; den omfattet på det meste en tredjedel av Kroatias areal. Om lag 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet. FN-styrker ble utplassert, og de jugoslaviske styrkene ble trukket ut. Kroatias selvstendighet ble internasjonalt anerkjent i 1992. De kroatiske styrkene seiret i august 1995, og serberne hadde flyktet eller blitt fordrevet. Hele Slavonia ble innlemmet i Kroatia i januar 1998.

Under president Stjepan Mesić fikk presidenten mindre makt, og et demokratisk-parlamentarisk system ble innført. I 2009 ble Kroatia medlem av NATO og i 2013 medlem av EU.

29. desember 2020 ble Kroatia rammet av et jordskjelv med styrke 6,3 på moment-magnitudeskalaen. Dette er det kraftigste jordskjelvet i Kroatia siden 1991. Hardest rammet ble byen Petrinja 48 kilometer sørøst for Zagreb, hvor flere personer omkom og mange bygninger og personer ble skadet.

• Les mer om Kroatias historie, Jugoslavias historie og Kroatias samtidshistorie.

Primærnæringene bidrar med 3 prosent av BNP (2023). Det dyrkes blant annet poteter , mais , hvete og frukt . I et betydelig husdyrhold er storfe , svin og fjærkre viktigst. 35 prosent av landets areal er dekket av skog, og skogbruket er en viktig næring. Fangst av fisk i Adriaterhavet, innsjøer og elver utgjorde i 2022 i alt 62 912 tonn, mens oppdrettsnæringens produksjon var på 23 101 tonn. Industriens bidrag til BNP utgjør 18,8 prosent (2023). Det utvinnes blant annet olje og naturgass . Jern -, aluminium - og stålindustri , kjemisk industri, tekstilindustri samt maskin- og elektronisk industri er betydelig. Det er flere skipsverft i Kroatia.

Siden 2000 har Kroatia gjenopprettet sin status som et populært turistmål.

De tre viktigste handelspartnerne er Italia, Tyskland og Slovenia.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kroatia og Mynt, mål og vekt i Kroatia.

Det er obligatorisk og gratis åtteårig grunnskole for barn i alderen 7 til 15 år. Videregående skoler (4 + 4 år) er også gratis. Landet har åtte universiteter.

Det er fem nasjonale og fire regionale dagsaviser. De tre største dagsavisene er 24sata og Jutarnji list som utgis i Zagreb, og Slobodna Dalmacija som utkommer i Split. Hrvatska Radio-Television (HRT) er statseid kringkaster. Det er en rekke radio- og TV-stasjoner.

Ivan Gundulić (1589–1638) er en av de viktigste poetene før 1800-tallet. Ivan Mažuranić (1814–1890) regnes som Kroatias nasjonaldikter. Den revolusjonære Miroslav Krleža (1893–1981) skrev innen alle sjangere. I 1980-årene tok kvinnelige forfattere opp feministiske motiver; kjente navn er Dubravka Ugrešić (født i 1949) og Slavenka Drakulić (født i 1949). Patriotisk og nasjonal diktning fikk et oppsving etter krigen i 1991.

Tradisjonell kroatisk folkemusikk preges av ganga- og klapa-sang samt tamburica-, gusle- og diple-musikk som spilles på tradisjonelle strengeinstrumenter. Sangeren og musikeren Goran Karan (født i 1964) baserer seg på dalmatinsk folkemusikk. Pop og rock er populære sjangere. Split Song Festival arrangeres årlig.

En original sengotisk maler var Blaž Jurjev Trogiranin (cirka 1390–1450). Julije Klović (Giulio Clovo) (1498–1578) regnes som siste representant for klassisk europeisk miniatyrmaling. Ivan Ranger (cirka 1700–1753) var en fremstående barokkmaler. Andre kjente navn er jugendmaleren Rudolf Lubinski (1873–1935), Maximilijan (Maxo) Vanka (1889–1963) og Zdravko Dučmelić (1923–1989).

Dusan Vukotić (1923–1989) fikk i 1962 Oscar for animasjonsfilmen Surogat. Det arrangeres filmfestivaler i Motovun, Pula og Split. I Zagreb arrangeres det årlig en internasjonal animasjonsfilmfestival.

• Les mer om Skole og utdanning i Kroatia, Kroatias litteratur, Kunst i Kroatia, Musikk i Kroatia, Teater i Kroatia, Dans i Kroatia og Film i Kroatia.

Norge har ambassade i Zagreb og honorære konsulater i Dubrovnik, Rijeka og Split. Kroatia har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen, Trondheim og Tromsø. Innovasjon Norge har kontor i Zagreb.

Kroatia har mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge siden landet ble medlem av EU og EØS i 2013. Om lag 97 prosent av EØS-midlene kommer fra Norge.

For perioden 2021–2028 utgjør de samlede EØS-midlene til Kroatia 133,1 millioner euro. Prioriterte områder er grønn omstilling, utdanning i rurale områder og justissektoren i tillegg til et samarbeid innen energi og næringsutvikling.

Flere norske bedrifter er etablert i Kroatia, blant annet Det norske Veritas, Elkem ASA, Tomra Systems ASA og Wilhelmsen Holding AS.

• Europa
• Balkan

• FN-sambandet om Kroatia
• Utenriksdepartementets landsider om Kroatia
• CIA World Factbook om Kroatia