Faktaboks

London
Etymologi

fra latin, Londinium. Navnets opphav er uvisst.

Uttale

norsk låndån, engelsk lʌndən

Innbyggertall
8 800 000 (folketelling, 2021)

London har i dag en rekke broer, men helt frem til 1750-årene fantes det bare én bro over Themsen, den gamle London Bridge. Bildet viser Tower Bridge, bygd i 1894. Hovedspennet, 76,2 meter høyt, er et tosidig klaffespenn, mens sidespennene er kjedehengespenn. Spennene er atskilt av store, viktorianske tårn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
St. Pancras er terminal for Eurostar-togene til kontinentet.
Av .
Karakteristisk telefonkiosk, tegnet av Giles Gilbert Scott.
Av .
Lisens: Unsplash

London er hovedstad i England og Storbritannia, og den største byen på De britiske øyer. London ligger på begge sider av elven Themsen i Sørøst-England, omtrent 80 kilometer fra munningen i Nordsjøen.

London er en gammel by og var allerede en blomstrende handelsplass cirka år 60 etter vår tidsregning. I år 313 nevnes London som sete for et bispedømme.

Administrativ inndeling

Innsetting av ny overborgermester er en årlig begivenhet i London. En hestevogn fra 1757 trekkes av seks shirehester gjennom Citys gater, fra Mansion House til Royal Courts of Justice i Westminster.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Stor-London består av 33 distrikter (tilsvarende kommuner), inkludert City of London. Disse 33 administrative enhetene tar seg av lokale anliggender, mens det overliggende Greater London Authority (GLA) ivaretar byens strategiske behov som helhet. GLA består av en borgermester (mayor of London) som velges ved direktevalg, og London-forsamlingen med 25 folkevalgte medlemmer. Forsamlingens oppgave er å holde oppsyn med borgermesterens beslutninger og budsjetter. Rådhuset ligger i Newham.

32 av Stor-Londons 33 distrikter er bydeler. Bydelen Westminster har i tillegg bystatus. Den historiske bykjernen City of London er ikke en bydel, men et administrativt distrikt – også med bystatus. City of London har et unikt lokalstyre med røtter i gammel angelsaksisk lov, og særegne privilegier nedfelt i Magna Carta. City har dermed ikke vært omfattet av de mange lokalstyrereformene som ellers er blitt gjennomført i Storbritannia.

Det styrende organet i City er City of London Corporation, som er eldre enn det britiske parlamentet og har sete i Guildhall. Ettersom bedrifter som er etablert i City også har stemmerett, består korporasjonens råd overveiende av finanspersoner. City of London Corporation ledes av en egen årlig valgt overborgermester (Lord mayor), som hovedsakelig fungerer som en internasjonal ambassadør for Storbritannias finansielle senter. Vervet som overborgermester er ulønnet, men gir høy rang og privilegier, som for eksempel residens i Mansion House. Politistyrken som håndhever loven i City of London, opererer uavhengig fra politistyrken i Stor-London.

Bydelene rundt City of London har utstrakt grad av kommunalt selvstyre, da hver bydel styres av et bystyre med beslutningsmyndighet over lokale forhold. Utøvende makt ligger i de fleste bydeler hos en valgt leder, vanligvis en representant fra bystyrets største parti. Bystyrene i Croydon, Hackney, Lewisham, Newham og Tower Hamlets har direktevalgt borgermester istedenfor en indirekte valgt leder.

Bydelene og City of London er inndelt i mindre valgkretser for lokale valg. Stor-London som helhet er inndelt i 14 valgkretser som hver sender en representant til London-forsamlingen.

Selv om det administrative området Stor-London omfatter City of London, er City og Stor-London to separate seremonielle grevskap. Seremonielle grevskap er ikke administrative, men geografiske områder med en lord-løytnant. Stor-London som helhet har én lord-løytnant, i likhet med øvrige seremonielle grevskap. I City holdes løytnantskapet i kommisjon, blant annet av borgermesteren, aldermen fra City of London Corporation og sjefen for Storbritannias sentralbank.

Næringsliv

Leadenhall Market i City of London er en av de eldste markedsplassene i London.
Av .
Lisens: Unsplash

London er Storbritannias kommersielle og finansielle sentrum, og et av verdens fremste bank- og forsikringssentra. Tjenesteytende næringer, inkludert finansielle tjenester, utgjør den største næringen i London. Blant de viktigste bank- og forretningsinstitusjonene er Bank of England, aksjebørsen London Stock Exchange og forsikringsmarkedet Lloyds.

Øvrig industri omfatter blant annet fremstilling av metallvarer, møbler, tekstiler, konfeksjon og næringsmidler, samt virksomheter som trykkerier, forlag og filmproduksjon. Engroshandelen er av betydelig størrelse, og omfatter fiskemarked ved elven Lea (Billingsgate), kjøttorget Smithfield Market i sentrale London og markeder for frukt, grønnsaker og blomster, som New Spitalfields Market i Leyton og New Covent Garden Market i Nine Elms.

Londons havneområde administreres av Londons havnevesen og strekker seg fra munningen av Themsen om lag 80 kilometer oppover til Teddington. De omfattende dokkanleggene i den sentrale delen av London, mellom Tower Bridge og Woolwich, er alle blitt nedlagt siden slutten av 1960-årene, og den kommersielle skipstrafikken er i dag konsentrert til havnebyen Tilbury i Essex. Londons havn har siden 1960-årene tapt trafikk til andre havnebyer i Sør-England, blant annet containerhavnen i Immingham og kanalhavner som Southampton, men havnen har fortsatt betydelig trafikk.

Samferdsel

Ved Notting Hill Gate krysser tre av Londons mange undergrunnslinjer. London har et godt utbygd undergrunnsbanenett som ved opprettelsen i 1863 var verdens første.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

London er landets viktigste jernbaneknutepunkt og har 14 endestasjoner, blant annet King's Cross, St. Pancras, Euston, Paddington, Victoria, Waterloo, Charing Cross og Liverpool Street.

Kollektivtrafikken i London drives av transportetaten Transport for London, som administrerer et nett av undergrunnsbaner, trikker, bussruter, elvefart og drosjer. Londons og verdens første undergrunnsbane åpnet i 1863 og ble elektrifisert i 1905. Omnibusser ble innført i 1829, og trikker i 1860 (nedlagt i 1952, men gjeninnført i 2000).

En ringmotorvei er bygd i 3–6 kilometers avstand fra sentrum. Over 30 broer og 20 tunneler fører over og under Themsen. Kjente landemerker er Tower Bridge, London Bridge og Millenium Bridge.

Flytrafikken går over London Heathrow lufthavn 24 kilometer vest for sentrum, Gatwick 40 kilometer sør for byen, Stansted i Essex og London City lufthavn i det tidligere dokkområdet Docklands.

Offentlige institusjoner og kultur

Den indre gården i British Museum er overbygd av en enorm tesselert glasskuppel.
Av .
Lisens: Unsplash

Millennium Bridge er en gangbro over Themsen, bygd i anledning årtusenskiftet. Den går mellom galleriet Tate Modern på sørbredden og St. Paul's Cathedral på nordbredden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

London er sete for det britiske kongehuset, parlamentet og landets regjerings- og justisinstitusjoner. Tallrike universiteter, colleger, museer, teatre og kunstgallerier gjør byen til et av verdens ledende underholdnings- og kultursentra, og London er en av verdens mest besøkte byer. Blant de største museene er British Museum, Science Museum, Natural History Museum og Victoria and Albert Museum. Også National Gallery, National Portrait Gallery og Tate har en betydelig samling britisk og internasjonal kunst.

Nasjonalbiblioteket British Library er et av de største bibliotek i verden, utskilt fra British Museum i 1997. I forbindelse med flyttingen av biblioteket fikk British Museum frigjort store arealer. Den gamle lesesalen, et ovalt bygg i det indre gårdsrommet ble integrert i museet sammen med selve gårdsrommet, som nå er overbygd av en enorm glasskuppel.

University of London (grunnlagt i 1836) består av 17 avdelinger, blant annet London School of Economics, King's College London og London Business School.

Sentralt i London ligger verdens eldste og mest berømte cricketarena, Lord's Cricket Ground. Populære attraksjoner i Richmond upon Thames er slottet Hampton Court Palace og Kew Gardens, en botanisk hage som står oppført på UNESCOs verdensarvliste.

I London ligger også Norges ambassade til Storbritannia og en norsk sjømannskirke.

Bybeskrivelse

Sentrale deler av London

Av /Store norske leksikon ※.

Londonområdet

Av /Store norske leksikon ※.

London er ofte blitt beskrevet som en «samling av landsbyer». Den kan grovt inndeles i indre og ytre bydeler, med svært ulik status og funksjon. I ytre bydeler i den sørlige utkanten av byen er velstandsnivået generelt høyere enn indre bydeler nord for Themsen.

Boligbebyggelsen i London er for det meste nokså ensformig og består over store områder nesten utelukkende av lange rekker «eneboliger», smale sammenbygde toetasjes hus, i de bedre strøkene gjerne utstyrt med små for- og bakhager. I forstedene finnes mer åpne villastrøk.

Byveksten har for lengst nådd ut over Stor-Londons grenser, og Londons såkalte pendlerbelte omfatter deler av de tilstøtende grevskapene Kent, Surrey, Berkshire, Buckinghamshire, Hertfordshire og Essex. Pendlerbeltet, gjerne omtalt som Londons storbyregion (Metropolitan area), er ikke klart geografisk avgrenset og må ikke forveksles med regionen Stor-London.

City of London

Bykjernen City of London med den ikoniske skyskraperen «The Gherkin», tegnet av arkitekten Norman Foster med forretningspartere.

Av .
Lisens: Unsplash

Den eldste delen av London er City of London. Distriktet går under kallenavnet «Square Mile» på grunn av dets beskjedne størrelse: 2,9 kvadratkilometer, litt over en engelsk kvadratmil.

City er bank- og finansdistriktet. Dets sentrum er plassen mellom Bank of England, Mansion House (overborgermesterens embetsbolig, oppført i 1739–1752) og Royal Exchange (den tidligere børsen fra 1844). Fra plassen fører de to bankgatene Lombard Street og Threadneedle Street. I St. Mary Axe-gaten står «The Gherkin», en 180 meter høy agurkformet skyskraper fra 2004, tegnet av Foster + Partners. Fra det 62 meter høye The Monument, reist av Christopher Wren til minne om bybrannen i 1666, er det vid utsikt over City.

Mot sørøst ved Themsen ligger festningen Tower of London i nabobydelen Tower Hamlets, som går tilbake til Vilhelm 1. Erobrerens tid på 1000-tallet, og Tower Bridge.

Nordvest for Bank of England ligger Guildhall, Citys rådhus (opprinnelig oppført i 1411–1439). Mellom Cannon Street og Ludgate Hill ligger Saint Paul's Cathedral, katedralen for London bispedømme. Under blitzen-angrepene i andre verdenskrig fikk katedralen mindre skader, mens omgivelsene ble fullstendig rasert.

Barbican-senteret ligger nord for Saint Paul's og ble innviet i 1982. Senteret inneholder både teater- og konsertlokaler (Royal Shakespeare Company, London Symphony Orchestra), kongressenter og boliger, og er et eksempel på forsøk på å redusere den ensidige opphopingen av kontorer i City.

Vestover fra St. Paul's danner Ludgate Hill, Fleet Street, Strand, Trafalgar Square og The Mall en hovedforbindelse med West End og City of Westminster. Fleet Street var inntil midten av 1980-årene kjent som Londons avisgate. Midt i gaten står Temple Bar, et monument som markerer grensen mellom City of London og City of Westminster. Temple Church, oppført av Tempelridderordenen i 1185, ligger lengst vest i City. Nord for Fleet Street ligger puben Ye Olde Cheshire Cheese (Samuel Johnsons stamkro) og kriminaldomstolen Old Bailey (Central Criminal Court).

En trafikkåre gjennom City dannes av veien og viadukten Holborn Viaduct. Ved den østlige delen av denne trafikkåren ligger det berømte kjøttorget Smithfield Market, som skal ha vært i kontinuerlig drift siden tidlig middelalder.

City of Westminster

London, Covent Garden
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Parlamentsbygningen Westminster Palace ved Themsen, tegnet av Charles Barry og Augustus Pugin, påbegynt i 1836. Til høyre sees klokketårnet med Big Ben. Det høyeste tårnet er Victoria Tower ved House of Lords (til venstre). I bakgrunnen lengst til høyre skimtes de to kirketårnene i Westminster Abbey.
Av .
Lisens: Unsplash

Westminster er sete for hoffet, parlamentet og de fleste regjeringskontorene. Gaten The Mall fører frem til Buckingham Palace, som dronning Victoria gjorde til kongelig residens. Mellom den fornemme klubbgaten Pall Mall og The Mall ligger St. James's Palace, delvis bygd av Henrik 8, delvis eldre, og kongelig residens fra Whitehall-brannen til 1837. Det brukes nå ved høytidelige anledninger, og det britiske hoffet kalles ennå offisielt Court of St. James's.

Omkring de kongelige slottene ligger slottsparkene Buckingham Palace Garden, Green Park og St. James's Park. Den sistnevnte skiller Buckingham Palace fra regjeringskontorene langs Whitehall, som fører sørover fra Trafalgar Square, og dens forlengelse Parliament Street. Her ligger blant annet finansdepartementet, forsvars- og utenriksdepartementene, og i sidegaten Downing Street den berømte adressen 10 Downing Street, statsministerens bolig.

Lengst i sør ligger Westminster Abbey, kroningssted og gravplass for nesten alle monarker siden 1087, og ovenfor denne parlamentsbygningen Westminster Palace. I det 97 meter høye klokketårnet er den berømte Big Ben. I området Pimlico ligger nasjonalgalleriet Tate Britain.

Langs Themsen og den brede promenadegaten Victoria Embankment står den egyptiske obelisken Kleopatras nål. Promenadegaten fører østover mot City of London. Mellom Westminster Abbey og Victoria Station ligger den katolske Westminster Cathedral fra 1903.

Like nord for Hyde Park og Kensington Gardens danner kosmopolitiske Bayswater et stort hotelldistrikt omkring Paddington Station. Øst for Paddington Station, i området Marylebone, er Regent's Park med London Zoo og botanisk hage (Queen Mary's Rose Gardens) og Madame Tussauds berømte vokskabinett.

West End

Piccadilly Circus er et landemerke i London, kjent for sine konvekse reklameskilt og Alfred Gilberts statue av Anteros (populært kjent som Eros-statuen).
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Speakers' Corner i Hyde Park har siden 1872 vært et offentlig fristed for ytringsfrihet.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Vest for City of London ligger underholdningsdistriktet West End, kjent for sine mange teatre og eksklusive handlegater. Området er ikke klart geografisk avgrenset, men omfatter Westminster og deler av Camden og Kensington and Chelsea.

Den sentrale plassen Trafalgar Square domineres av den 60 meter høye Nelson-statuen. Ved plassen ligger kirken St. Martin-in-the-Fields (1722–1736) og National Gallery med sin verdensberømte samling av gamle mestere. Fra Trafalgar Square fører Charing Cross Road nordover til Oxford Street, den mest populære forretningsgaten med store varemagasiner. Regent Street fører fra det livlige Piccadilly Circus nordover til Oxford Circus. Den mer eksklusive handlegaten Bond Street forbinder Piccadilly med Oxford Street.

Fra Piccadilly Circus med Eros-statuen fører den brede gaten Piccadilly vestover mot Hyde Park. Mellom Oxford Street, Regent Street og Shaftesbury Avenue ligger fornøyelseskvarteret Soho, i sin tid kunstnerkvarter, i dag mest kjent for fine restauranter og mange nattklubber, kinoer og teatre. Sentrum i Londons «teaterland» er Leicester Square med statue av Charles Chaplin. Den travle gågaten Carnaby Street var på 1960-tallet et trendsentrum for hippie-bevegelsen.

Mellom Oxford Street, Piccadilly og Hyde Park ligger det eksklusive området Mayfair, tidligere et boligstrøk for det britiske aristokratiet. Her ligger den fornemme Berkeley Square, der smijernsportene har hylser av jern som man kan stikke fakler i, og den berømte skreddergaten Savile Row, hvor det norske Oljefondet eier storparten av eiendomsporteføljen. Sammen med Belgravia vest for Buckingham Palace, er Mayfair det fremste ambassadestrøket i London.

Langs østsiden av Hyde Park, mellom monumentet Marble Arch og det sørøstre hjørnet av Hyde Park, fører den fasjonable Park Lane med sine mange luksushoteller. Hyde Park og Kensington Gardens danner et sammenhengende parkområde på 2,6 kvadratkilometer. Her finnes blant annet den kunstige innsjøen Serpentine og Albert Memorial, et eiendommelig minnesmerke dedisert prins Albert. I nordøsthjørnet av Hyde Park ligger Speaker's Corner, hvor hvem som helst kan stille seg opp og tale om hva som helst, gjerne på en medbragt forhøyning (kalt såpekasser, ettersom disse var utbredt tidligere).

Bloomsbury i Camden danner det akademiske sentrum i London. Her ligger British Museum, London University's hovedbygning Senate House og University College. Området er ellers kjent fra Bloomsburygruppen, en eksklusiv vennekrets av britiske forfattere, kunstnere og kritikere som i første halvdel av 1900-tallet bodde i strøket. Mange bygninger er enten overtatt av universitetet til studentboliger eller omgjort til hoteller. Det nesten 200 meter høye BT Tower i Camden (oppført i 1964) danner det nordlige ytterpunktet av West End.

Mellom New Oxford Street og Strand ligger Londons berømte operahus, Royal Opera House, i Covent Garden. Området er kjent for det tidligere blomster- og fruktmarkedet (Covent Garden-markedet), som i dag er omgjort til en kontinental markedshall med restauranter og barer. I Covent Garden ligger også London Transport Museum og det tradisjonsrike teateret Drury Lane, i drift siden 1663.

Bydelen Kensington and Chelsea er også en del av Londons «vestkant», og omfatter både fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton sør for Hyde Park, og populære forretningsgater som Knightsbridge med Harrods, Europas største varehus. I Kensington and Chelsea ligger kunstindustrimuseet Victoria and Albert Museum, British Museum of Natural History, Royal Geographic Society og den store konsertsalen Royal Albert Hall med 8000 plasser, berømt for sine promenadekonserter. Kensington Palace (1721), ved vestenden av Kensington Gardens, ble kongelig residens under Vilhelm 3. Her ble dronning Victoria født.

I sør ligger den tidligere arbeiderbydelen Chelsea, i dag et populært boligstrøk for kunstnere. I Chelsea ligger handlegaten King's Road og kunsthallen Saatchi Gallery, like ved Sloane Square.

South London

Pariserhjulet London Eye reist i forbindelse med tusenårsmarkeringen. Hjulet står ved Westminster Bridge på sørsiden av Themsen like overfor Parlamentet, og rager høyere enn både Big Ben og St. Paul's Cathedral.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
The Shard, Storbritannias høyeste bygning, ligger i Southwark.
Av .
Blackheath i sørvestre London er en av Londons mange grøntområder
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Overfor Chelsea, på den andre siden av Themsen, ligger det tidligere arbeiderstrøket Battersea med stor park og fornøyelsespark. Overfor Westminster Palace ligger Lambeth Palace, residens for erkebiskopen av Canterbury. I Lambeth ligger St. Thomas's Hospital (grunnlagt i 1106), den svære County Hall (1912–1922, tidligere sete for Stor-Londons fylkesting, nå hoteller og akvarium), konserthuset Royal Festival Hall (1949–1951), National Theatre, den katolske St. George's Cathedral, Imperial War Museum og det 135 meter høye pariserhjulet London Eye. Underholdningsdistriktet ved sørbredden av Themsen i bydelen Lambeth er kjent som «South Bank».

Samtidsmuseet Tate Modern ligger i den ombygde kraftstasjonen Bankside Power Station, også ved sørbredden av Themsen, i bydelen Southwark. Her ligger også det rekonstruerte teateret Shakespeare's Globe, Storbritannias høyeste bygning The Shard og den prektige Southwark Cathedral fra 1200-tallet. Øst for katedralen ligger Londons tidligere rådhus, et særpreget kuppelformet glassbygg tegnet av arkitekten Norman Foster.

Lenger øst ved sørbredden av Themsen ligger det berømte Greenwich-observatoriet, i dag museum. Universaltiden, GMT (Greenwich Mean Time), angis etter den meridianen (nullmeridianen) som går gjennom Greenwich ved observatoriet. Greenwich Park og den arkitektoniske kulturarven langs elvebredden står samlet oppført på UNESCOs verdensarvliste. Her ligger National Maritime Museum med sjøfartshistorie, den tidligere sjøkrigsskolen Royal Naval College og det berømte klipperskipet Cutty Sark.

East End

Finanssenteret Canary Wharf i Tower Hamlets var tidligere et arbeiderstrøk rundt dokkanleggene i London havn.

Av .
Lisens: Unsplash
Utsiktstårnet ArcelorMittal Orbit ved elven Lea, som renner gjennom London i øst.
Av .
Lisens: Unsplash

Londons East End er et sentralt byområde langs nordbredden av Themsen, øst for City of London. Området omfatter blant annet Spitalfields, Whitechapel, Bethnal Green, Stepney, Poplar og Isle of Dogs i Tower Hamlets, og Shoreditch i Hackney.

East End ble hardt rammet av industriens utflytting til de ytre delene av London-regionen og den reduserte aktiviteten i London havn, og folketallet gikk sterkt tilbake i etterkrigstiden. Sanering av de vidstrakte slumstrøkene begynte før andre verdenskrig og fikk fart ved de omfattende krigsødeleggelsene. Etter krigen er store områder bygd opp med kommunal boligbebyggelse.

Det tidligere dokkområdet Docklands, som omfatter store arealer på begge sider av Themsen, ble i løpet av 1970- og 1980-årene sanert og utbygd til boliger og kontorer. Innbyggertallet i dette området har økt kraftig siden 1980-årene. Gigantprosjektet Canary Wharf på halvøya Isle of Dogs startet i siste del av 1980-årene, og er i dag et sentralt finansdistrikt i London. I 1991 åpnet det 244 meter høye skyskraperen One Canada Square, tegnet av den amerikanske arkitekten César Pelli. Skyskraperen var Londons høyeste fram til 2012.

East End utgjør kjernen i det videre East London, som i nyere tid har gjennomgått betydelig byfornyelse. Til sommer-OL i 2012 åpnet Queen Elizabeth Olympic Park med hovedarenaen London Stadium på det gamle terminalområdet i Stratford. Parken inneholder idrettsarenaer, attraksjoner og boligområder. Blant attraksjonene er ArcelorMittal Orbit, en 114,5 meter høy skulptur med utsiktstårn. Etter lekene ble området stengt og deretter gradvis åpnet for publikum etter hvert som det ble utviklet for videre bruk. Etterbruken er blitt kritisert for å være bedre planlagt enn utført.

Forstedene

Letchworth hagebymuseum med lokalhistoriske artefakter. Letchworth er kjent som verdens første hageby.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Stor-London er omgitt av et «grønt belte» som forsøkes å holdes fritt for bymessig bebyggelse. Utenfor dette er det imidlertid vokst opp betydelige forstadsområder i de omkringliggende grevskaper, basert på pendling til London. Forstadsveksten går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av den første hagebyen Letchworth, grunnlagt i 1903 av Ebenezer Howard.

Etter andre verdenskrig skjedde forstadsveksten mer planmessig, med etablering av i alt åtte planlagte byområder, såkalte new towns omkring London (Stevenage, Crawley, Hemel Hempstead, Harlow, Hatfield, Welwyn Garden City, Basildon og Bracknell). Samtidig flyttet arbeidsplasser og befolkning til en rekke eldre, etablerte områder, for eksempel Aylesbury, Bletchley, Luton, Chelmsford, Maidstone, Reading og Basingstoke.

Siden midten av 1960-årene har britiske myndigheter forsøkt å kanalisere veksten til områder utenfor den egentlige regionen Stor-London, blant annet ved byggingen av Milton Keynes i 1967 og utpekingen av Peterborough og Northampton som «new towns» i 1967 og 1968. Hensikten var å avlaste mer sentrale deler av London-regionen samt forsøke å bremse den sterke økonomiske og befolkningsmessige ekspansjonen i Sørøst-England.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lars Mæhlum

Jeg foreslår at Bybeskrivelse og Historie skilles ut som delartikler, kanskje også flere av kapitlene. Det bør vel også lages langt flere lenker; det sparer lesere som ønsker mer informasjon for arbeid.

skrev hellin bø

jeg liker denne siden

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg