Storbritannias statsminister Tony Blair (til venstre) og Irlands statsminister Bertie Ahern held pressekonferanse i St. Andrews 13. oktober 2006.
Tony Blair og Bertie Ahern under St. Andrewsavtala 2006
Av /AFP Photo.
Den nordirske republikanaren Gerry Adams (midt i biletet med mikrofon) held ein tale 15. oktober 2006 der han seier at han aksepterar St. Andrewsavtala.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

St. Andrewsavtala er ei avtale mellom dei britiske og irske regjeringane og dei politiske partia i Nord-Irland med mål om å etablere ei stabil maktdelingsregjering i Nord-Irland. Avtala blei forhandla fram i samtalar mellom partane i St. Andrews i Skottland 11.–13. oktober 2006. Dei viktigaste konsekvensane av avtala var at Sinn Féin våren 2007 vedtok støtte til den nye nordirske politistyrken (Police Service of Northern Ireland – PSNI), og at Democratic Unionist Party (DUP), som hadde vore mot Langfredagsavtala i 1998, valde å delta fullt ut i institusjonane og gå i regjering med Sinn Féin.

Faktaboks

Også kjend som

St. Andrews-avtala; St. Andrewsavtalen; St. Andrews-avtalen

engelsk: St Andrews Agreement

I tillegg til å identifisere sentrale føresetnader for ei stabil maktdelingsregjering, inneheldt avtala også justeringar av prinsippa for utnemninga av fyrste- og visefyrsteminister, og reglane for arbeidet til ministrane. I tillegg blei ei rad tiltak for å bygge tillit til institusjonane i ulike delar av samfunnet skissert. Sentralt her stod blant anna lovnader om ein kommissær for ofra frå konflikten, utvikling av ei rettigheitserklæring («bill of rights») for Nord-Irland og ei lov som skulle sikre posisjonen til det irske språket i Nord-Irland.

Bakgrunn

Den nordirske forsamlinga (Northern Ireland Assembly) og ordninga med ei maktdelingsregjering der alle dei største partia deltar, blei etablert som ein del av Langfredagsavtala i 1998. Men på grunn av stor usemje mellom partia, blei det nordirske sjølvstyret i lange periodar suspendert av britiske styresmakter.

Etter 1998 styrka dessutan dei to fløypartia DUP og Sinn Féin seg og overtok gradvis rolla som dei to største partia på kostnad av dei meir moderate og tradisjonelt dominerande partia Ulster Unionist Party (UUP) og Social Democratic and Labour Party (SDLP). DUP ynskte vesentlege endringar av Langfredagsavtala og kravde også at Sinn Féin skulle gje tydeleg støtte til politiet og rettssystemet. Sinn Féin ynskte på si side full implementering av Langfredagsavtala, og overføring av politi- og justismyndigheit før dei kunne gje slik støtte.

Forhandlingar og vedtak

Forskarar har peika på at både St. Andrewsavtala og prosessen som fylgde, blei nøye koreografert for å bygge tillit mellom dei to partia og sikre at båe partane kunne framstille avtala som ein siger til sine medlemer og sympatisørar. Undervegs i forhandlingsprosessen frykta mange at forhandlingane skulle kollapse, men det skjedde ikkje.

Sinn Féin vedtok støtte til politiet på eit ekstraordinært landsmøte i januar 2007, og i mars same året møttest DUP og Sinn Féin for fyrste gong til direkte forhandlingar. Båe desse partia fekk auka oppslutnad i valet til den nordirske forsamlinga i mars 2007 og blei dei to klårt største partia i Nord-Irland med høvesvis 30,1 prosent (DUP) og 26,2 prosent (Sinn Féin) av røystene.

Arven etter avtala

Her er fyrsteminister Ian Paisley (til venstre) og visefyrsteminister Martin McGuinness (til høgre) i samtale med president George W. Bush (midten) i det ovale kontoret i Washington. Svært mange var overraska over at Paisley og McGuinness utvikla godt samarbeid og venskap, så godt at dei mange gonger vart omtala i media som «The Chuckle Brothers» - humrebrørne.

St. Andrewsavtala var viktig for at ei maktdelingsregjering (og ei fungerande folkevald forsamling) kunne kome på plass igjen i mai 2007, etter at desse hadde vore suspendert i om lag fire og eit halvt år på grunn av skarpe usemjer mellom partia. Ian Paisley (DUP) blei fyrsteminister og Martin McGuinness (Sinn Féin) visefyrsteminister. Dei to gamle erkefiendane samarbeidde svært godt og utvikla også eit personleg venskap som blei ståande som eit sterkt symbol på fredsprosessen.

St. Andrewsavtala er rekna som ein viktig milepæl i den nordirske fredsprosessen fordi den førte saman dei tradisjonelle fløypartia i nordirsk politikk og la grunnlaget for ein tiårsperiode med eit relativt stabilt lokalstyre i Nord-Irland. Nord-Irland har likevel vore utan fungerande folkevald forsamling og regjering også i to periodar etter St. Andrewsavtala, fyrst i tre år frå 2017 til 2020, deretter i to år frå 2022 til 2024.

Ein av dei viktigaste kritikkane av avtala er at ho i praksis førte til at både det største partiet på den nasjonalistiske sida (Sinn Féin) og det største partiet på den unionistiske sida (Democratic Unionist Party) kan tvinga gjennom at styringsorgana for Nord-Irland på nytt blir suspendert, dersom dei skulle ynskje det.

Andre etterverknader av St. Andrewsavtala

I tillegg til å støtte politiet, utnemnde Sinn Féin i juni 2007 også for fyrste gong representantar til Northern Ireland Policing Board. Dette organet skulle fylgja med på arbeidet til Police Service of Northern Ireland, og dessutan gje råd for korleis politiet kunne få breiare folkeleg støtte.

Politi- og justismyndigheit blei overført til Nord-Irland i 2010 og maktdelingsregjeringa blei då utvida med eit eige justisdepartement. Dei fleste justisministrane har kome frå det blokkuavhengige sentrumspartiet Alliance Party of Northern Ireland.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Dixon, Paul (2008). Northern Ireland: The Politics of War and Peace. London, Palgrave Macmillan.
  • O’Duffy, Brendan (2007). British-Irish Relations and Northern Ireland: From Violent Politics to Conflict Regulation. Newbridge – County Kildare, Irish Academic Press.
  • Guelke, Adrian (2010). A consociational democracy or Anglo-Irish conflict management? The St. Andrews Agreement and the political accommodation of Irish nationalism. I Lecourse, André & Moreno Fernández, Luis: Nationalism and democracy: Dichotomies, Complementarities, Oppositions. London, Routledge.
  • O’Leary, Brendan (2020). A treatise on Northern Ireland: Consociation and Confederation. Oxford, Oxford University Press.
  • Wilford, Rick (2010). «Northern Ireland: The Politics of Constraint.» I Parliamentary Affairs, 63:1

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg