Døren går opp i Börssalen i Stockholm, der mottakeren av Nobelprisen i litteratur offentliggøres. Her den ständiga sekreterare (permanente sekretær) Sara Danius i 2017, hvor forfatteren Kazuo Ishiguro mottok prisen.

Svenska Akademien
Av /TT/NTB.
Svenska Akademien
Av /Shutterstock.

Svenska Akademien er en svensk uavhengig kulturinstitusjon som deler ut Nobelprisen i litteratur og en rekke andre priser og stipender. Formålet er å fremme svensk språk og svensk litteratur.

Bakgrunn

Svenska Akademien ble stiftet i 1786 av Gustav 3. etter mønster av Académie française (Det fransk akademi). Selskapets 18 medlemmer kalles De Aderton (de 18).

Akademiens stadgar er de statutter som ble laget da Svenska Akademien ble instiftet i 1786. Institusjonen styres etter disse reglene. Siden den gang har reglene blitt endret. Fram til en regelendring i 2018 ble man valgt på livstid og beholder den stolen de har blitt tildelt. Etter regelendringen kan man tre ut av selskapet med en skriftlig utmelding.

Hvis man som medlem av Svenska Akademien ikke har vært aktiv i to år, så anses man som ute av selskapet. Dette berørte blant annet medlemmene Kerstin Ekman (stol 15), Werner Aspenström (stol 12) og Lars Gyllensten (stol 14). De forlot sine stoler i 1989 i forbindelse med Salman Rushdie-saken. Aspenströms stol stod tom til han døde i 1997. Gyllensten sin stol stod tom fram til hans død i 2006. Kerstin Ekmans stol stod tom fram til hun meldte seg skriftlig ut i 2018. Også Knut Ahnlund (stol 7), reagerte på Svenska Akademiens håndtering av Salman Rushdie-saken, men valgte å delta i selskapets virke nå og da til han forlot sin stol i 2004. Den stod tom fram til sin død i 2012.

Valget av selskapets medlemmer har vært blant forfattere og andre kulturpersonligheter. Det første kvinnelige medlemmet var Selma Lagerlöf (stol 7) som ble valgt inn i 1914.

Medlemmene møtes én gang per uke i åtte av årets måneder. Økonomien baseres i stor grad på inntekter fra fond og eiendommer. Selv om Svenska Akademien er en uavhengig institusjon, så har det siden innstiftelsen av selskapet vært et nært forhold til det svenske kongehuset. Den svenske kong Carl 16. Gustaf er Svenska Akademiens høye beskytter.

Blant de 18 medlemmene velges en permanent sekretær som er selskapets leder. Svenska Akademiens første permanente sekretær var forfatteren og embedsmannen Nils Rosén von Rosenstein. Han satt som leder fra selskapets innstiftelse til sin død i 1824. I 2015 ble Sara Danius (1962-2019) den første kvinnelige permanente sekretæren i akademien. Sara Danius var litteraturhistoriker, forfatter og professor i litteraturvitenskap ved Stockholms universitet og ble valgt inn i Svenska Akademien i 2013.

Dagens permanente sekretær er litteraturhistorikeren Mats Malm (1964-).

Permanente sekretærer

Permanent sekretær Periode Stol
Nils Rosén von Rosenstein 1786–1824 11
Frans Michael Franzén 1824–1834 13
Bernhard von Beskow 1834–1868 12
Johan Erik Rydqvist (midlertidig) 1868–1869 5
Ludvig Manderström 1869–1872 15
Carl Gustaf Strandberg (midlertidig) 1872–1874 12
Henning Ludvig Hugo Hamilton 1874–1881 9
Bror Emil Hildebrand (midlertidig) 1881–1883 11
Carl David af Wirsén (midlertidig 1883–1884) 1883–1912 8
Hans Hildebrand (midlertidig) 1912 6
Erik Axel Karlfeldt 1913–1931 11
Per August Leonard Hallström 1931–1941 4
Anders Österling 1941–1964 13
Karl Ragnar Gierow 1964–1977 7
Lars Gyllensten 1977–1986 14
Sture Allén 1986–1999 3
Horace Engdahl 1999–2009 17
Peter Englund 2009–2015 10
Sara Danius 2015–2018 7
Anders Olsson 2018–2019 4
Mats Malm 2019– 11

Priser og utmerkelser

Svenska Akademien deler ut stipendier og flere litterære priser, blant annet Nobelprisen i litteratur (1901–), Bellmanspriset (1920–), Doblougprisen (1951–) Svenska Akademiens nordiska pris (1986–)

Nobelprisen i litteratur

Den mest betydningsfulle prisen som Svenska Akademien har ansvar for er Nobelprisen i litteratur. I sitt testamente fra 1895 skrev Alfred Nobel at Svenska Akademien skulle gi Nobelprisen i litteratur til : "...den som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk riktning."

Blant de 18 medlemmene av akademien, velges det ut fem medlemmer til en egen Nobelkomite for en periode på tre år. Komiteen har en leder og fire skrivere. Den permanente sekretæren kunngjør hvem som mottar prisen.

Årlig mottar Svenska Akademien omtrent 300 innkomne nominasjoner. Blant de som kan nominere en kandidat er medlemmer fra Svenska Akademien, medlemmer av andre akademier, professorer innen litteratur og språk, tidligere mottakere av Nobelprisen i litteratur eller ledere av ulike lands forfatterorganisasjoner innen litteraturfeltet. I løpet av våren har Nobelkomiteen behandlet nominasjonene og sitter igjen med cirka 20 navn. I det Svenska Akademien tar pause fra sitt arbeide om sommeren, har listen krympet til fem forfattere. I oktober måned tar komiteen sitt endelige valg og utroper hvem som skal motta prisen. Prisen består av en medalje og 11 millioner svenske kroner (2025). Den tildeles forfatteren i en egen seremoni, 10. desember på Konserthuset i Stockholm.

Prisen ble første gang delt ut i 1901. Den gangen gikk den til den franske lyrikeren og ingeniøren, Sully Prudhomme. Forutenom tildelingen av prisen til den indiske forfatteren Rabindranath Tagore i 1913 og til den amerikanske forfatteren Sinclair Davis i 1930, ble den sett på som en europeisk pris. For dette har Svenska Akademien fått kritikk. Også kjønnsbalansen blant de som har mottatt prisen har vært et tema for prisen. I 2025 er 18 av de 119 som har mottatt prisen kvinner. Selma Lagerlöf var den første kvinnen til å motta prisen i 1909.

Kontroverser rundt prisen

Det har vært en rekke kontroverser tilknyttet prisen og den har flere ganger vært utsatt for debatt. I 1958 måtte den russiske forfatteren, Boris Pasternak takke nei til prisen etter press fra sitt lands regjering. Jean-Paul Sartre ønsket ikke å motta prisen da han mente at dette vil stå i veien for hans uavhengighet som filosof og forfatter. Flere år senere angret han seg og ønsket seg pengepremien. Det lot seg ikke gjøre.

Det vekket misnøye rundt utdeling av prisen da de to svenske forfatterne Harry Martinson og Eyvind Johnson mottok den i 1974. Harry Martinson ble medlem av Svenska Akademien i 1949 (stol 15), mens Eivind Johnson ble medlem av Svenska Akademien i 1957 (stol 11). Å gi prisen til to svenske forfattere som satt i Svenska Akademien ble ikke godt mottatt hverken av mediene eller kultureliten verden over. I sin tid ønsket ikke Erik Axel Karlfeldt å motta prisen mens han satt i akademien. Han fikk Nobelprisen i litteratur posthumt i 1931.

Det vakte internasjonal oppsikt da forfatteren og oversetteren, Knut Ahlund, forlot sin stol for godt i 2005. Han var uenig med Nobelkomiteen da de valgte å gi prisen til Elfriede Jelinek i 2004. Han skrev i Svenska Dagbladet (11.10.2005) at "Nobelpriset 2004 till Elfriede Jelinek har ödelagt utmärkelsens värde för överskådlig framtid".

Den største skandalen som har rammet Svenska Akademien og Nobelprisen i litteratur, var i 2018 i kjølvannet av Metoo-bevegelsen. Konflikten handlet om ulike oppfatninger av hvordan akademiet skulle håndtere anklagene om de tette båndene mellom akademiet og kulturscenen Forum i Stockholm. Lederen for Forum, Jean-Claude Arnault, ektemannen til Katarina Frostenson (stol 18) ble anklaget (og senere dømt) for seksuelle overgrep i forbindelse med arbeidet ved kulturscenen. Den tette forbindelsen var også oppe til debatt om de mange lekkasjene av hvem som skulle motta prisen. Katarina Frosteson og Horace Engdahl forsvarte Arnault og reagerte kraftig på at Sara Danius bestilte en ekstern granskning. Flere medlemmer av Svenska Akademien krevde blant annet at Horace Engdahl og Katarina Frostenson skulle forlate akademien på grunn av deres håndtering av saken. Katarina Frostenson forlot akademiet i 2018.

Flere av selskapets medlemmer støttet Sara Danius og forlot Svenska Akademien i protest, deriblant Sara Stridsberg (stol 13), Peter Englund, Kjell Espmark (stol 16), Lotta Lotass (stol 1) og Klas Östergren (stol 11). Det hele kuliminerte med at Sara Danius først gikk av som permanent sekretær i 2018. Deretter kom hun tilbake til akademiet sammen med Peter Englund og Kjell Espmark slik at akademiet hadde nok medlemmer til å kunne fortsette sitt arbeid. I statuttene til akademien står nemlig at 7 av de 18 medlemmene må være til stede når man skal ta viktige beslutninger. 12 av 18 må være til stede hvis nye medlemmer skal velges inn. Sara Danius forlot akademiet i 2019. Utdelingen av Nobelpris i litteratur ble utsatt ett år.

Ordbøker og andre utgivelser

Svenska Akademien har ansvaret for utgivelsen av Svenska Akademiens Ordbok (SAOB, 1893–2023), som viser form, betydning og bruk for hele det nysvenske ordforrådet (fra og med 1526). Svenska Akademiens Ordlista (SAOL, 1874, reviderte opplag) er normativ. Svenska Akademien har også stått for utgivelsen av håndbøker over særskilte språklige og litterære emner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur i utvalg

  • Allén, Sture og Espmark, Kjell, Nobelpriset i litteratur. En introduktion, Stockholm 2001.
  • Espmark, Kjell, Litteraturpriset. 120 år med Nobels uppdrag, Stockholm, 2001.
  • Espmark, Kjell, Nobelpriset i litteratur – ett nytt sekel, Stockholm, 2021.
  • Rognerud, Knut Kainz og Catomeris, Christian, Svenska Akademien – Makten, kvinnorna och pengarna, Stockholm, 2019.
  • Schück, Henrik: Svenska akademiens historia, 1935-39, 7 bind.
  • Segerstedt, Torgny T.: Svenska akademien i sin samtid : en idéhistorisk studie, 1986-92, 3 bind.
  • Svensén, Bo, Nobelpriset i litteratur. Nomineringar och utlåtanden 1901−1950. I: 1901−1920. II: 1921−1950, Stockholm, 2001
  • Svensén, Bo, Snille och smak. Svenska Akademien förr och nu, Stockholm, 2023.
  • Svensén, Bo, Svenska Akademiens stadgar. En studie av deras förebilder och texthistoria, Stockholm, 2023.
  • Tenngart, Paul, The Nobel Prize and the Formation of Contemporary World Literature,Bloomsbury Academic, USA, 2023.
  • Tenngart, Paul, Det litterära Nobelpriset – Historien om världslitteraturens största utmärkelse, Stockholm, 2025.
  • Wästberg, Per, Utsikt från stol 12, Stockholm, 2021.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg