Av .

Trafikkalfabetet er ein grotesk (sans-serif) skrifttype utvikla spesielt for skiltbruk i Noreg. Skrifta blir brukt på offentlege trafikkskilt, og vart fram til 2002 òg brukt på norske registreringsskilt for køyretøy.

Skrifttypen vart utvikla ved Vegdirektoratet omkring 1965 av Karl Petter Sandbæk, med prosjektleiar Karsten Krogsæter. Han vart digitalisert av Jacob Øvergaard i 2006 og utvida med samiske og diakritiske teikn i 2014. Skrifta er konstruert for god lesbarheit på norske vegar, der skilt må kunne oppfattast på lang avstand, ved høg fart og under skiftande lys- og vêrforhold.

Utforming og særdrag

Trafikkalfabetet (øvst) samanlikna med skrifttypen som blir brukt på gateskilt i Oslo. Oslo-skrifta er mykje smalare, har eit mørkare skriftbilete og større særpreg.
Trafikkalfabetet og skrifttypen som brukes på gateskilt i Oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Skrifttypen vart utvikla ved Vegdirektoratet omkring 1965 av Karl Petter Sandbæk, med prosjektleiar Karsten Krogsæter.
Konstruksjonstegninger for Trafikkalfabetet
Av .

Trafikkalfabetet er ein enkel, geometrisk grotesk skrift med jamne strektjukner og relativt opne former. Dei fleste bokstavane har rettlinja former og lite kontrast, noko som gjer dei stabile på reflekterande folie og ved trykk i store storleikar.

Skrifta ligg typografisk nær den tyske DIN Mittelschrift (DIN 1451), som sidan 1930-åra har vore standard på tyske vegskilt og seinare har blitt teken i bruk i fleire andre land i Sentral-Europa. Også den britiske skrifttypen Transport (1957), utvikla for vegskilt i Storbritannia, deler dei same grunnprinsippa: høg x-høgd, opne aperturar (opningane i bokstavane) og tydelege skilnader mellom bokstavpar som kan forvekslast i fart.

Trafikkalfabetet skil seg frå desse ved at bokstavformene i større grad er reint konstruktive og mindre humanistiske enn Transport, men også mindre mekaniske enn DIN. Fleire av bokstavane har norsk særpreg, til dømes ein relativt brei O, ein rett avslutta a i éin etasje og ein open e, som er lett å kjenne att i korte og lange ord. Tala er tydeleg differensierte, mellom anna med ein diagonal 7 og ein lukka 4 for å hindre feillesing ved høg fart.

Trafikkalfabetet er ein enkel, geometrisk grotesk skrift med jamne strektjukner og relativt opne former. Fleire av bokstavane har norsk særpreg, til dømes ein relativt brei O, ein rett avslutta a i éin etasje og ein open e, som er lett å kjenne att i korte og lange ord. Tala er tydeleg differensierte.
Trafikkalfabetet
Av .

Vegskilt i andre land

Trafikkalfabetet er skrifttypen som blir brukt på norske vegskilt
Trafikkalfabetet
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Skrifttypen Transport blir brukt i mellom anna Storbritannia og Danmark. Det er ein rundare og meir venleg skrifttype.
Transport
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Skrifttypar for vegskilt er i dei fleste land utvikla etter dei same grunnleggjande prinsippa: Dei skal vere tydelege på avstand, kunne lesast i høg fart og redusere risikoen for teiknforveksling. Av den grunn har mange land utforma eigne, nasjonalt standardiserte skriftsnitt som tek omsyn til både lokale forhold og internasjonale krav til skilting.

Typiske skiltfontar blir kjenneteikna av høg x-høgd, store og opne teiknformer som ikkje lukkar seg i reflekslys, og tydelege skilnader mellom bokstav- og talpar som lett kan forvekslast, som I–l, B–8, O–0 og 5–S. Dei har som regel moderat breidde for å gje stabile ordformer, låg kontrast i strekane for å fungere godt på retroreflekterande overflater og god lesbarheit både dag og natt.

Europa

Den tyske DIN Mittelschrift er meir geometrisk og strengare enn Transport.
DIN Mittelschrift
Lisens: CC BY NC SA 3.0
  • Tyskland, Nederland, Tsjekkia og fleire andre land i Sentral-Europa brukar DIN 1451 (Mittelschrift og Engschrift). Skrifta har ein mekanisk, geometrisk karakter og er mellom dei mest utbreidde skiltskrifttypane i Europa.
  • Storbritannia, Irland, Danmark, Kypros og fleire andre land brukar skrifttypen Transport, som har meir humanistiske trekk enn DIN og vart utvikla gjennom omfattande lesbarheitsstudiar på 1950-talet.
  • Sveits brukar ASTRA-Frutiger, ein variant av Frutiger spesielt tilpassa sveitsiske motorvegskilt.

Nord-Amerika

Amerikanske Highway Gothic har meir særpreg og nokre uvanlege val i utforminga av bokstavane.
Highway Gothic
Lisens: CC BY NC SA 3.0
  • USA: Har tradisjonelt brukt Highway Gothic (FHWA Series), utvikla på 1940-talet. På 2000-talet vart Clearview introdusert for betre lesbarheit i mørke, men bruken vart seinare avgrensa eller reversert i mange delstatar.
  • Canada: Brukar både FHWA Series og regionalt tilpassa variantar.

Asia og Oseania

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg