Xenofon

Xenofon ble født inn i en velstående, men politisk inaktiv athensk familie. Han kjempet i peloponneserkrigen, trolig i kavaleriet. Han sluttet seg til kretsen rundt Sokrates, som han senere skrev om i sine såkalte sokratiske dialoger. I likhet med mange i kretsen rundt Sokrates, hadde Xenofon oligarkiske sympatier. Det betyr at han støttet ideen om et fåmannsvelde.

I 404 fvt. seiret Sparta over Athen i Peloponneserkrigen. Som seierherre satte Sparta inn et strengt oligarkisk styre i Athen, senere kalt «De tretti tyranner». Man vet ikke om Xenofon selv deltok i regimets verste forbrytelser, men han kjempet trolig for dem i borgerkrigen i 404–403 fvt. Han ville i så fall ha vært omfattet av det generelle amnestiet i 403/402 fvt., men forlot likevel Athen etter at demokratiet var gjeninnført.

En venn overtalte ham i 401 fvt. til å slutte seg til en gresk leiehær, kalt «De 10 000», under den persiske prinsen Kyros den yngre. Kyros hadde gjort opprør mot sin bror, kong Artaxerxes 2. av Persia. Å kjempe for persiske tronpretendenter, og dermed bidra til splittelse og svekkelse av perserriket, var fullt forenelig med gresk patriotisme. Persiske styrker omfattet også til vanlig kontingenter av greske leiesoldater.

Da Kyros den yngre falt i Mesopotamia, overtok Xenofon kommandoen over «De 10 000». Han førte hæren gjennom Mesopotamia, Armenia og det nordre Anatolia (Lilleasia) til Bysants. Xenofon og hæren stilte seg deretter til disposisjon for den thrakiske kongen Seuthes. Han skrev om dette felttoget i Anabasis, som betyr «Oppmarsjen».

Spartanske styrker under ledelse av Tibron ankom Anatolia for å føre en «frigjøringskrig» i 399 fvt., og overtok da styrkene som Xenofon hadde ledet. Xenofon ble deretter spartansk leiesoldat, og knyttet en nær forbindelse til den spartanske kongen Agesilaos 2., da denne overtok ledelsen av hæren i Anatolia. Han skrev senere en svært rosende biografi om Agesilaos.

I 394 fvt. returnerte han til Hellas sammen med spartanerkongen som måtte slå ned et opprør blant Spartas allierte. Disse ble støttet av blant andre athenerne. Xenofon deltok derfor på spartanernes side mot sine egne medborgere i slaget ved Koroneia. Spartanerne belønnet ham med et gods ved Skillus nær Olympia. Athenerne forviste ham for forræderi.

Xenofon tilbrakte resten av sitt liv på Peloponnes, og var Spartas representant (proxenos) i Olympia. Hans sønner ble oppdratt i den spartanske agogen. Han hadde derfor direkte erfaring med det spartanske samfunnssystemet og peloponnesiske forhold, og hans verker avspeiler både inngående kunnskaper om Peloponnes og klare spartanske sympatier.

Etter slaget ved Leuctra i 371 fvt. var Spartas makt på Peloponnes så svekket at Xenofon flyttet til det fortsatt Sparta-lojale Korinth. Det skjedde etter hvert en forsoning med hjembyen Athen, og i 362 fvt. kjempet og døde hans sønn Gryllus for Athen i slaget ved Mantineia. Xenofon døde i Korinth cirka 354 fvt.

Xenofons forfatterskap, som er bevart, er delvis historisk og bygger på egne erfaringer. I Anabasis («Oppmarsjen»), som består av sju bøker, skildrer han først og fremst «De 10 000» sitt besværlige tilbaketog etter Kyros' fall.

Det historiske hovedverket Hellenika (Hellas' historie), som består av sju bøker, fortsetter Thukydids historieverk fra 411 til Spartas nederlag ved Mantineia i 362. Verket er overfladisk sammenlignet med Thukydids, pro-spartansk og selektivt i fremstillingen.

Verket Agesilaos er en lovtale over den spartanske feltherren av samme navn.

En annen hoveddel av forfatterskapet tilhører den såkalte sokratiske litteraturen. Hovedverket er Erindringer om Sokrates (gresk Apomnemonevmata, latin Memorabilia) i fire bøker. Det er et forsvarsskrift i form av en serie samtaler. Sokrates er for Xenofon en from og jordnær nyttefilosof, forbilledlig gjennom sin beherskelse av dydene. Dette bildet skiller seg markert fra Platons bilde av Sokrates som den søkende og ironiske.

Til Xenofons sokratiske skrifter hører også en Forsvarstale (Apologia), Symposion og et verk om det gode hushold, Oikonomikos. Et hovedverk er den såkalte Kyrupedi (Kyros' oppdragelse) i åtte bøker, der Xenofon gjennom en idealiserende og romanpreget skildring av Kyros den eldres liv gir til beste sin tro på det opplyste monarki. Hans sympati for Sparta kommer til uttrykk i Spartanernes statsforfatning.

Xenofon skrev også en håndbok om kavaleriet, Hipparchikos, med utgangspunkt i erfaringene fra felttoget i Lilleasia og fra kampene mellom greske bystater på 300-tallet. Av håndboken kan vi slutte at tilstanden i det athenske kavaleriet rundt 360 fvt. var dårlig. Xenofon foreslår derfor en helt ny organisering av kavaleriet. For øvrig behandlet han jakt, særlig hundedressur, i Kynegetikos og et skrift om rytteri (Om ridning). Hans siste verk var det finanspolitiske skriftet Om statsinntekter.

Xenofon var på mange måter en typisk athensk «gentleman», en forkjemper for aristokratiske holdninger og verdier, og med et skarpt blikk for det praktiske og nyttige. Hans holdninger gjenspeilet også de samtidige konfliktlinjene mellom imperialisme og autonomi, panhellenisme og den enkelte polis' nasjonalisme.

Anabasis, Hellenika og Erindringer om Sokrates er oversatt til norsk av Henning Mørland. Fullstendig engelsk oversettelse finnes i Loeb-serien. Om statsinntekter er oversatt til dansk av Signe Isager (1979). Hipparchikos er oversatt til norsk av Inge Tjøstheim i serien Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1994).