fjelledelgran

Greinene har flate nåler som er grågrønne eller blågrønne på oversiden. De er opptil 4 cm lange. Nålene er rette og står børsteformet og noe framoverrettet. Frøkonglene er 7–10 cm lange og opprette.

Fjelledelgran stammer fra det vestlige Nord-Amerika og vokser her i fjellområder, med sin hovedutbredelse i Rocky Mountains. Treslagets naturlige utbredelse er her fra New Mexico i Arizona i sør til Yukon i Alaska i nord. Fjelledelgran har her større utbredelse enn noen annen vest-amerikansk edelgranart. I Rocky Mountains i sør vokser fjelledelgran helt opp til cirka 3000 meter over havet. Og i Britisk Columbia i nord opp til cirka 1000 meter over havet.

I Norge har fjelledelgran blitt plantet som skogstre og prydtre fra rundt år 1900. De senere år har det også blitt brukt i juletreproduksjon. Artsdatabanken regner treslaget for å være i rask økning, det er funnet både i lavlandet og i fjellskogen nord til Trøndelag, med enkelte forekomster i Nordland og Troms. Treslaget er plantet i alle fylker med unntak av Finnmark.

Med sine opprinnelige voksesteder i høgfjellet klarer fjelledelgran seg også godt i høgereliggende områder i Norge. Treslaget har blant annet spredt seg i enkelte stølsområder. Praktiske erfaringer fra plantinger her i landet tyder på at man i juletreplantasjer bør bruke fjelledelgran med opprinnelssted (proveniens) fra høgtliggende områder i indre deler av Britisk Columbia og fra Alberta. I disse områdene blir veksten tidlig avsluttet mot vinteren, og trærne har derfor større herdighet mot høst- og vinterfrost. Dette i motsetning til sørligere opprinnelsessteder i USA.

På Vestlandet har fjelledelgran blitt noe utsatt for feiing av hjort. Dette går ut på at hanndyr feier sine gevir mot mindre trær og busker, blant annet for å markere revir. Under slik feiing kan trær beregnet for juletreproduksjon bli svært skadet.

Fjelledelgran er dokumentert med eggsporesoppene Phytophthora cambivora og Phytophthora megasperma i Norge. Artsdatabanken opplyser at det er usikkerhet knyttet til i hvor stor grad vertstrær av fjelledelgran bidrar til å overføre disse sykdomsframkallende artene til stedegne norske arter.

I Norge er fjelledelgran et svært populært treslag for juletre. Dette har sammenheng med de tettsittende, fargerike nålene, og ikke minst at nålene sitter svært lenge på etter at treet er hogd. Det anslås at nålene kan sitte på i sju uker i romtemperatur før de begynner å drysse. Det kan være en fordel med gradvis overgang fra kuldegrader til innetemperatur. Dersom treet tas innendørs i varme rom rett fra hard kulde, kan nålene begynne å drysse umiddelbart.

Artsdatabankens vurderinger i 2023 anser treslaget for å ha stort invasjonspotensial i Norge. De regner fjelledelgran for å være et treslag som har kommet for å bli i Norge. Den økologiske effekten av introduksjonene er framtidige, og det er derfor usikkerhet knyttet til denne effekten. Artsdatabankens konklusjon er: «Fjelledelgran vurderes til høy risiko HI (med usikkerhet ned til potensielt høy risiko PH), som en kombinasjon av et høyt invasjonspotensial og liten økologisk effekt.»

• furufamilien

• Risikovurdering av fjelledelgran på Artsdatabankens fremmedartsliste