Fluoritt

Av /KF-arkiv ※.

Fluoritt fra Kongsberg, Buskerud. Foto: P. Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fluoritt, Konnerud, Drammen

Fluoritt
Av .

Fluoritt er et mineral som opptrer i alle mulige farger, oftest fiolett. Mineralet er meget utbredt, særlig på ganger og sprekker i granitter og deres kontaktsoner. Det krystalliserer kubisk, og spalter lett i fire retninger etter oktaederet. Kjemisk er det et kalsiumfluorid (CaF2).

Faktaboks

Også kjent som
flusspat (da mineralet ble brukt som flussmiddel)
Uttale

fluoritt

Etymologi
av latin fluor, ‘flyte’ og -itt
Engelsk navn
fluorite eller fluorspar
Kjemisk formel
CaF2
Sammensetning
halid
Massetetthet
3,1–3,2 g/cm³

I mange tilfeller viser mineralet fluorescens, det vil si at det utsender synlig lys av forskjellig farge ved bestråling med ultrafiolett lys. Også fosforescens kan forekomme, slik at lysutsendelsen fortsetter i kortere eller lengre tid etter at bestrålingen er opphørt. En annen interessant egenskap ved enkelte fluoritter er termoluminescens, det vil si lysutsendelse ved svak oppvarming.

Bruk og utvinning

Mineralet har stor økonomisk betydning, og har sitt navn fra bruken i metallurgiske smelter som et flussmiddel. Foruten i smelteindustrien (stål og aluminium), har det anvendelse i emalje- og glassindustrien og til fremstilling av kjemikalier (flussyre). Feilfrie krystaller brukes til optiske formål.

Det har tidligere vært drift på fluoritt flere steder i Norge, særlig i Kongsberg-området (Lassedalen gruve) og Telemark (Tveitstå ved Bandak). En yttrium- og ceriumrik varietet, yttrofluoritt, er beskrevet fra Hundholmen i Tysfjord.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg