Fraseredelgran er et treslag som vanligvis ikke blir særlig høyt, 10-15 meter. Men høyere trær kan også forekomme. Denne fraseredelgrana er fotografert i Øverland-arboret i Bærum.
Fraseredelgran

Fraseredelgran er et nordamerikansk treslag i edelgranslekta i furufamilien. I Norge blir denne arten benyttet til produksjon av juletrær og pyntegrønt.

Faktaboks

Etymologi

fraseri oppkalt etter den skotske botanikeren John Fraser (1750–1811)

Også kjent som

sørlig balsamedelgran

Vitenskapelig navn
Abies fraseri
Beskrevet av
(Frederick Traugott Pursh) Jean Louis Marie Poiret

Beskrivelse

Eldre fraseredelgraner har en gråaktig bark, med et rosa skjær.
Gråaktig bark.

Trærne vokser med en symmetrisk og smal barmasse. Nålene er glinsende, myke og blågrønne med 8—12 sølvaktige striper med spalteåpninger på undersiden. Nålene har en frisk duft og sitter lenge på etter hogst noe som gjør treslaget populært til juletrær og pyntegrønt. Frøkonglene er små, 3—6 centimeter lange. De er først lilla og blir etter hvert brune ved modning. Konglene har lyse dekkskjell som er lengre enn kongleskjellene (frøskjellene) og bøyer seg nedover. Unge trær har mørk brun og glatt bark med mye behåring. Barken endrer farge til gråaktig rosa med oppsprekking når trærne blir eldre. Knoppene er små og avlange, og inneholder mye harpiks. Trærne blir vanligvis 10—15 meter høye, men kan bli opp til 25—26 meter. De har en meget slank vokseform, noe som også gjør dem særlig attraktive til juletrær.

Utbredelse

Fraseredelgran har sin naturlige utbredelse i regntunge, høgtliggende skoger, mer enn 1500 meter over havet i Appalachian-fjellene i USA. Treslaget er derfor særlig godt egnet for juletreproduksjon på Vestlandet. Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) framhever Vestlandet som et ideelt område for dyrking av dette treslaget til juletrær. Men forskningsinstitusjonen opplyser også at klimaet i låglandet i det sørlige Norge og på Sørlandet egner seg godt for dyrking av fraseredelgran.

Frasedelgran kom først til Europa på 1820-tallet, som prydtre i parker og hager i England. Rundt 1830 plantet man også enkelte trær til samme formål i Norge.

Vekstkrav

Treslaget utvikler seg best i områder med mye nedbør, og på voksesteder med god vannforsyning. I det naturlige habitatet faller det 1900—2540 millimeter nedbør i året. Trærne foretrekker næringsrik, godt drenert og djup jord, altså ikke jord med høgtstående grunnvann eller tett leirjord. Siden treslaget har sin opprinnelse fra fjellområder får det best utvikling der klimaet er kjølig, og det tåler godt kulde.

Ved forskningsinstitusjonen Skog og landskap i Etne har det blitt utført et forsøk for å kartlegge fraseredelgranas frosttoleranse. Ni år etter planting var overlevelsen på 100 prosent, og forskerne fant ikke tegn til frostskader, til tross for at planteplassen var svært utsatt både for vår- og sommerfrost.

Sykdommer og skader

Granknoppkreft (Thyronectria cucurbitula) er en sykdom som kan oppstå på unge trær, den medfører døde skudd og røde klumper på barken.

Granrust (Chrysomyxa abietis) er en sopp som medfører at nålene får gule striper og derved blir dårlig egnet til juletrær.

Gransnutebille (Hylobius abietis) er et generelt problem i skogbruket ved planting av både gran og furu. Billene foretar næringsgnag med ringbarking rundt rothalsen av unge planter slik at de dør. Også unge planter av fraseredelgran kan angripes av denne billen.

Østlandet og i Trøndelag kan treslaget angripes av sibirisk edelgranlus (Aphrastasia pectinatae). Denne bladlusa er en fremmedart som har spredd seg i Norge med import av fremmede treslag til bruk som juletrær og pyntegrønt. Lusa har blitt en stor skadegjører på edelgranartene i juletreproduksjonen. Artsdatabanken fastslår at i Norge er lusa bare knyttet til edelgranarter, og den har derfor små eller ingen konsekvenser for det naturlig biologiske mangfoldet i Norge.

Juletreproduksjon

Fraseredelgran har en meget rask vekst og det kan hogges juletrær kun 5—6 år etter planting. Den raske veksten gjør at det er nødvendig å fjerne knopper og beskjære treet for å få en tett og fyldig barmasse, dersom det skal bli godt egnet til juletre. Juletredyrkere benytter blant annet en skarp sabel for å beskjære knoppene på sidegreinene, og de bruker begrepet «sabling» som et vanlig skjøtselstiltak for dette treslaget. NIBIO anbefaler også gjødsling to ganger i året.

Taksonomi

Fraseredelgran er svært lik og nærskyldt med balsamedelgran, noe som også er bekreftet av genetiske undersøkelser. Det er derfor mye som taler for å klassifisere fraseredelgran som en underart eller varietet av balsamedelgran. Det som skiller er lengda på dekkskjellene på frøkonglene og antall striper med spalteåpninger på undersida av nålene.

Rødlistet

Frasergran er rødlistet av Verdens naturvernunion som sterkt truet (EN).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Abies fraseri
Tidligere vitenskapelig navn

Abies balsamea var. fraseri (Pursh) Spach, Abies balsamea subsp. fraseri (Pursh) Spach.

GBIF-ID
2685318

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg