balsamedelgran

Treet blir 25—30 meter høyt i sine naturlige utbredelsesområder. Unge kvister/årsskudd har grå eller brune hår. På undersida av kvisten står barnålene rett ut, de er mer oppbøyde på oversida og der dekker de kvisten.

Nålene er 1,5—2,5 centimeter lange, mørkegrønne på oversida og har opptil tre korte, avbrutte striper med spalteåpninger på undersida. Disse spalteåpningene er kvitstripete. Frøkonglene blir 4–8 centimeter lange. Nålene er sterkt aromatiske. Det vitenskapelige artsnavnet balsamea har treslaget fått fordi det utvikles en duft av balsam når man gnir på nålene. Barken på unge trær inneholder også harpiksblærer med duft av balsam.

Treslaget vokser i sine naturlige levesteder ofte på kalde og fuktige områder. Det tåler skygge og lavt næringsinnhold i marka og kan derfor vokse på mange forskjellige markslag.

Vekstsyklusen til balsamgran kan være svært spesiell. Trærne kan bli høge og med mye bar. Snø og vind kombinert med redusert lystilgang gjør at at de kan drepes på grunn av snø- og vindbrekk, vindfall og redusert sollys. Dette har gitt opphav til fenomenet med det engelske uttrykket «fir waves», som kan oversettes med «bartrebølger». Etter hvert som trærne dør øker lysmengden mot bakken. Næringsopptaket til trærne opphører jo også da, slik at det ikke lenger er noen konkurranse om markas næring mellom de store trærne og små spirende planter. Dermed blir det svært gode vilkår for frøspiring og videre vekst. Unge planter vokser raskt opp og utvikler seg etter hvert til store trær. Disse kan så dø når bestandet igjen har utviklet seg, og slik forsetter syklusene.

Balsamedelgran er en av edelgranartene som har størst utbredelse innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Treslaget finnes utbredt både i Canada og i USA. Det vokser fra Newfoundland i øst til langt inn i Alberta i Canada vest. Treslaget går i høgden helt opp i 1500 meter over havet.

Treet blei innført til Norge både som skogstre og som prydtre. Treslaget ble rapportert forvillet i Norge i 1960. Fra år 2004 har man dokumentert forvillede trær i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus. Artsdatabanken antar at balsamedelgran også har en utbredelse som går utover disse dokumenterte funnene.

Treslaget har lett for å bli utsatt for råte ved rundt 90 års alder. Trær er tidligere plantet ut på danske heder, men dette har danskene sluttet med på grunn av store rotråteangrep. Balsamedelgran kan i likhet med mange andre edelgranarter også angripes av edelgranbarkkreft (Neonectria neomacrospora). Sykdommen gir sår på stammen. Angrep av lus er også et problem. Granbarkbiller kan angripe balsamedelgran, de går særlig på trær som er svekket.

Balsamedelgran er svært rik på harpiks, og kvaen selges som kanadabalsam. Veden er lys, uten farget kjerneved. Egenvekten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,38 gram/kubikkcentimeter. Holdbarheten er dårlig. Treslaget er viktig som råstoff for produksjon av cellulose i Nord-Amerika. Det benyttes lite i sagbruksindustrien. Årsaken til dette er balsamedelgranens lette egenvekt, noe som medfører at materialene får dårlig styrke.

Artsdatabankens vurderinger av balsamedelgran til Fremmedartslista er at arten har et stort invasjonspotensial, men at balsamedelgran i dag ikke har noen kjente økologiske effekter. De mener imidlertid det er noe usikkerhet oppover mot betegnelsen liten økologisk effekt. Samlet vurderer Artsdatabanken at balsamedelgran har potensielt høg økologisk risiko-klassifisering PH. Denne klassifiseringen er gjort kun på grunn av invasjonspotensialet.

• edelgran
• furufamilien
• balsam

• Risikovurdering av balsamedelgran på Artsdatabankens fremmedartliste

• Børset, Ola (1985). Skogskjøtsel 1. Skogøkologi. Landbruksforlaget.
• Elven, Reidar. Bjorå, Charlotte S. Fremstad, Eli. Hegre, Hanne og Solstad, Heidi (2022). Norsk flora 8. utgåve. Det norske samlaget.