generasjonsveksling – botanikk – Store norske leksikon

Hos mosene er det det grønne, bladete stadiet som er haploid, mens sporofyttstadiet (de røde stilkene) er mye mindre og kortlevd. Hos frøplanter er gametofyttstadiet ekstremt redusert og stort sett mikroskopisk.

Storbjørnemose

Av Kristian Hassel/Artsdatabanken.

Lisens:

Generasjonsveksling hos planter vil si at livssyklus består av en regelmessig veksling mellom to generasjoner, der en er haploid og en er diploid. Dette tar form av en gametofytt og en sporofytt, som har forskjellige formeringsmåter.

Faktaboks

Uttale: generasjonsveksling

Eksempelvis er det man vanligvis tenker på som solsikkeplanten sporofyttstadiet, mens gametofyttstadiet finner sted i den kjønnede formeringen rett før frø dannes.

Gametofytten består av haploide celler og produserer gameter (kjønnsceller). Ved befruktning dannes en diploid zygote som vokser ut til en sporofytt. Denne danner til slutt ved reduksjonsdeling, meiose, sporer, som spirer til gametofytter. Denne generasjonsvekslingen er koblet til en kjernefaseveksling, altså veksling mellom haploid og diploid stadium. Dette er tilfelle hos de aller fleste planter. Forholdet mellom de to generasjonene er imidlertid ganske forskjellig hos plantegruppene.

En diploid sporofytt lager haploide sporer gjennom meiose. Sporene vokser opp til en haploid gametofytt. Gametofytten produserer haploide kjønnsceller (egg og spermatozoider/sædceller) gjennom mitose. Egg og spermatozoider smelter sammen til en diploid zygote. Zygoten vokser opp til en ny sporofytt.

Planters livssyklus

Av Marte Holten Jørgensen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Alger

Hos algene er gametofytt og sporofytt oftest selvstendige individer med samme eller ulikt utseende. Hos enkelte algegrupper kan gametofytten være så sterkt redusert at den bare består av kjønnscellene.

Moser

Hos mosene er generasjonsvekslingen morfologisk meget tydelig. Sporen spirer til et lite forkim, og fra dette dannes den grønne plante med stengel og blad (gametofytt). På denne dannes kjønnsorganer, og fra den befruktede eggcellen dannes et stilket sporehus med sporer (sporofytt).

Karsporeplanter

Hos karsporeplantene er gametofytten redusert til bare å omfatte forkimen, som har kjønnsorganer. Befruktning og zygote-dannelse skjer i de hunnlige kjønnorganene og er avhengig av at spermatozoidene kan svømme fra de hannlige kjønnsorganene. Fra zygotene vokser de nye sporofyttene opp. I spesielle deler av sporofyttene skjer reduksjonsdeling (meiose) og haploide sporer dannes. Sporene spres fra egne strukturer, sporehus, og vil danne nye gametofytter (forkim) om de lander på et gunstig sted. De hunnlige og hannlige kjønnsorganene dannes på forkimet. Hos de fleste karsporeplantene er alle sporene like store (homospore), men noen har to typer sporer (heterospore). Storsporene (makrosporene) spirer til sterkt reduserte forkim med hunnlige kjønnsorganer som er innesluttet i sporene, mens småsporene (mikrosporene) danner forkim med hannlige kjønnsorganer.

Frøplanter

Heterospore karsporepanter kan ses som en overgang til forholdene hos frøplantene, hvor gametofytten er enda mer redusert, og ikke frigjøres fra sporofytten. Hos de nakenfrøete er det ennå rester av forkimen, mens denne hos de dekkfrøete planter er helt forsvunnet. I dens sted består den hunnlige gametofytten av i alt 8 celler (hvorav en er eggcellen) som utgjør embryosekken inne i frøemnet. Den hannlige gametofytten består av pollenkorn som på arret spirer til en pollenslange som inneholder 2 sædceller. Etter befruktningen utvikles zygoten til det diploide embryoet og frøet dannes rundt dette. Sporofytten begynner som embryo inne i frøet og vokser opp til en plante med røtter, stengel, blad og blomster.

Ulike organismegrupper

En sammenligning av generasjonsveksling hos de ulike organismegruppene viser tydelig en økende dominans av sporofytten under utviklingen (fylogenien) fra enkle organismer til karplanter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Plantenes reproduksjon

Jorun Nyléhn

Førsteamanuensis; Ph.d. i botanikk; Universitetet i Bergen