genressurser – Store norske leksikon

Genressurser er all genetisk variasjon som finnes i arter, raser, sorter og kloner av kulturplanter, skogstrær og husdyr som sikrer genetisk variasjon for kommende generasjoner. Å opprettholde genetisk variasjon er viktig både i et globalt perspektiv og innenfor et land eller region. Det oppnås gjennom å ta vare på arter, raser, sorter og kloner som er truet enten fordi de ikke er interessante i et moderne landbruk eller fordi den genetiske variasjonen innen disse gruppene reduseres. Norge har gjennom å underskrive Rio-konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å ta vare på egne genressurser. Det omfatter både populasjoner med mange individer og populasjoner som er små og utrydningstruet.

Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) oppnevnte i 2002 tre genressursutvalg til denne oppgaven, nemlig genressursutvalgene for kulturplanter, skog og husdyr. Genressursutvalgene er nå nedlagt, og det er Norsk genressurssenter ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) som forvalter bevaringsarbeidet for de mindre truede populasjonene, mens avlsorganisasjonene, for eksempel på husdyr, har ansvaret for å bevare genetisk variasjon i sine raser/populasjoner i det avlsarbeidet de driver.

Tiltak i bevaringsarbeidet

Bevaringsarbeidet omfatter både stimuleringstiltak for bærekraftig bruk av genressursene (rasene, sortene, klonene) samt lagringstiltak (klonarkiv, sædlager, embryolager, museale samlinger og så videre). Selv om moderne landbruk, gjennom seleksjon og foredling, har økt volumproduksjonen dramatisk, samtidig som det genetiske mangfoldet har blitt redusert over de siste hundre årene, ser en de siste tiårene en økt interesse for disse genressursene i tråd med et mer diversifisert norsk landbruk. Lokal produksjon, lokal tilpasning og så videre gjør at diversiteten har økt oppmerksomhet og Norsk bevaringsarbeid de siste tretti-førti årene har bidratt til dette.

Statusrapportering

FAO produserer globale statusrapporter for planter-, skogstre- og husdyrgenetiske ressurser, og Norge har ansvar for å rapportere status for sine genressurser. Det er internasjonale retningslinjer for hva som skal bevares, samt hvilken status genressursene har (grad av truethet og trusselbilde) samt tiltak for bevaring av nasjonale genressurser. Norsk genressurssenter har laget klare definisjoner av hvilke sorter, raser og arter som er bevaringsverdige for Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Vangen og Svartedal (red.): Husdyra som ikke ville dø ut. Dreyer forlag 2023, 220 s. ISBN 978-82-8265-692-4.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Husdyravl

Odd Vangen

Professor i husdyravl og genetikk; NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet