glimmer

Krystallstrukturen er bygd opp av sjikt. To lag av aluminiumsilikat er bundet sammen med ett lag av hydroksyl (OH⁻) og små metallioner (for eksempel Fe²⁺, Mg²⁺ eller Al³⁺) til et sterkt sammenbundet sjikt. Mellom disse sjiktene ligger store metallioner (K⁺, Na⁺, Ca²⁺), som knytter dem sammen med svakere bindingskrefter. Dette forklarer den utpregede spaltbarhet langs sjiktene. Glimmer er mykest på kløvflatene (hardhet 2-2,5) og ca. 4 ellers.

Monoklin symmetri er det vanlige, men alltid med pseudoheksagonal utvikling, slik at glimmerkrystallene danner sekskantede søyler (se krystallsystemer). Ellers kan sjiktene være stablet oppå hverandre på forskjellig måte, hvorved forskjellige krystallsymmetrier kan opptre (se polytypi).

En generell formel for glimmer kan skrives XY₂₋₃Z₄O₁₀ (OH,F)₂, hvor X står for kalium, natrium eller kalsium, Y står for aluminium, jern, magnesium, litium eller eventuelt mangan og krom, og Z står for silisium og aluminium. Muskovitt er mest aluminiumsrik (KAl2Si3O10(OH)2), mens biotitt inneholder en del jern og magnesium (K(Mg, Fe)3AlSi3O10(OH)2) og er derfor mørkere.

De mest utbredte glimmere er muskovitt (lys glimmer eller «kråkesølv») og biotitt (mørk glimmer), som er vanlige i granitter, gneiser, glimmerskifere, og så videre. De fleste glimmermineraler er elastiske når de blir bøyd, men enkelte er ikke og blir da kalt for sprøglimmer.

Finkornet muskovitt (f.eks. i fyllitter eller ved omdanning av feltspat) kalles sericitt. Ellers kan store plater av muskovitt og biotitt forekomme på pegmatittganger. I Norge er det funnet større krystaller i granittpegmatitter, hvor de største er funnet på Seiland i Finnmark (5 tonn) og i Ås i Hornes ved Evje (7 tonn).

Forvitret biotitt får gjerne en gyllen farge og kan i form av små korn, f.eks. i sand, ligne noe på gull, og kalles derfor noen ganger «kattegull». De litiumholdige glimmere, lepidolitt og zinnwalditt, finnes på enkelte granittpegmatittganger, i Norge kjent fra Tørdal i Telemark, mens polylithionitt forekommer i syenittpegmatitter (Langesundsfjorden, Telemark).

Muskovitt brytes fra pegmatitter og brukes blant annet som elektrisk isolasjonsmateriale og fra gammelt av til ruter i ovner siden mineralet tåler høy temperatur. Bruken som ruter var vanlig i gamle Moskva, derav navnet. Malt glimmer brukes til produksjon av gipsplater, glansmiddel i maling og sminke, smøremiddel i olje, antiklebemiddel og produkter til olje- og bilindustrien, med mer.

I naturen er glimmermineralene en viktig kaliumkilde for jord. Glimmerrike bergarter som fyllitt og glimmerskifer er mange steder ensbetydende med godt jordbruksland både av denne grunn og fordi de forvitrer relativt raskt.

Verdensproduksjonen av naturlig glimmer er cirka 300 000 tonn per år, med USA, Russland, Sør-Korea, Canada, Brasil og India som de viktigste produsentland. Norge har tidligere hatt en mindre produksjon av muskovitt fra pegmatitter i Sør-Norge.

Se også fuchsitt, illitt, lepidomelan.

• kunstig glimmer
• silikatmineraler
• mineraler

• mindat.org: Mica Group