gnagere

Gnagere er temmelig kompakte dyr, men varierer mye i størrelse og utseende. Dvergmusa er den minste og veier kun fem gram, mens hannen hos flodsvinet, den største gnageren, kan veie inntil 65 kilo.

Fortennene mangler emalje på baksiden, som dermed slites fortere enn fremkanten. Dette gir en kvass fremkant som er meget godt egna til å gnage med. De fire fortennene er mye lengre enn andre tenner og har sitt utspring langt bak i kjevene, hvorfra de vokser konstant. De må brukes og slipes hele tiden. Hjørnetenner mangler, mens antall kinntenner varierer mellom to og seks. Mellomrommet mellom fortenner og kinntenner kalles et diastema.

De fleste gnagere er vegetarianere, men noen er altetere og spiser både dyr og planter. Frambeina kan brukes til å holde føden mens dyret spiser. Bakbeina er sterkt vinkla og lenger enn de rette frambeina.

Gnagere er viktig føde for en mengde rovdyr og rovfugler og en viktig brikke i mange økosystemer. Kanskje kan man også si at de er føde for mange parasitter.

De fleste arter er aktive hele året, men noen går i dvale om vinteren og andre sover vintersøvn.

Gnagerne er utbredt over hele verden unntatt Antarktis. De finnes i alle naturtyper, fra ørken til regnskog og fra kyst til høyfjell. Spesielt mange arter lever i tropiske strøk. Enkelte høyfjellssletter i Afrika er levested for mange arter i store antall, fordi få større planteetere lever der.

De tidligste kjente fossile funn av gnagere stammer fra sen paleocen (cirka 57 millioner år siden). Gruppen fikk først stor utbredelse i miocen (cirka 26 millioner år siden), da blant andre glideflygere og gravende arter utviklet seg. De fleste miljøer på landjorda var da bebodd av gnagere.

Gnagere er en stor orden som deles inne i flere underordener og mange familier. Denne artikkelen gir oversikt over underordener og familier, med lenker til de familier som er beskrevet i egne artikler.

Ordenen gnagere (Rodentia) kan inndeles i fem underordener, med til sammen 34 familier og 2478 arter. Gnagernes systematikk er under stadig endring, og det er ikke nødvendigvis full enighet på alle områder. Mange arter er fortsatt veldig dårlig studert.

Basert på genetisk slektskap kan gnagerne deles i tre hovedgrupper:

• Musegruppen med tre underordener: Castorimorpha (3 familier), Anomaluromorpha (2 familier) og Myomorpha (9 familier). Nesten alle norske arter tilhører denne gruppen.
• Ekorngruppen med én underorden: Sciuromorpha (3 familier). Én art i Norge.
• Marsvingruppen med én underorden: Hystricomorpha (noen ganger kalt Ctenohystrica, 17 familier). Ingen arter i Norge.

Blant marsvingruppen har artene i 15 familier en spesiell underkjeve som kalles Hystricognathus (hystricognath underkjeve). Enkelt kan man beskrive dette som at underkjeven har en bred «hylle» på utsiden, slik at den sett ovenfra ser bredere ut. Alle andre arter har en «vanlig» underkjeve, som kalles Sciurognathus (sciurognath underkjeve, som i tegningen).

• fossile gnagere
• gnagernes systematikk