Arten er kommet inn som hageplante i hovedsak fra 1980-tallet, med begynnende spredning på 1990-tallet. Spredningen har skjedd både fra privathager – ved hageutkast – og fra grøntanlegg hvor den er ekstremt populær fordi den tåler tørke, sol, veisalt, og det meste ellers. Hovedetableringen har skjedd i veiskråninger og spesielt på bergflater, men også på annet grunnlende og i skog. Arten danner så tette kolonier at den fortrenger alt annet av urter der den slår til. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.