Paris har en rekke ganger vært sentrum for revolusjoner som har hatt betydning for fransk og europeisk historie. Under julirevolusjonen i Paris, 1830, ble Ludvig Filip konge, og det såkalte borgerkongedømme ble innført. Bildet viser gatekamp i Rue de Rohan. Maleri av H. Lecomte, Musée Carnavalet, Paris.
Julirevolusjonen var et revolusjonært opprør i Paris mellom 26. og 29. juli 1830, rettet mot Karl 10.s reaksjonære regjering.
den andre franske revolusjon; tre strålende dager; engelsk: July Revolution; Three Glorious Days; fransk: Révolution de Juillet; Trois Glorieuses
Julirevolusjonen ble etterfulgt av julikongedømmet.
De dypereliggende årsakene til julirevolusjonen var regimets anstrengelser for å føre forholdene i Frankrike tilbake til situasjonen før revolusjonen i 1789. Særlig var denne prosessen blitt markert etter at Karl 10. overtok tronen i 1824. Nasjonalgarden var oppløst, adelen var blitt tilkjent erstatning for tapene under revolusjonen, og prestene var begynt å undervise i skolene. Adelen og geistligheten preget samfunnet. Revolusjonens kjernetropper var byborgerne i Paris, håndverkere og arbeidere.
Den utløsende årsaken til revolusjonen var de såkalte «juliordonnansene», som ble fremlagt 25. juli 1830. De innebar blant annet innskrenkning av stemmeretten, det nyvalgte kammeret ble oppløst før det hadde rukket å tre sammen, og det ble vesentlige innskrenkninger i ytrings- og trykkefriheten.
Det første sammenstøtet fant sted da politiet begynte å beslaglegge opposisjonelle avisers lokaler og trykkpresser. Den 27. juli, den første av de tre dagene som blir kalt «de tre strålende dagene», vitnet om overgangen fra enkel motstand til opprør. I løpet av natten mellom 27. og 28. juli ble bevegelsen revolusjonær, og overalt i Paris ble det reist barrikader. Den 29. juli raste kampene, og Palais-Bourbon ble invadert av opprørerne. Paris var nå i revolusjonærenes hender. Kongen ble nødt til å abdisere og flyktet til England.
Resultatet av julirevolusjonen var at Frankrike konsoliderte seg i samsvar med restaurasjonen i 1815. Det konstitusjonelle monarkiet fikk bestå. Stemmeretten ble noe utvidet og den katolske religionen var ikke lenger statsreligion, men «religionen til de alle fleste franskmenn». Det nye styret ble preget av finansborgerskapet, og «borgerkongen» Ludvig Filip klarte ikke å løse Frankrikes problemer. Julirevolusjonen peker derfor fremover mot den store revolusjonen i 1848; februarrevolusjonen.
Julirevolusjonen var den utløsende årsaken til Belgias selvstendighet fra Nederland i 1832 og førte også til stemmerettsreform i Storbritannia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.