Kalsitt er et utbredt mineral som i ren tilstand er fargeløst eller hvitt, men som ofte er farget av forurensninger. Kjemisk er kalsitt et kalsiumkarbonat, CaCO3, som bruser i kald, fortynnet saltsyre. Mineralet spalter i tre retninger etter romboederet, med en kantvinkel på 75 grader. To andre naturlige polymorfe former av CaCO3 er aragonitt (rombisk) og det sjeldne vateritt (heksagonal). Kalsitt inngår i en isomorf rekke, se isomorfi.
Faktaboks
- Også kjent som
-
kalkspat
- Uttale
-
kalsitt
- Engelsk navn
- calcite
- Kjemisk formel
- CaCO3
- Sammensetning
- Karbonat
- Hardhet
- 3
- Massetetthet
- 2,71 g/cm³
- Krystallsystem
- Trigonalt
Kalsitt er en viktig bestanddel i mange sedimentære bergarter og deres metamorfe produkter (se kalkstein, kritt, marmor), og i enkelte magmatiske bergarter (se karbonatitt). Kalsitt avsettes også av kalktuff, kalksinter, dryppstein og travertin. Mineralet finnes dessuten på ganger og sprekker i all slags fjell.
Gode krystaller av forskjellige former, ofte flaterike og som tvillingkrystaller, finnes på mange slike forekomster (for eksempel Kongsberg sølvgruver og Kjørholt kalkgruve i Porsgrunn).
Islandsk spat eller dobbeltspat er meget ren og gjennomsiktig kalsitt som brukes i optiske instrumenter (nicolprisme, og annet). Slik kalsitt finnes blant annet ved Eskifjörður på Island, hvor en romboedrisk krystall ble målt til 6 ganger 2 meter. Kalsitt viser høy dobbeltbrytning (0,172) og studier av kalsitt førte til oppdagelsen av lysets polarisering (E. L. Malus, 1808). Om anvendelse ellers, se under kalkstein.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.