Perfektum partisipp er ei infinitt bøyingsform av verb som viser til noko som skjedde på eit tidlegare tidspunkt. Mer presist viser det til nok som skjedde før fortid, før notid eller før framtid.
I desse eksempla står stolen (perfektum partisipp av stele) som adledd til substantivet bil:
- Før fortid: Han fann ein stolen bil.
- Før notid: Han leitar etter ein stolen bil.
- Før framtid: Dersom vi finn ein stolen bil i morgon, ringjer vi til politiet.
Eit perfektum partisipp kan òg fungere som predikativ:
- Før fortid: Bilen var stolen.
- Før notid: Bilen er stolen.
- Før framtid: I morgon trur eg denne bilen er stolen.
Som eksempla over viser, er transitive verb passive i slike konstruksjonar, i motsetnad til intransitive verb:
- Ein forsvunnen bil.
- Bilen er forsvunnen.
Transitive verb blir aktive når dei har hjelpeverbet ha:
- Før fortid: Han hadde stole bilen.
- Før notid: Han har stole bilen.
- Før framtid: Om ikkje lenge har han nok stole bilen att.
Kommentarar (2)
skreiv Tor-Ivar Krogsæter
Eg saknar her ein eigen del om korleis perfektum partisipp blir danna. Det er for øvrig eit lineskift som ikkje skal vere der i det andre dømet på supinum.
svarte Rolf Theil
Mange takk for kommentaren. Eg skal lage eit avsnitt om korleis perfektum partisipp blir danna i nynorsk og bokmål.
Linjeskiftet finn eg ikkje.
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.