rekonstruksjonisme

Rekonstruksjonismen ser på jødedommen som en kultur i kontinuerlig utvikling, bygget på det jødiske folkets tradisjonelle historie, språk, skikker og fortellinger. Bevegelsens mål er derfor å bevare disse tradisjonene. Forbindelsen mellom begrepet Eretz Israel (landet Israel), jødene som lever der i dag og de mange jødene som lever i diasporaen er derfor viktig.

Retningen avviser forestillingen om en personlig guddom som griper inn i historien og enkeltmenneskets liv, men avviser ikke det guddommelige som idé, og Gud (JHVH/Adonai) som noe som er til stede i verden. Toraen (Mosebøkene) betraktes ikke som en direkte åpenbaringstekst, men som et produkt av det jødiske folkets søken etter det guddommelige.

Den samme betydning tillegger man resten av Tanakh og jødedommens største samling hellige tekster, Talmud. Den rabbinske tolkningstradisjonen (den muntlige Toraen) ses ikke på som bindende for den enkelte i dag. De mange religiøse lovene og forpliktelsene vi finner i de rabbinske skriftene anses ikke som gudegitte, men som menneskeskapte leveregler utformet gjennom tidene, som svar på hvordan jøder best kan leve i henhold til en universell guddommelig vilje. Også disse levereglene må derfor tilpasses endrede forhold.

Å overholde jødiske riter og tradisjoner betraktes likevel som viktig, både for den enkelte og for det jødiske samfunnet generelt. Forestillingen om jødene som Guds utvalgte folk er imidlertid erstattet med ideen om at jødene selv søkte, og fremdeles søker, etter kontakt med det guddommelige, og at alle mennesker i verden har samme mulighet til å søke Gud.

Skillet mellom kvinners og menns religiøse plikter anses som noe som tilhører en forgangen tid. Rekonstruksjonismen inkluderte kvinner i synagogeritualene allerede på 1940-tallet. Den første egne bønneboken (Sidur) ble utarbeidet i 1945. Mange av bønnene er endret i en mer egalitær retning, noen er også fjernet.

I dag praktiseres full likestilling, uavhengig av kjønn og legning. Rekonstruksjonismen regner også barn med kun jødisk far som jøder, forutsatt at de får en tilknytning til jødisk kultur. Familier der ektefellene tilhører ulike religioner ønskes velkommen til gudstjenester og samvær. Menighetenes medlemmer har stor grad av medbestemmelsesrett, og viktige avgjørelser tas etter inngående diskusjoner.

Retningen er særlig utbredt blant askenaser i USA, der rekonstruksjonister utgjør rundt 3%. Det finnes også rekonstruksjonistiske menigheter i andre land, noen er også sefardiske. En av de eldste synagogene i Den nye verden ligger på den karibiske øya Curaçao. Den ble bygget av sefardiske innvandrere allerede i 1732 og er fra 1964 tilsluttet rekonstruksjonismen. Det finnes nå også rekonstruksjonistiske menigheter i land som Brasil. Canada, Tyskland, Italia og Nederland.

De senere tiår har rekonstruksjonistisk jødedom tiltrukket seg stadig nye medlemmer, ikke minst blant akademikere. Tallmessig utgjør retningens tilhengere likevel et mindretall i forhold til de mange som velger andre ikke-ortodokse jødiske retninger, som reformjødedom eller konservativ jødedom.

• reformjødedom
• ortodoks jødedom
• humanistisk jødedom