Ribes uva-crispa, stikkelsbær. Foto fra: Midtsjælland, Danmark

Ribes uva-crispa, stikkelsbær. Foto fra: Kværkeby, Midtsjælland, Danmark

Global produksjon av stikkelsbær

tidspunkt tonn
1961 153180.0
1962 145991.0
1963 167034.0
1964 158626.0
1965 152788.0
1966 142924.0
1967 128847.0
1968 155856.0
1969 153658.0
1970 181550.0
1971 180748.0
1972 185351.0
1973 177101.0
1974 195268.0
1975 181840.0
1976 187192.0
1977 163170.0
1978 200355.0
1979 210745.0
1980 220872.0
1981 213403.0
1982 214893.0
1983 224539.0
1984 234483.0
1985 230732.0
1986 239900.0
1987 247614.0
1988 251906.0
1989 246881.0
1990 198630.76
1991 193721.0
1992 186677.79
1993 191029.63
1994 179252.0
1995 183469.52
1996 182410.0
1997 167491.0
1998 174635.0
1999 183243.0
2000 192344.0
2001 192518.0
2002 165218.0
2003 172184.0
2004 182959.31
2005 181754.75
2006 180313.52
2007 179756.41
2008 167046.12
2009 168385.37
2010 159957.94
2011 167508.67
2012 167714.53
2013 170628.8
2014 173911.24
2015 168073.06
2016 170223.19
2017 161076.45
2018 77427.37
2019 80629.28
2020 83943.09
2021 90831.58
2022 95405.32
2023 97504.51
Kilde: FAOSTAT

Stikkelsbær er et samlenavn for flere amerikanske, asiatiske og europeiske arter med torner i slekten Ribes i ripsfamilien, samt kulturformer av disse.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Ribes uva-crispa
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
91 000 tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
0 tonn (2021)

Karakteristikk

Det er en busk med barktorner og med grønne, gule, røde eller hvite bær av forskjellig størrelse.

Utbredelse

Stamart for europeiske sorter er Ribes uva-crispa, som finnes forvillet til Trøndelag. Stikkelsbær kan dyrkes til og med Nordland. Mange sorter som nå dyrkes hos oss, kan føres tilbake til krysninger mellom Ribes uva-crispa og to amerikanske arter. Her er bærstørrelse og kvalitet kombinert med hardførhet og resistens mot melduggsoppen stikkelsbærdreper.

Stikkelsbær ble tatt i kultur tidligere enn rips og solbær – i Frankrike visstnok allerede på 1200-tallet, i Norge fra sist på 1600-tallet.

Næringsinnhold

Bærene er rike på pektin, inneholder noe betakaroten (240 mikrogram per 100 gram) og en del vitamin C (cirka 32 milligram per 100 gram).

Stikkelsbærsorter

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Andre opplysninger
Captivator Sen Middels Liten-middels, rød Resistent mot meldugg mangler torner
Hinnonmäen Keltainen Juli-august God Middels-liten, grønn-gul, bærer middels Sterk mot meldugg, herdig, passer i småhager, kalles også Hinnonmäki Gul
Hinnomäen Rød Tidlig God Middels-liten, rød Resistent mot meldugg, passer i småhager
Hönings Früheste Tidlig Svært god Middels, gul, bærer middels Utsatt for meldugg, herdig, søt smak
Invicta Juli-august God Stor, gulgrønn, bærer rikt Sterk mot meldugg og bladfallsopp, passer i småhager
Scania Først i august Middels Liten, rød, bærer middels Herdig, en av få røde sorter som er fri for meldugg
Whinham's Industry Midt i august God Stor, rød, bærer rikt Utsatt for meldugg, herdig
Whitesmith Først i august God Stor, grønn, bærer rikt Utsatt for meldugg, herdig

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Saxifragales sildreordenen
Familie Grossulariaceae ripsfamilien
Slekt Ribes ripsslekta
Art Ribes uva-crispa stikkelsbær

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Ribes uva-crispa
Tidligere vitenskapelig navn
Grossularia reclinata (L.) Mill., Ribes grossularia (L.) Mill.
Artsdatabanken-ID
103620
GBIF-ID
2986185

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg