Biodiversity Heritage Library/ Verlag von Friedländer & sohn. .
Lisens: CC BY 2.0

Storakkar er en art av blekksprut i ordenen Oegopsida (akkarer) og familien Ommastrephidae. Den forekommer langs norskekysten og Eggakanten, vanligvis dypere enn 200 m. Lite er kjent om populasjonsstørrelsen og bestandsutviklingen, men arten anses som livskraftig.

Faktaboks

Uttale

storakkar

Etymologi
etter akka, et gammelt ord for ‘pil’
Også kjent som
sprut, akker, ankertroll
Vitenskapelig navn
Todarodes sagittatus
Beskrevet av
(Lamarck, 1799)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Storakkar er en tiarmet blekksprut med en torpedoformet kropp og spiss bakende med to kraftige finner som er kortere enn halve kappelengden. Den er mørk lilla i fargen, har en tilnærmet trekantet traktlåsbrusk og langsgående riller i traktgropen som skiller den fra andre akkarer. Kappen er kraftig og muskuløs og kan bli opptil 75 cm lang, men vanlig er størrelser under 35 cm. Mest sannsynlig blir hunner større enn hanner.

Utbredelse

Storakkar lever i det østlige Atlanterhav fra Angola til Norge, inkludert Middelhavet. Arten lever fra overflaten, og ned til mer enn 1000 meters dyp.

Forekomst og fangst

Storakkar har blitt fanget i store mengder, men det er noe nesten mystisk over dens forekomst. Det var i noen år vanlig at det vinterstid kom store stimer inn til kysten av Nord-Norge, mens den så kunne være fraværende i flere år på rad. Det har kanskje sammenheng med tilstrømning av temperert vann. Fangstene kom enkelte år opp i nærmere 20 000 tonn.

Fra 1985 var storakkaren tilsynelatende forsvunnet, men i 2008 ble det igjen tatt en stor fangst i Eidsfjorden i Sortland. Det er uvisst om dette var begynnelsen på mer regelmessige fangster hos oss, men storakkar gyter i andre områder, blant annet vest for Irland.

Den mest vanlige fangstmetoden er akkar- eller sprutdregg, kombinert med lys, men mesteparten blir tatt som bifangst i trålfiske. Tidligere ble storakkaren utelukkende brukt til agn i linefiske. I senere år har en økende andel gått til konsum, men kjøttet til store individer beskrives som seigt.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Mollusca blautdyr, bløtdyr, beinløysingar
Klasse Cephalopoda blekkspruter
Orden Oegopsida akkarer
Familie Ommastrephidae
Slekt Todarodes
Art Todarodes sagittatus storakkar

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Jereb P., Roper C.F.E. (eds) 2010. Cephalopods of the world. An annotated and illustrated catalogue of cephalopod species known to date. Volume 2. Myopsid and Oegopsid Squids. FAO Species Catalogue for Fishery Purposes. No. 4, Vol. 2. Rome, FAO.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Todarodes sagittatus
Artsdatabanken-ID
120227
GBIF-ID
2290489

Kommentarer (3)

skrev Sindre Roald

Den siste måneden har eg fått akkar på stang 3 av 5 fisketurer, eg klager ikkje ettersom eg liker akkar, men kan aldri huske å ha fått dette før, eg bor i Os kommune utenfor Bergen. Siste eg fikk var 30 cm

svarte Lauritz S. Sømme

Interessant at du får akkar på kroken. Ifølge Havforskningsinstituttet varierer forekomst akkar og de vil kanskje være interessert i dine funn.

skrev Tor Erik Jenstad

Hei! Eg lurer litt på etymologien her, at akkar skal komme av akka 'pil'. Den er kanskje henta frå boka "Havet og våre fisker II" (1962)? Alf Torp: Nynorsk etymologisk ordbok fører opp mulig tilknytning til verbet akka/akke 'ha avføring'. Denne etymologien, som også er nokså usikker, er ført opp (med reservasjon) i Det Norske Akademis ordbok (NAOB) og i Norsk Ordbok 2014.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg