storakkar

Storakkar er en tiarmet blekksprut med en torpedoformet kropp og spiss bakende med to kraftige finner som er kortere enn halve kappelengden. Den er mørk lilla i fargen, har en tilnærmet trekantet traktlåsbrusk og langsgående riller i traktgropen som skiller den fra andre akkarer. Kappen er kraftig og muskuløs og kan bli opptil 75 cm lang, men vanlig er størrelser under 35 cm. Mest sannsynlig blir hunner større enn hanner.

Storakkar lever i det østlige Atlanterhav fra Angola til Norge, inkludert Middelhavet. Arten lever fra overflaten, og ned til mer enn 1000 meters dyp.

Storakkar har blitt fanget i store mengder, men det er noe nesten mystisk over dens forekomst. Det var i noen år vanlig at det vinterstid kom store stimer inn til kysten av Nord-Norge, mens den så kunne være fraværende i flere år på rad. Det har kanskje sammenheng med tilstrømning av temperert vann. Fangstene kom enkelte år opp i nærmere 20 000 tonn.

Fra 1985 var storakkaren tilsynelatende forsvunnet, men i 2008 ble det igjen tatt en stor fangst i Eidsfjorden i Sortland. Det er uvisst om dette var begynnelsen på mer regelmessige fangster hos oss, men storakkar gyter i andre områder, blant annet vest for Irland.

Den mest vanlige fangstmetoden er akkar- eller sprutdregg, kombinert med lys, men mesteparten blir tatt som bifangst i trålfiske. Tidligere ble storakkaren utelukkende brukt til agn i linefiske. I senere år har en økende andel gått til konsum, men kjøttet til store individer beskrives som seigt.

• blekkspruter

• Havforskningsinstituttet: Temaside om blekksprut

Jereb P., Roper C.F.E. (eds) 2010. Cephalopods of the world. An annotated and illustrated catalogue of cephalopod species known to date. Volume 2. Myopsid and Oegopsid Squids. FAO Species Catalogue for Fishery Purposes. No. 4, Vol. 2. Rome, FAO.