valnøtt

Valnøtttreet blir opptil 40 meter med finna blader som kan ha opptil 25 småblader og total lengde på nærmere én meter. Valnøtttreet er løvfellende. Det er vindpollinert og har atskilte hunn- og hannblomster på samme individ, det vil si de er sambo. Hannblomstene er inntil ti centimeter lange, hengende rakler med mange små, enkle blomster. Hunnblomstene sitter i små samlinger også de med redusert blomsterdekke.

Valnøtt, Juglans regia, er opprinnelig viltvoksende fra de østlige middelhavslandene til India. Denne arten har vært dyrket fra gammel tid av. De nevnes allerede i Salomos høysang. Skall av valnøtt ble funnet i Osebergskipet.

Valnøtt klarer seg i gunstige områder i Norge og trær i kyststrøk nord til Trøndelag, og bærer modne nøtter i gode somrer. Andre arter i slekta som smørvalnøtt, Juglans cinerea, og andre amerikanske arter plantes som prydtrær.

Valnøtter kan dyrkes i Norge, men kun på lune plasser i de sørlige kystområdene av landet. Plantene kan lett skades av frost. Særlig utsatte er unge trær og nye skudd som har startet å vokse om våren. Vanlig valnøtt (Juglans regia) er den arten som oftest dyrkes. Fra planting tar det ofte 7–10 år før treet begynner å produsere nøtter. En annen art, hjertenøtt (Juglans ailantifolia), kan få nøtter etter 2–3 år.

Et valnøtt-tre kan bli mange meter høyt og leve i over 100 år. Det er derfor nødvendig å sette av nok plass. Et fullvoksent tre har en kronediameter på opptil ti meter. Valnøtt kan godt plantes mellom andre busker og trær. Disse gir beskyttelse de første årene, men etter noen år vil valnøtten trenge unna andre vekster.

Jevn tilgang på vann er særlig viktig de første årene etter planting. Valnøtt kan vokse i ulike jordarter, men tåler dårlig jord hvor vannet står høyt eller ikke renner vekk. Næringsbehovet er moderat de første årene, men etter hvert som produksjonen av nøtter kommer i gang trengs mer næring. Valnøtt tåler ikke kraftig beskjæring. Fjerning av store grener kan gi skader som ikke gror. Valnøtt pollineres ved hjelp av vinden. Best resultat oppnås med å plante minst to ulike sorter i hagen. Enkelte sorter er selvfertile og kan gi nøtter selv om man bare har ett tre og én sort.

Nøttene modnes fra september og utover. Avlingen varierer mye fra år til år. Høstingen av nøttene kan gjøres på ulike måter. De kan plukkes fra bakken etter hvert som de modnes, eller de kan tas fra trærne ved modning. Etter høsting bør nøttene tørkes i varm luft, dog ikke over 40 °C. Valnøtter som skal lagres bør oppbevares tørt og svalt.

Valnøtter er frø som kan gi nye trær. For å spire må nøttene ligge fuktig og kjølig i noen måneder, for eksempel i fuktig sand i en boks i kjøleskapet. Det er likevel mer vanlig å kjøpe trær som er podet og alet opp ved en planteskole. Sorter som skal dyrkes i Norge må være vinterherdige, samtidig som de har god kvalitet og gir nøtter med ønsket smak. Det en ingen egen foredling av valnøtter i Norge eller Norden, men det finnes sorter fra andre land som kan brukes. Lara og Red Livermore er eksempler på sorter som kombinerer egenskaper som frosttoleranse og god avling.

Kjerneveden hos vanlig valnøtt er gråbrun med mørkere tegninger, mens for eksempel den amerikanske valnøttarten, Juglans nigra, er vesentlig mørkere, sjokoladebrun til mørkfiolett, og har mindre markerte årer. Fargen varierer for øvrig noe med voksestedet. Densiteten ved 15 prosent trefuktighet er henholdsvis 0,68 og 0,61 gram per kubikkcentimeter. Styrken er god.

Treet tørker langsomt, og stabiliteten er best hos vanlig valnøtt-tre. Valnøtt anvendes først og fremst som dekkfinér til møbler, til dreiearbeider og til treskjæring.

• valnøttfamilien