PCB

PCB består av to sammenkoblede benzenringer (bifenyl) der to eller flere av hydrogenatomene i molekylet er erstattet med kloratomer.

Industrielle klorbifenylprodukter er flytende eller faste alt etter kloreringsgraden. De er svært bestandige, og bruken er basert på deres kjemiske stabilitet og fysikalske egenskaper.

PCB har blitt brukt i ulike formål i industrien siden 1930-årene. PCB isolerer godt mot elektrisitet og varme, og forandres ikke selv ved temperaturer på flere hundre grader. Derfor ble disse stoffene tidligere brukt til isolasjon i transformatorer og annet elektroteknisk utstyr, og i hydrauliske væsker. PCB er dessuten brukt som bestanddel i fugemasser, malinger, lim og smøremidler, blant annet i bygningsdeler og isolerglass.

Brann i transformatorer med PCB kan føre til utslipp av helseskadelige gasser som følge av varmespalting av PCB.

Ny bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980. Bruk og avfallshåndtering av PCB er nå underlagt strenge restriksjoner i de fleste land.

PCB brytes langsomt ned i naturen og har derfor lang oppholdstid i miljøet. Det har i dag nærmest global spredning i luft, vann og sedimenter og er blant annet funnet i høye konsentrasjoner i Arktis.

PCB er tungt løselig i vann, men løselig i fett, og går derfor lett inn i næringskjeden. Den blir oppkonsentrert i organismer høyt oppe i næringspyramiden, for eksempel rovdyr, rovfugler og mennesker. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk. PCB har blitt funnet hos sjøfugl og pattedyr i polarområdene, og slike indikatorer følges nøye opp av det internasjonale samfunn.

PCB er blitt spredt til miljøet ved at produkter og materialer som inneholder PCB har blitt kastet eller behandlet på måter som gir utslipp til miljøet. Det tilføres også naturen gjennom langtransportert forurensning som spres via luft- og havstrømmer.

Avhengig av strukturen kan de 209 kongenerene deles inn i dioksinlignende og ikke-dioksinlignende PCB-er.

De dioksinlignende PCB-ene binder seg med høy affinitet til Arylhydrokarbon-reseptoren. De skadelige helseeffektene av PCB-er med en slik struktur er grundig undersøkt.På den annen side er de toksikologiske mekanismene til ikke-dioksinlignende PCB-er dårlig forstått.

I sterkt forurensede områder er det enkelte matsorter som bør unngås, for eksempel feit fisk, og særlig leveren. Det finnes forhøyede nivåer i norske farvann av PCB i fisk (for eksempel røye og torsk), spesielt i forbindelse med steder for industriutslipp, men forurensninger antas også å komme med havstrømmene. Risikoen for skade på grunn av PCB i Norge ansees som liten, men hensyn må tas spesielt i enkelte yrker som arbeider med elektriske transformatorer som fortsatt kan inneholde PCB.

Selv om det er bekymring over tendensen til økning i PCB i fettvev, er fare for skadevirkninger på mennesker hovedsakelig til stede ved akutte uhell. Miljøvernmyndighetene i Norge har laget en handlingsplan for å redusere ny tilførsel av PCB.

PCB og PCB-holdige produkter er spesialavfall og må destrueres i spesielle anlegg. I Norge er all ny bruk av PCB og PCB-holdige produkter forbudt.

En gruppe stoffer som er i nær slekt med PCB, polybromerte bifenyler (PBB), var årsak til en av 1970-årenes større forurensningsulykker. I Michigan i USA ble noen kuer fôret med PBB fra en sekk som ved slurv fra fabrikantens side var blitt merket som kraftfôr. Kadavrene kunne verken brennes eller graves ned på stedet fordi risikoen for spredning av giften var for stor. Jorden på den gården der ulykken skjedde, kunne ikke brukes på mange år.

• forgiftning
• toksikologi