klor

En av de viktigste anvendelsene av klor er til fremstilling av klororganiske forbindelser som vinylklorid til produksjon av PVC (polyvinylklorid). PVC er en type plast som blant annet brukes i bankkort.

Klor brukes i store mengder ved bleking av papirmasse og ved gjenvinning av papir. Klor må her til for å fjerne blekket.

Klor brukes også som blekemiddel i tekstilindustrien. Bleking ved hjelp av vandige løsninger av klor ble først utført av James Watt i England i 1786, og dette ble fort standardmetoden for bleking av både bomull, lin og ull. Det tok ikke lang tid før forskere fant ut at de fikk et enda mer effektivt blekemiddel ved å løse klorgass i en løsning av natriumhydroksid. Dette ga natriumhypokloritt, som snart ble standardmiddelet for bleking. Denne forbindelsen brukes fortsatt som blekemiddel, for eksempel i klorin.

Klor brukes som desinfeksjonsmiddel i drikkevann. Virus og bakterier er svært følsomme overfor klor selv i små konsentrasjoner, og denne behandlingen av drikkevann har redusert spredning av sykdommer som kolera, tyfus og hjernehinnebetennelse i stor grad. Klorering av drikkevann er i dag standard over store deler av verden. Selv i land hvor drikkevannet normalt ikke inneholder bakterier, benyttes klorering for å hindre bakterievekst i vannledningene. Klor brukes også til å desinfisere vann i svømmebasseng.

• Les mer om klorering.

Klor er svært skadelig for lungene, og gassen ble av denne grunn brukt som stridsgass under første verdenskrig. Blant annet brukte tyske styrker klorgass i Flandern i 1915. Vind brakte gassen til Normandie og ned i skyttergravene til britiske tropper. 500 soldater døde og tre ganger så mange ble tatt ut av kamp. I en periode ble klorgass benyttet av begge sider i konflikten, inntil troppene fikk tilgang til gassmasker, som satte en stopper for denne typen kjemisk krigføring.

Klorgass ble så sent som 17. mars 2007 brukt under et terrorangrep mot lokalbefolkningen og okkupasjonsstyrkene i Irak. Tankbiler med klor ble sprengt i Anbar-provinsen. To mennesker ble drept og mer enn 350 ble skadet eller syke.

Klorfluorkarboner (KFK) har blitt brukt i en rekke industrielle prosesser og produkter, som for eksempel i kjøleskap, klimaanlegg og som drivgass i spraybokser. KFK-gassene er svært stabile, samtidig som de ikke har noen akutt biologisk virkning. Problemet er at gassene oppkonsentreres i atmosfæren. Hvis de når stratosfæren, vil UV-stråling fra Sola bryte dem ned. Det dannes da svært reaktive klor- og fluorforbindelser som i neste omgang bidrar til nedbryting av ozonlaget.

• Les mer om klorfluorkarboner.

Diklordifenyltrikloretan (DDT) er en klorforbindelse som ble brukt som insektmiddel for å bekjempe insektbårne sykdommer som tyfus, malaria og gulfeber. Undersøkelser viste at DDT ikke var akutt giftig for mennesker, men etter hvert viste det seg at en malariamygg var blitt motstandsdyktig mot DDT. Stoffets høye stabilitet fører dessuten til at det hopes opp i miljøet. Det løses godt i fett, men mindre godt i vandige løsninger. Dette førte til en anrikning i fettvevet som økte fra én art til den neste i næringskjeden. I Norge ble DDT lite brukt etter 1969, og tre år senere ble stoffet forbudt i jordbruket i USA.

• Les mer om DDT.

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe organiske forbindelser som er kjemisk stabile, tåler varme og har lav elektrisk ledningsevne. Derfor ble PCB brukt som isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr som kondensatorer og transformatorer. I tillegg ble PCB brukt i trykksverte, i hydrauliske oljer og som flammehemmer. På 1970-tallet ble det innført restriksjoner på produksjon og bruk av PCB fordi det ble funnet i store mengder i miljøet, helt fra bunnsedimenter til toppen av næringskjeden, blant annet hos sel og isbjørn. PCB har vist seg å endre forplantningsevnen til sjøpattedyr.

• Les mer om PCB.

I klorider er klor til stede i oksidasjonstrinn −I. I forbindelser med de mer elektronegative grunnstoffene fluor og oksygen opptrer klor i oksidasjonstrinn I, III, IV, V og VII. Eksempler er natriumklorat(I) (natriumhypokloritt), NaOCl, natriumklorat(III), NaOCl₂, klordioksid, ClO₂, natriumklorat(V), NaClO₃ og natriumklorat(VII) (natriumperklorat), NaClO₄.

En rekke isotoper av klor med massetall mellom 32 og 40 er kjent, men det er kun to stabile isotoper av klor:

• ³⁵Cl (75,77 prosent)
• ³⁷Cl (24,23 prosent)