Menneskets normalflora er alle de mikroorganismer som man normalt har på huden og slimhinnene uten å bli skadet. Det er flest mikroorganismer i normalfloraen i tykktarmen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
flora
normalflora
Gjensidig nytte
Mennesket og normalfloraen har utviklet seg gjennom koevolusjon. Det vil si at mikroorganismene og menneskets utvikling har påvirket hverandre, fordi de har levd tett sammen over lang tid. Når ulike arter som lever i sameksistens, drar nytte av hverandre, kalles det mutualisme.
Mikroorganismene får næring og levested fra mennesket. Samtidig beskytter normalfloraen mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. Normalfloraen konkurrerer ut sykdomsfremkallende mikroorganismer ved å okkupere plass og næring, og den stimulerer også immunforsvaret.
Tarmfloraen er i tillegg viktig for nedbryting av næringsstoffer, og den produserer vitaminer som kroppen trenger (blant annet vitamin K).
Kolonisering
Vanligvis vil mikroorganismene etablere en balanse med verten, altså mennesket, i et økosystem. I så fall blir det ingen sykdomsutvikling, men bare kolonisering med en normal flora som er naturlig og nødvendig for verten.
Utviklingen av en eventuell infeksjon er avhengig av at samspillet mellom mikroorganismene og verten endres.
Forstyrrelse av normalfloraen
Forstyrrelser i denne balansen kan føre til overvekst av mikroorganismer som vanligvis holdes under kontroll av normalfloraen.
Behandling med antibiotika som rammer en rekke forskjellige bakterier (bredspektrede antibiotika), kan forandre kroppens samlede bakterieflora. Det kan gi bivirkninger som for eksempel diaré og candidiasis.
Ubalanse i for eksempel tarmfloraen kan blant annet oppstå når man oppholder seg i nye områder av verden. Endringer i næringsinntaket (og floraen som følger med) vil kunne føre til større eller mindre ubehag av forbigående karakter, for eksempel turistdiaré.
Ubalanse i normalfloraen har også blitt sett i sammenheng med en rekke andre sykdommer. Det er spesielt mangfold av mikroorganismer i tarmen som virker til å være viktig for helsen.
Typer normalflora
I fosterlivet er det ingen normalflora, men allerede i fødselskanalen blir man kolonisert.
Normalfloraen finnes på huden, i de øvre luftveiene, munnhulen, tarmkanalen og kjønnsorganene. Normalfloraen består hovedsakelig av bakterier, men også av virus, arker, sopp og protozoer.
Normalflora på huden
Gjennomsnittlig har en voksen person nesten to kvadratmeter hud på kroppen. Huden har diverse mikromiljøer eller soner, med ulike leveforhold for mikroorganismer. De ulike sonene har for eksempel ulik grad av fuktighet og talg.
Mikroorganismer okkuperer en rekke nisjer på huden og beskytter mot invasjon av sykdomsfremkallende (patogene) mikrober. Den mikrobielle floraen finnes i øverste lag av epidermis og hårfoliklene. Eksempler på hudbakterier er Staphylococcus epidermidis, arter i slekten Micrococcus og corynebakterier.
Det totale antallet hudbakterier hos et voksent menneske er beregnet til å være 1012, det vil si én billion. På fuktige hudområder (for eksempel i armhulene og neseborene) er antallet bakterier over én million kolonidannende enheter (CFU, colony-forming units) per kvadratcentimeter (cm²), mens på armer og rygg finnes det mellom tusen og ti tusen CFU/cm².
Normalflora i tarmen
Tarmfloraen består av en rekke bakterier og andre mikroorganismer. Bildet viser bakterier i bakterieslekten Bacteroides som utgjør en stor del av tarmfloraen.
Normalfloraen i tarmen kalles også tarmflora.
I tynntarmen varierer bakterietallet fra 100 til 100 000 bakterier per milliliter tynntarmsinnhold fra øverst til nederst. Tykktarmen inneholder over 10 milliarder levende bakterier per gram tarminnhold. Bakterier utgjør omtrent én femtedel (20 prosent) av avføringen.
I tarmen finner man 150–400 ulike arter av mikroorganismer, de fleste tilhører bakterierekkene Bacteroidetes, Firmicutes, Actinobacteria og Proteobacteria.
Tarmfloraen omdanner fremmedstoffer, produserer blant annet vitamin B 12 og K-vitamin, og bidrar til nedbrytning og tilgjengelighet av næringsstoffer i mat. I tillegg produserer tarmbakteriene kortkjedete fettsyrer (som smørsyre og eddiksyre) som styrker tarmhelsen, og er næring for helsefremmende bakterier. Disse fettsyrene produseres når bakteriene bryter ned fiber. I tillegg til å være betennelsesdempende, styrker disse kortkjedede fettsyrene også tarmens slimhinne.
Normalflora i luftveiene
Streptokokkbakterier en del av normalfloraen. De finnes blant annet som en del av normalfloraen i øvre luftveier.
Mikroorganismer kan vokse i munnen der de har matrester og døde celler som næringsgrunnlag. Spyttet inneholder antibakterielle stoffer, som blant annet lysozym. Bakterier bryter ned sukrose, og det produseres syre som kan føre til hull i tennene (karies). Normalfloraen i munnen kan derfor gi hull i tennene ved visse forutsetninger.
Man finner i tillegg mikrobielle samfunn i nese og svelg. Vanlige bakterieslekter her er blant annet streptokokker og stafylokokker. I nedre luftveier er det normalt sterilt. Hvis mikroorganismer kommer seg ned i de nedre luftveiene, vil cilier normalt bidra til at de skyves ut igjen.
Normalflora i urinveier og kjønnsorgan
Urin inneholder 1000 til 10 000 CFU per milliliter. De vanligste bakterieslektene er Prevotella, Escherichia, Enterococcus og Streptococcus.
Epitelvevet i urinrør kan inneholde bakterier. Dersom bakterier spres fra endetarm til urinrør og videre til blære, kan de forårsake blærekatarr. Dersom infeksjonen når nyrene, kalles det nyrebekkenbetennelse.
Skjedens normalflora er påvirket av faktorer som alder, pH og hormoner.
Mikrobiota – hele samfunnet av mikroorganismer
Begrepet normalflora stammer fra da bakterier ble klassifisert som en del av planteriket. Denne terminologien er derfor egentlig utdatert. Et nyere og mer presist begrep for mikroorganismene på huden og i kroppen, er mikrobiota. Mikrobiota betyr alle mikroorganismene man kan finne i et bestemt miljø.
Mikrobiota inkluderer således alle typer mikroorganismene som lever i sameksistens med en vert, eller i et spesifikt miljø i en vert, som for eksempel tarmens mikrobiota. Det er et begrep som også skiller seg fra normalflora ved at opportunistisk patogene og patogene mikroorganismer er inkludert, og legger derved mer vekt på mangfoldet heller enn normalfloraens fokus på helsefremmende og ufarlige mikroorganismer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Berg, RD. 1996. The indigenous gastrointestinal microflora. Trends Microbiology 4:430–5. doi: 10.1016/0966-842x(96)10057-3.
- Skowron, K .med fl. 2021. Human Skin Microbiome: Impact of Intrinsic and Extrinsic Factors on Skin Microbiota. Microorganisms 9(3):543. doi: 10.3390/microorganisms9030543.
-
Illustrasjon av slimhinnene i tarmkanalen (tarmepitelet) og normalfloraen i tarmen (tarmflora). Epitelcellene skiller mellom harmløse og sykdomsfremkallende mikrober, og formidler informasjon om tarmfloraen til immuncellene.
Av García-Montero, Cielo (2021-02-22). "Nutritional Components in Western Diet Versus Mediterranean Diet at the Gut Microbiota–Immune System Interplay. Implications for Health and Disease". Nutrients 13 (2): 699. MDPI AG. DOI:10.3390/nu13020699. PMID 33671569. PMC: 7927055. ISSN 2072-6643..Lisens: CC BY SA 4.0
Kommentarer (4)
skrev Anne Spurkland
svarte Georg Kjøll
skrev Tina Lorentzen
Stafylokokkus epidermis heter Staphylococcus epidermidis (skrivefeil under avsnittet om normalflora på huden).
svarte Eli Otterholt
Hei, skrivefeilen er nå rettet opp. Tusen takk for ditt bidrag!
mvh Eli Otterholt
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.