protozoer

Illustrasjon av Trypanosoma brucei, en flagellat som forårsaker afrikansk sovesyke, omgitt av røde blodceller. Trypanosoma brucei gambiense og Trypanosoma brucei rhodesiense ser helt like ut, og begge overføres via bitt av tsetsefluer.
Trypanosoma brucei
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Malaria-parasitt (blå til høyre) trenger inn i blodcelle (rød til venstre). Bildet er tatt ved skanning med elektronmikroskop og fargelagt. Det lille bildet som er innfelt er sterkere forstørret.
Malaria-parasitt
National Institute of Allergy and Infectious Diseases, NIH.
Lisens: CC BY NC 2.0

Protozoer er en tidligere systematisk betegnelse på en gruppe encellede organismer. Gruppen ble regnet som en hovedgruppe innenfor dyreriket og omfattet alle encellede dyr. Protozoer deler ikke felles genetisk opphav, og regnes derfor ikke lenger som én gruppe.

Faktaboks

Uttale

protozóer

Etymologi
av proto- og gresk ‘dyr’
Også kjent som
urdyr Protozoa

Siden det ikke er entydig hvordan inndelingen bør være ennå er det mange som fremdeles bruker det gamle gruppenavnet på alle encellede dyr. Også mange systemer for biologisk systematikk bruker den gamle inndelingen i påvente av et klart resultat for ny klassifisering.

Protozoene ble i tidligere systematikk inndelt i fire grupper som ofte ble oppfattet som klasser:

Beskrivelse

Størrelsen er mikroskopisk (fra én mikrometer til noen millimeter), men de er større enn bakterier.

Organismene som utgjorde protozoene består av en eneste celle som utfører alle de oppgaver som hos de flercellede dyrene er fordelt på organsystemene. De mest avanserte protozoene kan skille ut stoffer, puste og ta opp i seg matpartikler. Selv om mange er enkelt bygd, finnes det også mange som er svært komplisert bygd, i det celledeler er spesialisert som celleorganer (organeller).

Bevegelse skjer ved hjelp av svingtråder og flimmerhår eller også ved pseudopodier. De beveger seg omtrent som maneter eller ved hjelp av piskebevegelser. Noen arter er fastsittende.

Noen lever som parasitter i større dyr hele eller deler av sin livssyklus, og mange er sykdomsfremkallende hos mennesker.

Levevis

Organismene kan danne kolonier, men alle individer er da like, og det dannes ikke noen cellestat der cellene er avhengige av hverandre. Celleformen er ofte konstant, men kan variere etter alder og miljø. De fleste er nakne, men noen har skall. Ofte innkapsler de seg og danner cyster for å overleve ugunstige miljøforhold (tørke). Cysten gjør det også lett for dem å spre seg.

Formeringen er for det meste ukjønnet og skjer ved to- og mangedeling, samt knoppskyting. En del har også en kjønnsprosess ved gameter eller ved konjugasjon.

Protozoene er knyttet til et fuktig miljø og lever i hav, sjø, fuktig jord eller som parasitter i andre mennesker og dyr. De er rovlevende eller er nedbrytere, altså ernærer seg av dødt organisk materiale. De er også næringsgrunnlag for mange små dyr. De gjør også praktisk nytte i kloakkrenseanlegg.

Sykdom

En rekke av dyrene fra gruppene kan gi sykdom i tarmkanalen eller kjønnsorganer og urinveiene. I medisinen kalles disse infeksjonssykdommene noen ganger for protozosykdommer.

Amøber

Selv om de fleste amøber er frittlevende, finnes mange som del av normalfloraen i tarmkanalen hos mennesker. Entamoeba histolytica kan invadere vev og fremkalle sykdommen amøbiasis. En sjelden gang kan frittlevende amøber få adgang til kroppen og forårsake sykdom.

Infusjonsdyr

De fleste infusjonsdyr (ciliater) er frittlevende og gir sjelden sykdom hos mennesker.

Flagellater

De vanligste flagellatene som gir infeksjon er:

Sporedyr

Koksidier er en stor gruppe. De viktigste sykdomsfremkallende artene er:

Mikrosporider er protozoer som lever inni celler som kan gi diaré eller sykdom i andre organer.

Systematikk

Det er beskrevet flere tusen arter som hørte til gruppa, men store mengder encellede dyr er ennå ubeskrevet. Protozoene ble i tidligere systematikk inndelt i fire grupper som ofte ble oppfattet som klasser:

Med unntak av flimmerdyrene, som inntar en helhetlig gruppe, er disse gruppene splittet opp og fordelt rundt om i det biologiske klassifikasjonssystemet. Mange grupper, særlig de små dyreflagellatene og amøbene, har ennå ikke funnet sin rette plass.

Dyreflagellatene

Dyreflagellatene fordeler seg i følgende riker:

I tillegg finnes det mange uplasserte former.

Slimdyrene

Slimdyrene fordeler seg i følgende riker:

Soldyr ble også regnet til slimdyrene, men inntar i dag en isolert stilling og er ennå ikke skikkelig plassert.

Sporedyrene

Sporedyrene er alle sammen parasitter med sporelignende stadier. Disse er blitt splittet i flere grupper. De to største er de egentlige sporedyrene og mikrosporidene. De egentlig sporedyrene (Apicomplexa) tilhører riket Alveolata. De kan ses på som alger siden de inneholder plastider (riktignok uten klorofyll). Mikrosporidene (Microspora) slutter seg til soppriket (Fungi).

Flimmerdyrene

Flimmerdyrene er de mest kompliserte encellete organismene som er kjent. Disse inkluderer blant annet tøffeldyr, trompetdyr og klokkedyr. De tilhører også riket Alveolata, men har ikke plastider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Protister

Anders Kristian Krabberød
Universitetet i Oslo