Pedofili er en parafili der voksne føler seg seksuelt tiltrukket av barn som ikke har kommet i puberteten (vanligvis yngre enn 12 år).

Faktaboks

Uttale

pedofili

Etymologi
av pedo- og gresk filia, ‘kjærlighet’

Tiltrekningsmønsteret må være vedvarende og intenst for å regnes som pedofili. Det kan inkludere seksuelle tanker, fantasier, impulser eller atferd.

Seksuell interesse for barn oppstår ofte i pubertetsalderen, men det kan ta noen år, og et økende avstand mellom personens alder og alderen til barn personen føler seg seksuelt tiltrukket av, før personen blir klar over at interessen er atypisk. Det er omtrent 1–5% av menn og færre en 1% av kvinner i befolkningen som har seksuell interesse for barn. I de fleste tilfeller er ikke den seksuelle interesse for barn eksklusiv. Det vil si at personen også har seksuell interesse for voksne kvinner eller menn. Det er ikke uvanlig at pedofili i voksen alder varer gjennom hele livet, selv om intensiteten og betydningen kan endres gjennom årene.

Et seksuelt tiltrekningsmønstre av en voksen overfor barn eller ungdommer i tidlig pubertetsalderen (cirka 12–15 år) betegnes som hebefili.

Seksuelle overgrep mot barn

Pedofili er en sentral risikofaktor for seksuelle overgrep mot barn. Det anbefales likevel å skille mellom pedofili og seksuell omgang med barn (pedoseksualitet). Det finnes voksne med pedofili som ikke begår seksuelle overgrep mot barn. Tilsvarende er seksuell omgang med barn ikke nødvendigvis motivert av seksuell tiltrekning mot barn. Noen voksne begår seksuelle overgrep mot barn som en erstatning for seksuelle kontakt med voksne, som de egentlig foretrekker som seksuelle partnere.

I de fleste kulturer er det moralsk og juridisk forbud mot pedoseksualitet. Seksuelle handlinger overfor barn betraktes som alvorlige forbrytelser, fordi barns psykiske og seksuelle utvikling kan bli skadet ved seksuell kontakt med en voksen.

Pedofil forstyrrelse

For at pedofili kan betraktes som en psykisk lidelse (det vil si en pedofil forstyrrelse) må vedkommende enten oppleve sine seksuelle tiltrekningsmønstre mot barn som en belastning, eller ha begått seksuelle overgrep mot barn. Denne diagnosen gjelder ikke seksuell atferd blant barn eller ungdommer før eller etter puberteten med omtrent jevnaldrende.

Behandling

Det er omstridt om pedofili kan endres gjennom terapi. Psykoterapi fokuserer derfor ofte på å styrke evnen til å unngå kriminelle handlinger mot barn, for eksempel ved bruk av strategier fra kognitiv atferdsterapi. Hvis nødvendig, kan påtrengende seksuelle fantasier eller impulser behandles med medikasjon som generelt reduserer seksualdriften. For noen vil det være behov for å i første omgang utvikle en forståelse for at det skader barn å bli gjenstand for en voksens seksuelle behov.

Terapimålet omfatter også ofte en reduksjon av andre psykiske lidelser som kan være tilknyttet en pedofil forstyrrelse, som for eksempel depresjon eller sosial angst. Mange pedofile mennesker kjenner på belastning i forbindelse med stigma eller ensomhet, som kan øke motivasjonen til å søke psykologisk støtte.

Hjelpetilbud

Det finnes hjelpetilbud for personer med seksuell tiltrekning til mindreårige som er redde for å bli lovbrytere. Det viktigste i Norge er Det finnes hjelp. Det finnes hjelp består av lavterskeltjenesten Detfinneshjelp.no, som har rådgivere knyttet til Oslo universitetssykehus, og behandlingstilbud i poliklinikk. Behandlingen tilbys ved:

  • Oslo universitetssykehus
  • Stavanger Universitetssykehus
  • Haukeland Universitetssykehus
  • Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • St.Olavs Hospital

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg