Erogene soner. På noen deler av kroppen virker berøring av huden mer erotisk stimulerende enn på andre. Slike områder kalles erogene soner. Tegningen viser et kart over erogene soner. I virkeligheten varierer dette svært mye fra person til person, og en hvilken som helst del av kroppen kan være en potensiell erogen sone, hvis bare de psykiske forutsetningene og det rette øyeblikk er til stede.
Seksualitet er et stort begrep som omfatter intime relasjoner, identitet og reproduksjon, seksuelle tiltrekninger, følelser, lyster, tanker og fantasier, samt lovverk, moral og kulturelle normer.
seksualitet
Seksualiteten følger mennesket gjennom hele livet, preger personligheten og kan påvirke identitet og selvoppfattelse på en grunnleggende måte. Sunn seksualitet og god seksuell helse fremmer livskvalitet og god fysisk og mental helse.
Menneskekroppen kan reagere med fysiske reaksjoner på seksuelle stimuli. Disse reaksjonene kan oppleves fra intense og kraftige til knapt merkbare. Hvilke inntrykk som regnes som seksuelle stimuli varierer fra person til person og gjennom livet. Seksuelle stimuli kan være personer som oppfattes som attraktive, tanker, fantasier, lyder, lukter, berøringer eller objekter (fetisjer).
De fysiske reaksjonene merkes først og fremst i kjønnsorganene, men de kan også innebære andre fysiske reaksjoner fra resten av kroppen. Reaksjoner fra kjønnsorganene kjennetegnes ved ereksjon av penis og klitoris, økt sensibilitet, fuktighet i vagina og preejakulassjonsvæske (precum) fra penis. I resten av kroppen kan fysiske reaksjoner på seksuelle stimuli være hjertebank, kribling i magen, varme i huden (rødming), eller at en blir skjelven i bena.
Erfaring og læring er helt avgjørende for å oppleve og forvalte seksualiteten på en god måte. Læringen består i å bli kjent med sin egen kropp, hva man kan gjøre med den for å få det godt, for å kjenne nytelse, opphisselse og opplevelsen av orgasme.
Barns utforsking av egen kropp starter i tidlig alder. De første tegn på seksuelle reaksjoner kan observeres allerede på fosterstadiet, og det normale er at barn utvikler sine seksuelle følelser og driver seksuell eksperimentering gjennom barneårene. Barn kan oppleve seksuelle følelser som en kribling i underlivet, og det kan være en positiv overraskelse når en opplever hva som skjer når en stimulerer kjønnsorganene.
I puberteten blir disse følelsene sterkere på grunn av økningen i kjønnshormoner. Testosteron, østrogen og progesteron er de mest kjente kjønnshormonene, og er viktige hormoner for alle mennesker. Ulike personer har noe ulik konsentrasjon av hormonene, og det er overlapp mellom grupper av ulike kjønn. Testikler produseres sædceller, i tillegg til hormoner som testosteron og østrogen. I eggstokkene produseres kjønnshormonene østrogen og progesteron, i tillegg til testosteron.
Kjønnshormonene påvirker dels individets kjønnsorganer og dels andre viktige organsystemer i kroppen. Kroppens sammensetting, muskelmasse, skjelett, hår- og skjeggvekst er i stor grad styrt av testosteron og andre kjønnshormoner. De østrogene hormonene påvirker blant annet fettfordeling, brystutvikling, kjønnsorganer og menstruasjon.
Seksualiteten er på en særlig sterk måte forbundet med lyst- og nytelsesfornemmelser. Det er lysten og nytelsen som motiverer mennesket til seksuelle handlinger, enten det gjelder masturbasjon (onani), kyssing og berøring, samleie eller andre seksuelle og erotiske møter.
Driften fører til et behov for seksuell stimulering og tilfredsstillelse av lyst. Denne tilfredsstillelsen kan finne sted dels i fantasien og dels i konkrete handlinger. Den kan romme motiv for nytelse og glede, for spenning eller avspenning, for bekreftelse eller selvtillit, for intimitet og nærhet, for kjærlighet og for reproduksjon.
Den seksuelle lysten kan oppstå spontant eller utløses av ytre sanseinntrykk eller indre fantasier og forestillinger. Syn, lukt, hørsel, smak og berøring er viktige sanseinntrykk som kan utløse seksuelle responser. Bestemte typer fantasibilder kan også ha samme virkning. De skaper behov for seksuell stimulering og tilfredsstillelse.
Ofte vil sanseinntrykk og indre fantasibilder virke forsterkende på hverandre og sammen gi individet en mer eller mindre intens lystopplevelse. Personen blir opphisset eller kåt. Seksuell lyst kan oppleves som å drives følelsesmessig mot stimulering av kjønnsorganer, mot samleiebevegelser, mot orgasme og eventuell sædutløsning.
Driftsstyrken varierer betydelig fra individ til individ, og hos det samme mennesket kan lysten til seksuell stimulering og tilfredsstillelse variere fra dag til dag, betinget av indre og ytre forhold.
Læring, erfaring og pregning er også av stor betydning. Ikke minst betyr det mye at man har lært seg å sette pris på sine seksuelle lyster, lært seg å kunne bruke kroppen som kilde til nytelse uten skam- og skyldfølelse. Et godt og positivt forhold til egen kropp og egne lyster er avgjørende for måten man velger å forvalte sin seksualitet på.
Det er grunn til å tro at kjønnshormoner spiller en viktig rolle for kjønnsdriften. Testosteron er viktig for seksuell lyst hos alle. Mange av testosteronets funksjoner knyttet til sexlyst vil trolig ikke fungere før testosteronet omdannes til østrogen eller andre stoffer.
En dimensjon i menneskets seksualitet er forplantningen, evnen til å få barn. For at det skal kunne skje, må det finne sted en forening mellom en eggcelle og en sædcelle.
Eggcellene dannes på fosterstadiet og ligger lagret i eggstokkene fra fødselen av, de modnes i tur og orden idet puberteten er etablert og menstruasjonssyklusen begynner.
Dersom forplantningen skal forekomme, må testiklenes produsere nok velfungerende sædceller. Disse sædcellene modnes i bitestiklene før de sendes ut i sædlederene. Herfra må sædcellene transporteres til egglederen, hvor en eventuell befruktning finner sted.
Fra testiklene går sædcellene via sædlederne inn i urinrøret. I prostata (blærehalskjertelen) blandes sædcellene med sædvæske dannet i sædblæren og prostata. Sæden går så inn i den delen av urinrøret som befinner seg i penis. Idet sæden sprutes ut lukkes atkomsten til urinblæren slik at sæden går ut av penis og ikke inn i urinblæren.
Ved heteroseksuelt vaginalt samleie føres penis inn i skjeden, og med sædutløsningen (ejakulasjonen) støtes sæd ut av penis i vagina. Herfra trekkes sædcellene opp gjennom livmorhalsen inn i livmorhulen og videre ut til egglederne. Sædcellene kan overleve i inntil 5-7 dager i egglederen, før de eventuelt møter en moden eggcelle.
Eggcellen vil sende ut signalstoffer som velger en enkelt sædcelle den smelter sammen med. Den forente egg- og sædcellen må så feste seg i livmoren for at det skal kunne utvikles til et foster.
De indre og ytre kjønnsorganene utvikles tidlig i fosterlivet, men inntil 8. til 12. fosteruke er det ikke mulig å se hvorvidt fosteret utvikler penis eller vulva, eller en utgave av intersex. Uansett kjønn foreligger det til å begynne med et felles anlegg.
Hvilket kjønn man skal plasseres i, påvirkes av individets genetikk i form av kromosomer og spesifikke gener. Mye bestemmes i det øyeblikk egg- og sædcelle smelter sammen. Er det befruktede egget utstyrt med kjønnskromosomparet XX, blir individet oftest hunkjønn og vil føle seg som det dersom hjernen har utviklet seg i samsvar med kjønnsorganene. Er det XY, blir det oftest hankjønn og individet vil føle seg som det dersom hjernen har utviklet seg i samsvar med kjønnsorganene. Y-kromosomet inneholder mange av genene (arveegenskaper) som styrer utviklingen i retning penis og testikler.
Spesialiseringen av kjønnsorganene skjer tidlig i fosterutviklingen, og her spiller blant annet testosteron og andre androgene kjønnshormoner en viktig rolle. Produserer fosteret testosteron, går utviklingen i mannlig retning. Produseres det ikke testosteron, går utviklingen i kvinnelig retning. Testosteronet er med andre ord en viktig veiviser i organutviklingen de første åtte til ti ukene av svangerskapet.
Alle fostre har en «opprinnelig genitalknute». Genitalknuten gir opphav til penis eller klitoris. Utviklingshistorisk har disse to organene felles opprinnelse, og i ferdig utviklet stand har de mye felles både i finere anatomisk oppbygning, størrelse og funksjon. Mesteparten av klitorislegemet ligger under huden på begge sider av urinrøret og skjedeåpningen. Det som hos de fleste guttekropper blir til pungen, danner hos de fleste jentekropper huden over de ytre kjønnsleppene.
Med kjønnsidentitet forstår man individets personlige og subjektive opplevelse av seg selv som henholdsvis mann eller kvinne, trans, intersex, ukjønnet, ikke-binær eller noe annet.
Opplevelsen av kjønnsidentitet har ikke sete i kjønnsorganene, men i hjernen. Forskning på utvikling av kjønnsidentitet viser at subjektiv opplevelse av å være ett kjønn kan være forskjellig fra kroppen (kjønnsinkongruens), og den subjektive opplevelsen kan gå i flere retninger: mann, kvinne, flytende kjønn, avvisning av kjønn, transkjønn, ikke-binært kjønn eller andre personlige opplevelser av kjønn. Kjønnsidentitet synes for de alle fleste å være varig. Selv ved store hjerneskader, svulster, hjerneblødninger eller demens er det ikke påvist endring av kjønnsidentitetsopplevelsen.
Hvordan vi kler oss og ter oss avspeiler hvordan den enkelte «forhandler» med omverdenen for å finne bekreftelse for sin opplevelse av kjønn. Gjennom hvordan vi står fram i verden, forteller vi om vi opplever oss som menn, kvinner eller noe annet. Atferden speiler identitetsopplevelsen.
Kjønnsrollemønstrene varierer betydelig fra kultur til kultur. Noen steder er det store forskjeller i rollemønstrene. Forskjellige kjønn lever hver sine liv og har liten innbyrdes kontakt. Andre steder glir mønstrene over i hverandre, samtidig som de kan preges av stor fleksibilitet.
Den psykofysiologiske seksuelle reaksjon inndeles gjerne i fire faser etter sexologene Masters og Johnsson: opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen.
De generelle reaksjonene under opphisselsesfasen er de samme hos alle, med raskere hjerteaksjon, dypere og hurtigere åndedrett, økende blodtrykk, økt spenning i muskulaturen og økt blodtilstrømning til hud og kjønnsorganer. Den økte blodtilstrømmingen til de indre og ytre kjønnsorganer, med opphopning av blod til følge, gir ereksjon av penis og klitoris, samt fukting av skjedeveggen.
Under platåfasen når lystfølelsen et midlertidig høydepunkt, organene er maksimalt spente fordi blodfylden er på topp. Ved samleie, eller annen form for delt seksuell opplevelse eller ved masturbasjon er det vanskelig å avbryte stimuleringen i denne fasen. Man drives nærmest automatisk til å fortsette.
I orgasmefasen utløses orgasmerefleksen, med muskelsammentrekninger i underlivet, rundt skjeden og rundt penisroten. Orgasmen opptrer vanligvis sammen med sædutløsning fra penis.
I avspenningsfasen går kjønnsorganene tilbake til sin utgangsstilling av hvile og avslappethet. Orgasmen varer fra noen få til opptil 15 sekunder og ledsages av en behagelig ro og avspenning, en følelse av velvære, trivsel og glede.
Denne modellen er en vidt utbredt forståelse av seksuelle responser og heteroseksuelle vaginale samleier. Modellen har også vært diskutert og kritisert.
Seksuelle orientering knyttes til hvem man tiltrekkes av, og kjønn brukes ofte som kategori. Hvilke kjønn man tenner på synes å ligger dypt forankret i individet; mange kan fortelle at de har visst fra før skolealder at de har vært tiltrukket av samme kjønn (homoseksualitet) eller av andre kjønn (heteroseksualitet).
Majoriteten av mennesker blir mest tiltrukket av personer av et annet kjønn enn seg selv (heterofili), mens mange blir tiltrukket av personer med samme kjønn som seg selv (homofili).
Noen kan tiltrekkes av flere kjønn (bifil), uavhengig av kjønn (panfil) eller av flere personer uavhengig av kjønn (polyseksualitet).
Seksuelle tenningsmønstre kan oppstå og utvikle seg i løpet av hele livet. Et seksuelt tenningsmønster oppstår når en seksuell følelse i kroppen forbindes med et seksuelt stimulus. Det vanligste seksuelle tenningsmønsteret er at man oppdager at man utvikler seksuelle følelser for andre i løpet av puberteten
Man kan lære å tenne på berøring, synsinntrykk (bryster, rumper, hår); men man kan også lære koblinger mellom seksuelle responser i kroppen og en mengde ulike sanseinntrykk. Noen utvikler tenningsmønstre til objekter som for eksempel sko eller ballonger. Andre tenner på å bli berørt på spesielle måter, at man liker at bryster eller andre kroppsdeler blir kjærtegnet, men det kan også være et tenningsmønster at man opphisses seksuelt av å bli bundet eller pisket.
Menneskets seksuelle atferd må forstås på bakgrunn av den kultur personen har vokst opp i. Alle kjente kulturer har moralske anskuelser og holdninger omkring seksualitet.
I lang tid var forplantning betraktet som det sentrale i seksualiteten, og langt ut på 1900-tallet var seksualopplysning det samme som forplantningslære: Hvordan lager man barn, og hvordan unngår man å lage barn (prevensjonsundervisning)? Denne forestillingen om befruktningens sentrale plass har bidratt til at seksualitet bare har vært betraktet som sunn og normal dersom den har hatt forplantningen som formål, eller den har sett ut som den har hatt forplantning som formål.
Forplantning har også vært et sentralt element ved at det har vært et ansvar forbundet med muligheten for å lage barn. Det finnes derfor mange former for sosial regulering av seksuell adferd. I mange kulturer har det bare vært akseptert at man hadde sex med andre innenfor ekteskapelige rammer. I andre historiske epoker har det vært regler som forbyr masturbasjon, sex med personer av samme kjønn, eller sex på andre måter enn ved at penis føres inn i en skjede. I flere kulturer har sex vært sentralt for sosial tilknytning i gruppen, uten dannelsen av par, ekteskapelige rammer eller relasjonell tilhørighet.
I dagens samfunn er det en realitet at forplantning er en mindre viktig del av, eller motivasjon for å ha sex. I perioder er dette viktig for en del mennesker, men størstedelen av livet har mennesker sex fordi det føles godt, fordi vi ønsker å vise kjærlighet, eller være nær en annen person, fordi vi føler oss bekreftet som attraktiv eller ønsket av et annet menneske, eller rett og slett fordi en opplever at seksualitet er en normal del av livet.
Mange undersøkelser av folks seksualatferd har vist at den ikke alltid har vært i overensstemmelse med kulturens normer og forventninger. Det er grunn til å tro at et flertall av befolkningen aldri til punkt og prikke har fulgt de normer for seksuell atferd religiøst inspirerte kulturer har foreskrevet.
Åpenhet omkring seksualitet er viktig, men det er også viktig å oppleve at en har selvbestemmelse og makt over sin egen kropp. På et slikt grunnlag vil seksualpositiv oppdragelse og formidling av kunnskap kunne bidra til at mennesker kan utforske seksualiteten sin fritt og uten skam.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.