Sirius – stjerne – Store norske leksikon

Store hund slik den fremstår på nattehimmelen. Hvordan linjene i et stjernebilde tegnes kan variere mellom ulike kilder. Sirius, den mest lyssterke stjernen, er markert.

Store hund

Av T. Credner & S. Kohle, AlltheSky.com/Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm.

Lisens: CC BY SA 3.0

Sirius er den sterkeste stjernen på himmelen. Stjernen blir også kalt «Hundestjernen» fordi den er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Store hund (Canis Major).

Faktaboks

Uttale: sirius
Etymologi: av gresk ‘den brennende’
Også kjent som: α Canis Majoris

Sirius er den mest lyssterke stjernen på himmelen med en tilsynelatende størrelsesklasse på –1,46. Den lyser med en hvit farge.

Avstand

Sirius er 8,6 lysår (2,6 parsec) unna Jorden, som gjør den til den femte nærmeste stjernen. Den er ledsaget av den hvite dvergstjernen Sirius B.

Synlighet

Sett fra Norge står Sirius alltid lavt på himmelen. Fra Sør-Norge er Sirius synlig fra februar til november. Fra Troms og Finnmark er Sirius synlig fra siste halvdel av mars til midten av oktober.

Koordinater

Sirius ligger på den sydlige halvkulen med deklinasjon nær -16 grader 43 minutter og rektascensjon 6 timer og 45 minutter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sol og stjerner

Oddbjørn Engvold

Professor em. i astrofysikk; Dr.philos.; Universitetet i Oslo