Litauens bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde i 2023 79,79 milliarder amerikanske dollar. Dette var en økning på 0,3 prosent fra året før. I tiårsperioden 2013–2023 var økningen på 72,3 prosent. BNP per innbygger er 58,4 prosent av gjennomsnittet i de 27 EU-landene (2024). Det er høyere enn i nabolandene Latvia og Polen, men lavere enn i nabolandet Estland. Arbeidsledigheten utgjorder 6,9 prosent i 2023. Inflasjonen var på 9,1 prosent i 2023. Den offentlige gjelden var i 2022 på 36,0 prosent av BNP.
Økonomi og næringsliv i Litauen
Historisk bakgrunn
Kjernekraftverket Ignalina stod for størstedelen av landets elektrisitetsproduksjon, men ble stengt i 2009.
Før andre verdenskrig var Litauen et typisk jordbruksland som eksporterte lin, melkeprodukter og tømmer. Industrien var stort sett begrenset til tekstiler og næringsmidler, fordi landet, i likhet med Latvia, mangler industriråvarer. Spesielt i 1960-årene ble utbyggingen av industrien prioritert. De baltiske økonomiene var i sovjettida tett integrert i den sovjetiske økonomien. Dette førte til store problemer etter uavhengigheten i 1991.
Fra Litauen ble medlem av EU i 2004 til 2021 ble landets BNP nesten fordoblet. Med unntaket av økonomiske tilbakeslage i 2008–2010 og 2014–2015 har landet hatt en jevn vekst siden 2004. Veksten skyldes i stor grad økt etterspørsel i hjemmemarkedet, og især av energisektoren, bygg, anlegg og handel, samt utenlandske investeringer i Litauen av eksportorientert industri.
I 1990–2011 emigrerte i gjennomsnitt 30 000 litauere årlig. Siden 2019 har innvandringen vært større enn utvandringen fra Litauen. Det er imidlertid fortsatt mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Primærnæringer
Primærnæringene bidro med 2,7 prosent av BNP i 2023.
Jordbruk
Nesten halvparten av landets areal er åker, hvorav drøye 20 prosent er eng og beite. Jordbruket ble kollektivisert under sovjetstyret, men en ny lov i 1989 forberedte overgang til privat jordbruk. Hovedvekten ligger på melkeproduksjon og svineavl, men korndyrkingen (rug, hvete, havre) betyr relativt mer nå enn før andre verdenskrig. Det dyrkes også blant annet sukkerbete. Republikken har et stort overskudd av meieriprodukter og lin.
Skogbruk
Fiske
Litauen har fartøyer som fanger fisk langs landets 90 kilometer lange kyst og i landets økonomiske sone i Østersjøen, hvor det blant annet fanges brisling og sild. I tillegg drives det fiske i den nordvestlige og den sørøstlige delen av Atlanterhavet, samt i den sørlige delen av Stillehavet. Ferskvannsfisket foregår i hovedsak i strandsjøen Kurisches Haff. Den totale fangst av fisk utgjorde 73 919 tonn i 2022. Oppdrett av fisk, hovedsakelig karpe, foregår i innlandet og utgjorde 4393 tonn i 2022.
Bergverk
Energi
Litauen: Økonomiske forhold.
Forbruket av energi har ikke endret seg nevneverdig de siste 15 årene. I 2023 var forbruket av primærenergi 253 petajoule (billiarder joule). Per innbygger utgjør det 98 gigajoule, nær gjennomsnittet for Europa.
Rundt 70 prosent av forbruket er basert på bruk av fossil energi. Litauen er svært avhengig av å importere råolje, kull, og naturgass, både for industriproduksjon og for levering til det alminnelige forbruk. Ved Mazeikiai, 100 kilometer nordøst for Klaipeda, er det et oljeraffineri, som gjør at landet er nær selvforsynt med petroleumsprodukter. En LNG-terminal kom i drift i Klaipeda i 2014.
Fornybar energi utgjorde 31 prosent av energimiksen i 2023 mot 2 prosent i 1990. Økningen av fornybar energi er i hovedsak skjedd med økt bruk av bioenergi.
Elektrisitetsforsyningen
Litauen hadde tidligere et kjernekraftverk i Ignalina, som på det meste dekket over 70 prosent av landets kraftproduksjon. Etter press fra EU ble kraftverket stengt ned i 2009 av sikkerhetsmessige grunner. Som følge av nedstengningen gikk landet over fra å være en viktig eksportør av elektrisk energi til å bli helt avhengig av import for å dekke eget behov. I 2023 var kraftproduksjonen 5,9 TWh, som bare utgjorde 46 prosent av forbruket. Netto import ble dermed 6,9 TWh i 2023 mot en netto eksport på 11,9 TWh i 1990.
Landet har lenge vært avhengig av Russland for å kunne importere kraft, men 9. februar 2025 ble Litauen, sammen med Latvia og Estland, koblet til og synkronisert med det europeiske elnettet. Samtidig ble landet frakoblet det russiske kraftsystemet. Framtidig kraftutveksling vil da heretter skje mot europeiske land.
Landet har uttrykt ønske om å halvere importen av kraft innen 2030, og at 70 prosent av kraftproduksjonen skal være basert på innenlandske ressurser. Hittil har bortfallet av egenprodusert kjernekraft blitt erstattet med utbygging av kraft basert på fornybare energikilder. I 2023 var andelen fornybar energi i kraftmiksen 87 prosent, fordelt på vindkraft (43 prosent), biomasse (8,9 prosent), vannkraft (16,6 prosent) og solenergi (11,6 prosent). 13 prosent av produksjonen kommer fra fossilt brensel i form av naturgass og petroleum i 2023.
Sluttforbruket av elektrisk energi var 4 200 kWh per innbygger i 2023. Det er en økning fra 2 500 kWh per innbygger i 2000.
Industri
Industriens bidro med 24,2 prosent av BNP i 2023.
Industriråstoffer, særlig metaller, har gjort det mulig å bygge opp en tyngre maskin- og elektroteknisk industri, skipsbygging og andre industrigrener. Litauen har nå en variert industrisektor, som også omfatter informasjonsteknologi, møbel-, næringsmiddel-, gjødnings- og tekstilindustri, samt maskinbygging og metallarbeid.
Turisme
De litauiske strendene trekker mange sommerturister.
Av
Jørn Holm-Hansen.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Ifølge FNs turismeorganisasjon besøkte 4,725 millioner utenlandske turister Litauen i 2022. Dette var mer enn en fordobling av antall turister i forhold til 2021. De fleste turister er fra Tyskland, Polen, Russland, Latvia, Belarus, Storbritannia og Estland.
Samferdsel
Litauens jernbanenett – med bred sporvidde – er en arv fra Sovjet-tiden. En ny høyhastighetsbane (Rail Baltica) Tallinn-Riga-Kaunis-Warszawa med normalspor er under bygging, og ventes ferdigstilt i 2030.
Litauen tar hånd om mye av transitthandelen mellom østersjøen og Russland. Landet har 1911 kilometer jernbane, hvorav 152 kilometer var elektrifisert i 2020 og 83 821 kilometer veier i 2022. Det er 447 kilometer indre vannveier som kan brukes hele året. Det er fire internasjonale lufthavner: Vilnius, Kaunas, Palanga og Šiauliai. Klaipeda er landets største havn. Den er isfri. I tillegg til LNG-terminal har Klaipeda en egen terminal for cruiseskip. Landets viktigste elvehavn er i Kaunas ved sammenløpet av elvene Neris og Nemunas.
Utenrikshandel
Litauens eksport utgjorde 61,02 milliarder amerikanske dollar i 2023, mens importen beløp seg til 57,0 milliarder. Landet hadde et overskudd på handelsbalansen på 4,02 milliarder amerikanske dollar i 2023.
I 2023 hadde Litauen størst eksport til følgende fem land: Latvia (11 prosent), Polen (8 prosent) og Tyskland (7 prosent), samt Nederland og Russland (begge 7 prosent). Viktige eksportvarer er raffinert petroleum, møbler, sigaretter, hvete, kjemikalier, plast, tekstiler og matvarer.
I 2023 hadde Litauen størst import fra følgende fem land: Tyskland og Polen (begge 13 prosent), Latvia (8 prosent), USA (7 prosent) og Norge (5 prosent). Viktige importvarer er råolje, naturgass, biler, medisiner, metaller og kunstgjødsel. Litauen importerer blant annet råolje, naturgass og fisk fra Norge. I 2023 utgjorde importen av råolje fra Norge 62 prosent av den samlede importen fra Norge
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.