bruttonasjonalprodukt (BNP)

For å beregne BNP tar man utgangspunkt i den produksjonen som skjer i alle bedrifter i landet. En bedrifts produksjon målt til markedspris i løpet av et år kalles bruttoproduksjonsverdi. Ved å summere bruttoproduksjonsverdien til alle bedriftene i landet finner man hele landets bruttoproduksjonsverdi.

I landets bruttoproduksjonsverdi ligger det imidlertid varer som selges mellom bedriftene. Disse går ikke rett til sluttbruker, og ved å inkludere disse teller man samme vare flere ganger. Når en bedrift selger en vare til en annen bedrift som deretter brukes i produksjonen, vil den endelige verdien man sitter igjen med, i realiteten bare være sluttvaren. Bruttoproduksjonsverdien teller imidlertid både sluttvaren og vareinnsatsen i produksjonen. For å unngå dette trekker man fra underleveranser mellom bedriftene når man beregner bruttonasjonalproduktet.

Denne måten å beregne BNP på avhenger av at man vet mengden som produseres av ulike varer, og markedsprisen på disse varene. I mange tilfeller finnes det ingen markedspris. Det meste av produksjonen i offentlig sektor omsettes ikke på et marked og har dermed heller ingen markedspris. For å beregne verdien av slik produksjon brukes kostpris. Det vil si hva det koster å produsere disse tjenestene, for eksempel i lønnskostnader og andre utgifter.

Hva det er BNP viser, kan tolkes på to forskjellige måter. Den ene innfallsvinkelen er den som er brukt over, altså hvor mye alle varer og tjenester i landet koster til sammen. BNP kan imidlertid også oppfattes som et mål på inntekter, ettersom samlede kostnader er det samme som samlede inntekter for innbyggere i landet.

Disse inntektene fra betalingene tilfaller de som har produsert, det vil si både arbeiderne, som mottar lønn, og kapitaleierne, som mottar kapitalinntekt i form av fortjeneste og renter. Når BNP brukes som et inntektsbegrep, kaller man det gjerne landets realinntekt.

Produksjonen i den enkelte bedrift kan måles ved å se på antall enheter som blir produsert. For en pizzabaker som produserer 12 000 pizzaer, kan den samlede produksjonen uttrykkes i antall pizzaer, men hvis man skal legge sammen eller sammenligne ulike bedrifter, blir denne uttrykksformen vanskelig. Å summere sammen produksjonen til en pizzabaker med en bedrift som for eksempel produserer 100 000 kilo sukker, er umulig når enheten er forskjellig.

Dette løses ved å multiplisere mengden av begge produktene med markedsprisen. Det vil si antall pizzaer multiplisert med prisen på én pizza og antall kilo sukker med prisen på én kilo sukker. Denne måten å beregne BNP på kalles nominelt BNP, eller BNP målt i løpende priser.

Et problem med nominelt BNP er å sammenligne BNP over tid, ettersom markedsprisen endrer seg. Dersom det er prisstigning i samfunnet, vil nominelt BNP øke uten at produksjonen har økt. Reelt BNP er en måte å beregne endringer i produksjonen. Dette gjøres ved å bruke priser som holdes konstante over perioden.

For eksempel kan prisen på en pizza i et bestemt år være 150 kroner. Dersom det produseres 12 000 pizzaer vil bidraget til BNP være 1 800 000 kroner. Året etter kan kroneverdien av pizzasalget ha steget til 1 920 000 kroner. Dersom markedsprisen på pizzaer har økt til 160 kr, betyr det imidlertid at antall pizzaer produsert fremdeles er 12 000. Det har dermed vært en vekst i nominelt BNP, men ikke i reelt BNP. Reelt BNP måler altså verdien av BNP i faste priser.

BNP er ofte hovedindikatoren som brukes for å måle den økonomiske situasjonen i et land. Jo høyere BNP er, jo høyere er den økonomiske aktiviteten i landet, og jo høyere er realinntekten i landet. Som følge av dette har mange land høy vekst i BNP som et sentralt mål i den økonomiske politikken. I et slikt perspektiv er det mest relevant å se på BNP per innbygger. Da får man et mål på hvor mange varer og tjenester som i gjennomsnitt er tilgjengelig for den enkelte.

Innenfor faget makroøkonomi er studiet av utviklingen i BNP helt sentralt. I makroøkonomi skilles det mellom de to aspektene konjunkturer og økonomisk vekst. Konjunkturer handler om de kortsiktige svingningene i BNP. Tidsperspektivet i slike analyser er gjerne 1–5 år. Statistikk viser at BNP kan svinge en del i dette tidsrommet. Økonomisk vekst handler om den langsiktige utviklingen i BNP. Her kan tidsperspektivet variere mye og være alt fra 5–20 år helt opp til 200 år. Trenden i den økonomiske veksten varierer mellom land.

• nettonasjonalprodukt
• nasjonalinntekt
• nasjonalregnskap

• Statistisk sentralbyrå: nasjonalregnskap