Chile

Chile er et smalt land og 4270 kilometer langt (over dobbelt så langt som Norge).

Andesfjellene går gjennom hele landet og dekker 1/3 av arealet. Fjellene har flere steder topper på over 6000 meter over havet. Rio Loa er med sine 443 kilometer Chiles lengste elv.

Chiles ekstreme utstrekning i retning nord-sør og ekstreme høydeforskjeller i retning øst-vest skaper betydelige klimaforskjeller. Klimaet er også påvirket av Humboldtstrømmen, som gjør kystområdene kjøligere enn innlandet, og som sender kald nattetåke inn i ørken og steppeland i nord.

Flora, fauna, klima og topografi varierer kraftig mellom Chiles fem naturlige soner.

Chile har flere karakteristiske dyrearter: Armadilloen, lamaarten guanako, den andinske gribbefuglen kondor, det utrydningstruede skjelldyret locos og humboldtblekkspruten.

• Les mer om Chiles geografi, Klima i Chile, Planteliv i Chile og Dyreliv i Chile.

Nesten 90 prosent av Chiles befolkning bor i byer. Befolkningen er konsentrert i den sentrale sonen med hovedstaden Santiago og kystbyen Valparaíso. Den største byen i den sørlige sonen er Concepción, mens det i nord er byene La Serena og Antofagasta.

Chile har blant verdens største gap mellom fattig og rik: 40 prosent av inntektene i landet tilfaller de 10 prosent rikeste.

Chile er tradisjonelt katolsk, men andelen av befolkningen som definerer seg som katolikker gikk ned fra 74 prosent i 1995 til 57 prosent i 2013. 13 prosent tilhører protestantiske trossamfunn. 25 prosent definerer seg som ateister/agnostikere.

Omtrent 13 prosent av befolkningen identifiserer seg selv som urfolk. Mapuchene utgjør den klart største gruppa, dernest aymara og diaguita. På Påskeøya bor omtrent 10 000 polynesiske urfolk. Chile har også store arabiske og kinesiske diasporaer og en nyere innvandrerbefolkning, særlig fra landene Peru, Venezuela, Colombia, Bolivia, Argentina og Haiti.

Spansk er det dominerende språket, men den chilenske varianten har mange egne ord. Mapudungun, språket til mapuche-folket, snakkes av om lag 250 000 innbyggere. I tillegg snakkes quechua, aymara og rapa nui av mindre grupper.

• Les mer om Chiles befolkning.

Chile er en demokratisk republikk, delt inn i 15 administrative regioner og 346 kommuner. President, kongress og ordførere velges hvert fjerde år. Siden 2015 har Chile et flerpartisystem.

Michelle Bachelet ble i 2006 Chiles første kvinnelige president. Hun satt fram til 2010 og kom tilbake som president i perioden 2014–2018. Begge ganger ble hun etterfulgt av Sebastián Piñera, som i 2018 ble valgt for en periode frem til 2022. Gabriel Boric Font fra venstrealliansen Apruebo Dignidad er ny president siden mars 2022.

Chile har grensetvister både med Bolivia og Peru. Bolivia krever en del av Atacama-ørkenen, noe som vil gi landet tilgang til Stillehavet. Etter en dom fra Den internasjonale straffedomstolen i Haag (2014) mistet Chile deler av et omstridt havområde til Peru. Chile har også et omstridt krav i Antarktis og en uavklart grense med Argentina i Patagonia.

Chile er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon. I 2010 ble Chile medlem av OECD, som første søramerikanske land. Landet er også medlem av Organisasjonen av amerikanske stater, Stillehavsalliansen og Den latinamerikanske handelsorganisasjonen.

• Les mer om Chiles politiske system og Chiles forsvar.

Chile har vært befolket fra om lag 14 000–12 500 fvt. av nomadiske og senere semi-sedentære grupper. En invasjon fra Inkariket i nord i 1475 ble stoppet av mapuche-folket ved Rio Maule. Spanjolene etablerte Chile som et administrativt område ledet av Pedro de Valdivia underlagt visekongedømmet Peru i 1540, men møtte i lang tid motstand fra mapuche-folket.

Chile erklærte selvstendighet fra Spania i 1810. Etter uavhengighetskamper ledet av Bernardo O’Higgins med José de San Martin fra Argentina, og en periode med politisk ustabilitet, fikk Chile i 1833 en grunnlov som ble starten på en mer stabil periode. Landet ekspanderte territoriet i nord etter Stillehavskrigen mot Peru og Bolivia (1879–1883). Chile fikk ny, demokratisk grunnlov i 1925. I perioden 1932–1973 hadde Chile en lang periode med uavbrutt demokratisk styresett.

Salvador Allende, som var venstrekoalisjonen Unidad Populars kandidat ved presidentvalget i 1970, fikk flest stemmer og startet omfattende økonomiske og sosiale reformer. Han ble avsatt ved et militærkupp ledet av General Augusto Pinochet i 1973. Dette innledet 17 års undertrykkende og brutalt diktatur. Pinochet tapte en folkeavstemning om videre styre i 1988 og ble tvunget til å avholde demokratisk valg i 1989.

Sentrum-venstre-koalisjonen Concertación, basert på opposisjonen mot Pinochets regime, vant valget i 1989 og beholdt makten frem til 2010. Under høyreregjeringen til Sebastián Piñera (2010–2014) oppstod omfattende studentdemonstrasjoner, og det startet en pågående diskusjon om å forkaste den gjeldende grunnloven som ble etablert av Pinochet i 1980. Michelle Bachelets andre regjering (2014–2018) fokuserte på reform av utdannings- og skattesystemet, men klarte ikke å sette i gang arbeidet med en ny grunnlov.

Sebastián Piñera ble på ny valgt til president i 2017. I 2019 brøt det ut spontane landsomfattende protester med krav om grunnleggende samfunnsendringer. Denne protestbølgen rokket ved bildet av Chile som Latin-Amerikas mest stabile land, og førte til at parlamentet vedtok å avholde en folkeavstemning om utarbeidelse av en ny grunnlov.

Med rekordstor valgdeltakelse stemte hele 78 prosent av befolkningen for en ny grunnlov og at denne skulle utarbeides av en folkevalgt grunnlovsgivende forsamling. I 2022 stemte imidlertid et flertall av den chilenske befolkningen nei til grunnlovsforslaget som den grunnlovsgivende forsamlingen hadde utarbeidet.

• Les mer om Chiles historie og Chiles samtidshistorie.

Kobber er den viktigste eksportartikkelen og utgjør omtrent halvparten av eksporten og om lag 15 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Tjenestesektoren sysselsetter størst andel mennesker. Utover metaller og mineraler eksporterer Chile tømmer og trevirke, vin, frukt og grønnsaker, og oppdrettslaks.

Chiles viktigste handelspartner er Kina, fulgt av USA, EU, Peru og Mercosur-landene (Argentina og Brasil). Chile har signert 60 frihandelsavtaler med 22 land, inkludert EFTA, som også omfatter Norge.

Chile gjennomgikk en omfattende økonomisk reformprosess fra slutten av 1970-tallet med privatisering, liberalisering, deregulering som førte til av-industrialisering av landet. I 1982 gjennomgikk Chile en dyp økonomisk krise med en reduksjon i BNP på 14 prosent, og en arbeidsledighet på 23 prosent. Etter 1990 har Chile hatt en jevn årlig vekst på 4–5 prosent, men landet har vært hardt rammet av internasjonale kriser, blant annet Asia-krisen i 1998–1999 og finanskrisen i 2008–2009.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Chile og Mynt, mål og vekt i Chile.

Chiles kultur er preget av landets varierte befolkningsgrupper. I tillegg til urfolkskultur og spansk kultur er matkultur, skikker og tradisjoner påvirket av engelsk, tysk, kinesisk og arabisk kultur.

Chiles nasjonaldans og -musikk er cueca. Chile er kjent for sin folkemusikk med politisk og sosialt budskap med inspirasjon fra andesmusikken. Visesangerne Violeta Parra, Víctor Jara og musikkgruppene Los Jaivas, Inti-Illimani, Illapu og Quilapayún er viktige representanter for denne sjangeren.

Chile har to nobelprisvinnere i litteratur: Pablo Neruda og Gabriela Mistral. Chile har også flere verdenskjente billedkunstnere, blant andre Roberto Matta, Carlos Sotomayor (1911–1988) og Camilo Mori Serrano (1896–1973).

Jorge Díaz (1930–2007) er Chiles internasjonalt mest kjente dramatiker. Pablo Neruda skrev også for teater. Blant teaterregissører kan nevnes Pedro Sienna (1893–1972) og Augustín Siré (1908–1986).

Chilensk film hadde en blomstringsperiode på 1960-tallet. Bransjen lå nede under diktaturet, men har gradvis tatt seg opp etter 1990. Etter 2009 har chilensk film vunnet en rekke internasjonale priser og fikk sin første Oscar-nominasjon med filmen No i 2013.

Chile har sju nasjonale TV-kanaler og en rekke landsdekkende aviser, radiostasjoner og regionale medier. 95 prosent av avisene er eid av de private selskapene Mercurio og La Copisa, og 60 prosent av radiostasjonene eies av den spanske gruppen PRISA.

Chiles utdanningssystem er inndelt i offentlige, private og offentlig subsidierte skoler og universiteter. 88 prosent av elevene fullfører videregående opplæring, og 37 prosent av innbyggerne i alderen 25–34 år har fullført høyere utdanning (2020). Det største universitet er Universidad de Chile i Santiago, grunnlagt i 1843.

• Les mer om Skole og utdanning i Chile, Medier i Chile, Chiles litteratur, Kunst i Chile, Musikk i Chile og Dans i Chile.

Norge har hatt diplomatiske forbindelser med Chile siden 1919. Historisk hadde Chile og Norge forbindelser på grunn av hvalfangst og fiskerier og norsk migrasjon til Sør-Chile tidlig på 1900-tallet. Båndene mellom Chile og Norge ble styrket etter at Norge mottok flere tusen politiske flyktninger under Augusto Pinochets diktatur. Den norske ambassadøren Frode Nilsen beskyttet politiske fanger og opposisjonelle, og bistod flere med å flykte til Norge.

Det finnes cirka 7500 innvandrere i Norge med chilensk statsborgerskap. I tillegg kommer en betydelig andel innvandrere med chilensk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap. Norge og Chile har utstrakt handelssamarbeid og samarbeid om forskning og utdanning. Det finnes minst 60 norske bedrifter etablert i Chile innenfor blant annet energi, skogbruk, fiske og finans.

Chile er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Chile ved sin ambassade i Santiago og konsulater i Iquique og Punta Arenas.

• FN-sambandet om Chile
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Chile
• CIA World Factbook om Chile
• Verdensbankens database, landprofil Chile
• Chiles Sentralbanks statistiske database