Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen er en domstol opprettet av Den afrikanske union (AU) for å beskytte menneskerettighetene i Afrika. Domstolen ble etablert i 1998 ved en protokoll til Den afrikanske menneskerettighetskonvensjonen og trådte offisielt i kraft i 2004, etter at 15 av medlemslandene i AU hadde ratifisert avtalen. I dag har 34 land sluttet seg til domstolen, som har sitt hovedsete i Arusha i Tanzania.
Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen
Bakgrunn
Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen ble opprettet for å styrke vernet om menneskerettighetene i Afrika og for å kunne avsi rettslig bindende dommer. Domstolen bygger videre på arbeidet til Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen, som ble opprettet i 1987 og har en rådgivende rolle. Domstolen hadde de første årene hovedsete i Addis Abeba i Etiopia, men flyttet til Arusha i Tanzania i 2007. Selv om Etiopia ikke hadde ratifisert avtalen, var landet vertskap i oppstartsfasen fordi AU har sitt hovedkvarter i Addis Abeba.
Virksomhet
Domstolen har myndighet til å behandle saker som angår menneskerettighetene. Klager kan fremmes for domstolen av land som har ratifisert avtalen, Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen eller andre afrikanske organisasjoner. Alle medlemsland i AU kan også i prinsippet fremme en klage, men domstolen har bare myndighet til å dømme stater som har ratifisert avtalen. I noen tilfeller kan også enkeltpersoner og frivillige organisasjoner klage direkte til domstolen, men bare dersom landet det gjelder har avgitt erklæring med samtykke til dette. Foreløpig har bare åtte land avgitt slik erklæring (Burkina Faso, Gambia, Ghana, Guinea-Bissau, Malawi, Mali, Niger og Tunisia).
Dommere velges for seks år av gangen av de landene som har ratifisert avtalen. Domstolen ledes av en president, som velges blant dommerne for to år av gangen. Dommerne skal representere ulike regioner i Afrika og ha juridisk kompetanse, særlig innen menneskerettigheter. Domstolen kan avsi rettslig bindende dommer og pålegge stater å endre lover og betale erstatning til personer som har fått sine rettigheter krenket.
Saker og utfordringer
Siden etableringen har domstolen blant annet behandlet flere saker om ytringsfrihet, politisk virksomhet og rettigheter for urfolk. I 2017 fikk urfolket ogiek i Kenya medhold i retten til sitt eget landområde, og i 2022 og 2023 behandlet domstolen saker om vilkårlig fengsling og brudd på ytringsfriheten i Mali og Den demokratiske republikken Kongo. I begge saker slo domstolen fast at landene hadde brutt menneskerettighetene.
Flere store medlemsland i AU, som Egypt, Etiopia og Algerie, har aldri ratifisert avtalen. Flere land har begrunnet dette med hensynet til nasjonal suverenitet og motstand mot at en overnasjonal domstol skal kunne overprøve nasjonale avgjørelser. Selv om domstolen har møtt politisk motstand fra enkelte land, fungere den i dag som en av de viktigste rettsinstansene på det afrikanske kontinentet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.